Ettertraktede: Interessen for jerseykviger- og kyr er stigende, og genene fra de norske dyrene er ettertraktede. Foto: Liv Kristin Sola

Gener fra norske jerseykyr er ettertraktet, og blir snart tilgjengelig for det europeiske avlssamarbeidet.

Jane Brit Sande

– De samme oksene er brukt i Norge og Danmark de siste 20 årene. Besetningene i Norge er små sammenlignet med ellers i Europa, men dyrene har høy avlsverdi, sier Peter Larson, sekretær i Europeisk Jersey og avlsleder i Viking Genetics.

Håper på europeisk samarbeid

Peter Larson er på Jæren sammen med et titalls andre Jersey-bønder, i anledning den årlige samlingen for Europeisk Jersey.
– Vi håper dette årlige forumet fører til et godt samarbeid. Vi er blitt enige om hjemmelekse til neste år, når forumet skal være i Albania. Alle delegasjonene skal beskrive sine avlsmål. Poenget med dette er å se hvor enige eller uenige vi er, forteller Larson.
I Europa er det 200 000 kyr av jerseyrasen, noe Larson mener er et godt grunnlag for avlsframgang.
– På samlingen neste år håper vi å få til en diskusjon på hvordan vi kan få prosedyrene rundt genomisk testing til å fungere like godt i alle landene. I flere land har de ingen måling av avlsverdi på kyr, og en genomisk test gjør at en lettere kan velge ut hvilke mordyr som skal være med videre.

Går for jersey: Peter Larson, sekretær i Europeisk Jersey og avlsleder i Viking Genetics.

Ettertraktet melkeku

– Jerseykyrne er ikke kjent for veldig høy ytelse, men de fleste meierier betaler for fett- og proteininnhold i tillegg til liter melk. I sum kommer ikke melkeprodusentene med jerseybesetninger dårligere ut enn andre, understreker Larson.
Kjøttproduksjonen på rasen er veldig lav, noe som fører til at oksekalvene får veldig liten verdi.
– Jersey er en melkerase, det er ingen tvil om det. Det blir nyttet mye kjønnsseparert sæd i jerseybesetninger for å unngå oksene. Det er stor etterpørsel etter jerseykviger i både Danmark og Norge.

Miljøku

Det er en økende interesse for jerseykviger og –kyr, noe Larson mener blant annet skyldes strengere miljørestriksjoner.
– En liten jerseyku er mer miljøeffektiv enn en større ku. Dette er på grunn av størrelsen på dyret i forhold til metan- og CO2-utslipp og antall liter melk og kilo kjøtt som blir produsert per dyr. Det samme gjelder fosfor- og nitrogenutslipp fra de små jerseykyrne. Jeg tror ikke dette vil føre til at jerseykuen «tar over», men jeg tror dette vil føre til flere jerseykyr i Europa, sier Larson.

Fordel for flere

Melken fra jerseykyrne har et høyt innhold av kappa-kasein type B og høy frekvens av beta-kaseinet A2. Larson forteller at det i Danmark er økende bevissthet rundt næringsinnholdet i melk. Interessen for jerseymelken har bakgrunn i at melkeproteinet er annerledes, og påstander om at det kan ha innflytelse på utvikling av diabetes og være bedre for mennesker som ikke tåler melk så godt.
– Men dette er ikke bevist, påpeker Larson.
– Et meieri i Danmark fører spesialmelk med A2 beta-kasein, melk kun fra jersey. Det er bare to gårdsbruk i Danmark, med 500 kyr totalt, som leverer til dette meieriet. Selv tror jeg denne melken er et produkt for spesialbutikker og storbyene.
Det høye innholdet av kappa-kasein type B er en fordel i osteproduksjonen, da det blir flere kilo ost per 100 liter melk sammenlignet med melken fra andre raser.
– En av deltakerne her på forumet meddelte at hun får 15 kilo ost per 100 liter melk, mot det vanlige som er 10 kilo ost på samme mengde melk, sier Larson.

Stikkord denne saka: , ,
Share This