Hogst: Her er far og sønn ute og hogger fåretrær. I bakgrunnen ser vi gardstunet. (F.v.) Ola S. Hagalid og Jone Hagalid. Foto: Hanne Sundbø
Bøndene på Hagalid opererer i lange sykluser. Skogdriften står i sterk kontrast til det moderne, hastige samfunnet.
Jofrid Åsland
Veien slynger seg oppover fjellsida fra fjorden med en stigning på godt over 300 meter. Til tross for det ulendte terrenget finner mange veien til Hagalid. Bondevennen har også vært her før. Den gang for å portrettere Hanne Sundbø som nylig hadde startet galleri på garden i Hjelmeland i Rogaland.
– For oss er det ikke noe spesielt ved å bo her. Vi livnærer oss av garden, og trives veldig godt med å bo her, sier ekteparet.
Hanne og Jone har invitert journalisten på kaffe i det gamle Sofiehuset på garden, som er restaurert og brukes til galleri og møtelokale. Her kan gjestene nyte både kunst og mat.
– Det var Hanne som fant på at vi skulle ha galleri her, sier Jone.
Han er født og oppvokst på Hagalid. Garden fikk strøm og vei først i 1960. Jone er 13. generasjon som driver jorda og skogene, men det var ikke selvsagt at ekteparet skulle etablere seg her, tilbake i 1990.
Juletre og skogbruk
Det er 60 daa juletre av typen fjelledelgran på garden. Jone ivrer for juletreproduksjon og har blant annet vært med i et prosjekt som heter «Fjordtree». Målet er at «Fjordtree» skal bli en merkevare i Europa.
– Jeg mener skogen er en viktig del av klimadebatten i landbruket, og bør absolutt tas med når klimaregnskapet på hvert enkelt gardsbruk skal settes opp, sier Jone.
Han refererer til en tidligere artikkel i Bondevennen om prosjektet «Klimasmart landbruk». Skogbruk er ikke tatt med i regnestykket i prosjektet Klimasmart landbruk.
– Skogen bruker CO2 i veksten, og norsk gran binder mest CO2. Det vil slå positivt ut på garden sitt klimaregnskap, påpeker Jone.
Han undrer seg over at skogbruket ikke blir trukket mer fram i debatten om jordbrukets klimaavtrykk, og nevner gode tiltak som pilotprosjektet «Klimaskog». Rogaland er, sammen med Nordland og Nord-Trøndelag, deltakerfylke i den nasjonale treårige pilotfasen «planting av skog på nye areal som klimatiltak». Satsinga er et resultat av Stortinget sitt klimaforlik i 2012.
– Vi må gjøre noe med den delen vi kan gjøre noe med selv, slår Jone fast.
Han ser på klimaendringer som et vannglass, der det er den siste dråpen som gjør at det renner over og blir krise. Skogbruket kan bidra til at den siste dråpen ikke drypper i glasset, mener bonden.
– Jeg tror klimarådgiving i landbruket kan øke bonden sin status. Blir skogbruket tatt med i regnskapet vil vi bønder kunne vise at vi bidrar positivt, sier Jone.
Eldhuset: Jone Hagalid og Hanne Sundbø står i døra på eldhuset. Her stiller de ut og selger kunst i keramikk og glass.
Lønn fra bestefar
– Det er svært gode forhold for skogbruk her i Hjelmeland, og skogen kan bli hogstmoden på 50-70 år. Det kan de se langt etter i andre deler av landet, sier Jone.
Han har fått utarbeida en egen detaljert skogbruksplan for garden, som til sammen har 2 400 daa med skog utenom juletrea. I 2016 tok de ut 3 000 kubikkmeter skog på Hagalid.
– Vi er plikta til å plante inn nye trær innen det har gått to til tre år. Det skal vi gjøre, men det er langt fra alle bønder som praktiserer dette, sier bonden.
Han vet at det er en stor investering å starte opp med skogbruk, men når skogen er kommet i produksjon er økonomien i balanse. Selv høster han frukter fra skogen bestefaren hans planta før krigen. Skogen rundt gården får også Hanne til å reflektere.
– Tempoet i samfunnet er stadig høyere. Færre og færre verdsetter lange linjer. Skogbruk er en svært langsiktig produksjon. Jeg kan ikke ta en «selfi» med skogen hver dag for å vise hvor mye jeg har produsert, sier Hanne.
Flytter hus
Jone og Hanne møtte hverandre på Ås, da de studerte. Han er sivilagronom og hun er landskapsarkitekt. De har bodd i Ås, Trondheim, Stavanger, i byggefelt på Hjelmeland og på Hagalid. Ekteparet vet hva det urbane livet innebærer. I dag setter Hanne pris på å forvalte kulturarven på garden, og har vist dette gjennom arbeidet med å starte egen bedrift, restaurering og ny drift i gamle hus på garden. Hanne var klar over at fem til sju år av livet hennes ville dreie seg om istandsetting og påbygg av «Sofiehuset», og om å få i gang galleridrift og nytt liv i ubrukte hus. Sofiehuset ble flytta ved hjelp av kranbil i 2013, slik at det ble bedre plass i tunet.
– Dersom jeg skal se tilbake på arbeidslivet mitt, kan jeg si at jeg i alle fall fikk stoppa forfall og flytta det huset, sier Hanne, med glimt i øyet.
– Jeg vil heller ha det ettermælet, enn et om at jeg var flink til å flytte papirer på et kontor.
Sofiehuset: Her er det gamle huset som har blitt flytta og satt i stand til møtelokale, matservering og kunstutstilling.
Et valg for livet
I 1991 flytta den vesle familien på tre, Hanne, Jone og Ola, til Hagalid, der foreldrene til Jone bodde og dreiv garden. Familien ble etter hvert utvida med enda et barn. I 1991 var det melkeproduksjon på garden, og Jone var sikker på at han skulle være melkebonde resten av sitt yrkesaktive liv. Ekteparet overtok gården i 1996.
Før de overtok hadde Jone jobb i Rogaland Bondelag, fylkesmannen og kommunen og Hanne blant annet som plankonsulent i kommunen. Hanne har alltid hatt 100 prosent arbeid utenom gården inntil hun starta egen bedrift i 2013.
– Det kunne vært veldig lett å bare fortsatt slik, men dersom jeg skulle bo her i Hjelmeland ville jeg ikke bo i byggefelt, sier Hanne.
– Det ville blitt for kjedelig, konkluderer ekteparet.
Sammen har de opplevd mye og drevet næringsutvikling rett utenfor stuedøra. De har bygd løsdriftfjøs sammen med en nabo, startet galleri, restaurert hus, hatt ulike verv i lag og bedrifter, og sist, men ikke minst, har de drevet kulturlandskapet.
Hanne og Jone ser ikke på seg selv som spesielle eller ekstra tøffe selv om de ikke har telefondekning i hele huset. I dag har Hanne 50 prosent jobb utenom gården i samferdselsselskapet «Fjordvegen Rute 13». Hun har oppgaver innen samferdsel- og reiseruteutvikling for hele området knytta til Rv13, og er avhengig av internett og telefon for å ha hjemmekontor. Det samme behovet gjelder for galleriet og matserveringen. «Kontorlandskapet» strekker seg derfor fra kontoret som Jone og Hanne deler via vaskerommet og helt ut i tunet. Der er det nemlig best mobildekning.
Næring og idyll
I dag har ekteparet 75 vinterfôra sauer i tillegg til galleri, juletrær og skog.
– Ville dere gjort de samme valgene en gang til?
– Samfunnet har jo endra seg drastisk på den tiden vi har vært bønder, men jeg ville valgt det samme, ja, sier Jone.
– Alt har jo ikke gått slik vi hadde tenkt. Vi hadde for eksempel trodd at rammene rundt landbruket skulle være mer forutsigbare, legger Hanne til.
Hun forklarer at kravet til effektivitet, driftsapparat og teknologi gjør det umulig å drive for eksempel melkeproduksjon på et bruk som Hagalid. Hun snur seg mot mannen:
– Vi kunne gått mange veier, du og jeg. Vi har prøvd mange slags jobber og bodd i rekkehus, blokk og byggefelt. Det var greit, det også. Mye er hva du gjør det til.
– Vi bor her for å leve av det. Dette er næring, ikke bare idyll. Men det er kort vei til gode kvaliteter i det lille som måtte være igjen av fritid. Her kan vi bare spenne på oss fjellsko og gå tur direkte fra døra, sier Hanne.
Sau i landskapet: De 75 sauene er viktige for å pleie landskapet på Hagalid.
Framtida på Hagalid
Det er ikke avgjort om neste generasjon vil overta gården på Hagalid. Sønnen Ola er aktivt med i juletreproduksjonen og arbeider for Stangeland Maskin. Dattera Birgit har tatt master i skogbruk og arbeider i Skogfrøverket på Ås. Et samfunn preget av sentralisering, effektivisering og markedskrefter kan av og til få Jone og Hanne til å kjenne seg som en utgiftspost. Som da telefonlinja til den flittig brukte fasttelefonen datt ned, og Telenor ville fjerne hele linja.
– Det er viktig at landbruket og skogbruket får dokumentert samfunnsnytten av å ha gårdsbruk også i utkantene. Alle deler av landbruket burde stå sammen og bygge allianser til andre næringer, sier Hanne.
– Jeg håper noen vil overta her. I mellomtiden holder vi på med det vi har lyst til så lenge det går, konstaterer Jone, før han og Hanne går foran ut i til eldhus og sauehus for å vise fram mer av drifta på garden.
