Variert sortiment: Rørosmeieriet bidrar til å mette etterspørselen etter økologiske produkt, samtidig som meieriprodukt basert på tradisjoner fra Røros-traktene blir tilgjengelig i hele landet. (Foto: Rørosmeieriet)

Mens markedsregulator melder om nedgang i salg, viser lille, økologiske Rørosmeieriet til eksplosiv vekst.

Jane Brit Sande

Øko-bønder i Røros-traktene, med fire som brant for meierihåndverk i spissen, var alt som skulle til. I 2001 ble Rørosmeieriet etablert, som en redningsaksjon da Tine ville legge ned driften på Tine Midt-Norge på Røros. I dag har det lille meieriet en sterk plass i markedet, og en solid økning i omsetningen. Hvorfor og hvordan får de dette til?

Vill vekst

Fra 2006 til 2016 økte omsetningen til Rørosmeieriet fra 13,4 millioner kroner til 132 millioner kroner. Mens Tine på sin side melder om svekket salg av søtmelk, opplever Rørosmeieriet det stikk motsatte.
– Men vi tenker ikke at vi vinner andeler i et synkende marked. Økologiske varer er et marked i vekst, og konkurransen er tøff. Vi tror hele den norske meieribransjen sliter, og ikke bare Tine. Men Tine er den største aktøren, og får den store smellen. Norske meieri har ikke vært gode nok på produktutvikling. Salget av norsk søtmelk synker, og importen av meieriprodukt stiger, sier Gunhild Sun Bellsli, salgs- og markedssjef på Rørosmeieriet.
– På hvilken måte skiller Rørosmeieriet seg ut fra Tine?
– Vi streber etter en skånsom behandling av råvaren. Dette gir forhåpentligvis en bedre produktkvalitet og en annen smaksopplevelse. I tillegg bidrar vi til et mangfold i meierihyllene, og både markedet og kundene var modne for dette da vi kom i butikkene, sier Bellsli.

Tett på produksjonen: Gunhild Sun Bellsli og Trond Vilhem Lund er tett på produksjonen i Rørosmeieriet. Lokalene er for små, og arbeidet med å utvide fasilitetene skal være ferdig i 2019.

Tørr å satse

Fra å være et meieri som kjempet for å overleve, har Rørosmeieriet i dag produkt som er etterspurt over hele landet.
– Vi har pågangsmot til det, sier Trond Vilhelm Lund, meieribestyrer.
I den spede starten var det Tjukkmjølk, Skjørost og Rømme som fristet ganen til den norske forbrukeren. Smørproduksjonen startet i 2002. Det første året ble det produsert snaut tre tonn smør. I 2014, det året smøret fra Rørosmeieriet vant prisen for beste norske meieriprodukt i Det Norske Måltid, ble det produsert 130 tonn smør.
– Vi havnet etter hvert i en situasjon der vi trengte å øke produksjonen av magre meieriprodukt, for å dekke underskuddet av rømme til smør. Leieproduksjonen for Coop sin økologiske linje Änglamark er et ledd i dette, forklarer Lund.
I 2018 vil det bli fremmet forslag om at Rørosmeieriet skal knytte til seg egne produsenter fra Røros.
– Dette handler om at vi vil sikre oss mer øko-melk fra nærområdet, og den kvaliteten vi ønsker på råvaren, sier Lund.

Melk fra Tine Råvare

Hovedråvaren hos Rørosmeieriet er norsk økologisk melk. Men er det det økologiske, eller Røros-produktet forbrukeren vil ha?
– Vi tror det er en kombinasjon av dette. Folk tar valgene sine basert på hva de opplever. Det kjennes trygt å velge varen, og det kjennes på smaken når råvarene er behandlet annerledes, sier Bellsli.
– Hos oss har kvalitet alltid vært det viktigste, så har økologisk vært en bonus, sier Lund.
I dag leverer Tine Råvare øko-melk fra Østlandet og Trøndelag til Rørosmeieriet. Lund er fast bestemt på at de ikke ønsker melk fra andre områder.
– Vi vil at melka skal ha kortest mulig reise. Det handler om både kostnad og etikk. Det er ikke ønskelig for oss å ta imot melk som har hatt lengre reisevei. Per i dag foredler vi tre ganger så mye øko-melk, enn det som blir produsert i Røros-traktene, sier han.

Kampen mot importen

Importerte meierivarer tar stadig større plass i butikkhyllene, til fortvilelse for de norske aktørene.
– Rørosmeieriet har en rolle som et importvern. Hadde ikke vi fått plassen vår i markedet, hadde denne etterspørselen blitt dekket av import, sier Lund.
Det er lite som tyder på at importen av meierivarer blir mindre. Lund mener bransjen selv må ta grep for å få sin plass.
– Vi må være i forkant, og ta plassen i markedet før importvarene er på banen. Salget av norsk produksjon må opp. Jeg håper at meieriaktørene i Norge, og ikke bare melkebonden nå tar støyten for den frafallende eksporten, sier Lund med henvisning til eksportstøtten til Jarlsberg, som fases ut fram mot 2020.
– Jeg tror vi med fordel kunne eksportert mer, sier han.
Rørosmeieriet har tatt sjanser. En av de nyere satsingene er produktet Gårdsmjølk, en økologisk ikke-homogenisert melk basert på råvarer fra Røros-traktene.
– Vi hadde lave forventninger i volum til hvordan dette produktet ville imøtegå våre kunder. Uten homogenisering dannes det fettklumper i melka, men dette ser ut til å bli godtatt av forbrukerne. Melka er et nisjeprodukt, og det viser seg at forbrukerne ønsker noe utenom det ensartede. Salget er fire ganger bedre enn hva vi turte håpe på, sier Bellsli.

Den bevisste forbrukeren

Varene fra Rørosmeieriet koster litt mer enn de andre meierivarene i butikkene. Den økende omsettingen er et tegn på at pris ikke lenger er det mest avgjørende for en del av forbrukerne. Rørosmeieriets målgruppe er folk som er opptatt av mat og matkvalitet.
– Vi ser at forbrukerne er villige til å betale, og at det ikke er avhengig av personøkonomi, sier Lund.
Det er lett å anta at det er kjøpesterke, etablerte voksne som velger produktene fra Rørosmeieriet. Lund og Bellsli deler ikke samme oppfatning.
– Vi ser at vi når en yngre kjøpergruppe. Jeg tror den unge generasjonen føler et sterkt ansvar, er svært opptatte av hva som skjer i samfunnet rundt oss, og i verden. De er mer bevisste enn forventet, noe vi tar på alvor, sier Lund.

Med inn i fremtiden

Høsten 2015 etablerte Rørosmeieriet seg med produksjonsavdeling i Tolga næringspark, i det tidligere Tine Meieriet Tolga. De er nå etablert to steder, på Tolga og på Røros. På Tolga tappes melk i kartong. Tidligere i høst startet arbeidet med å utvide fasilitetene på Røros. Produksjonshall, kjøle og kontorbygg får større areal. Utbyggingen skal være ferdig i 2019. I tillegg skal det lages et opplevelsesmeieri som skal stå klart i løpet av 2020.
– Tanken er at dette skal fungere som et aktivt museum, rettet mot barnehage- og skolebarn. Det vil være aktiviteter knyttet til lukt og smak på melk, og det vil være mulig å se inn i hele produksjonslokalet. Hensikten vår med dette er å lære bort at melka er en råvare, og mye mer enn den som er i kartongen. Målet vårt er å sende folk ut herifra med en økt forståelse av matproduksjon, sier Bellsli.
Rørosmeieriet har klare mål for fremtiden. Fram til 2020 skal selskapet vokse med 20 prosent hvert år.
– Vi skal være Norges fremste økomeieri. Det er noe å strekke seg etter, sier Lund.

Share This