Eksempler på spredningsveier for antibiotikaresistente bakterier. Ill: Brace AS/Monica A. Widing ©Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Utenlandsreiser, spesielt helsebehandling i utlandet, øker risikoen for å bli smittet av bakterier som er resistente mot antibiotika.

Liv Kristin Sola

Om antibiotika ikke lenger fungerer, kan sykdommer vi regner som helt ufarlige, bli livstruende. I perioden 2006 til 2016 blei det registrert 58 dødsfall i Norge knyttet til antibiotikaresistens. I EU registreres det 25.000 dødsfall årlig, ifølge Europakommisjonen. På verdensbasis regner en med at tallet er rundt 700.000 dødsfall per år. Problemet er størst i Asia og Afrika, og mørketalla er store. EUs helsekommissær, Vytenis Andriukaitis, har omtalt situasjonen som en stille tsunami og en av de største truslene vi står overfor. Uten effektive tiltak vil antibiotikaresistens være den hyppigste dødsårsaken i verden i 2050. Det kan ramme så mange som ti millioner mennesker per år.

Færre typer antibiotika

Petter Elstrøm, forsker ved avdeling for Resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet, forteller at det på 1900-tallet fremdeles blei utvikla nye typer antibiotika. Den produksjonen har stoppet opp. Nå er vi i en situasjon hvor stadig flere sykdomsfremkallende bakterier utvikler resistens mot de antibiotikatypene vi har igjen, uten at det blir utviklet nye typer.
For den friske del av befolkningen er det ingen stor trussel. Problemene oppstår når smitten kommer inn og etablerer seg på helseinstitusjonene våre.
– I tillegg til MRSA har vi andre bakterier som lett gir sykdom og hvor resistens hemmer effektiv behandling. Vi ser ikke så mye til dette hos oss, men problemet ligger latent der ute i verden, som resistent tuberkulose for eksempel, sier Elstrøm.

Importerer smitte

Det vi ser av resistens i Norge, er ofte knytta til smitte fra utlandet. Vi kan lett bli smitta av personer og dyr når vi er på reise. Utenlandsk arbeidskraft i Norge representerer også en stor risiko.
– Vi drar smitte med oss hjem, og smitter først og fremst dem vi bor sammen med. De aller fleste friske mennesker som blir smitta av antibiotikaresistente bakterier, blir ikke syke. Som regel er man kvitt smitten etter noen uker eller måneder. Men som bærere kan vi overføre smitte til andre, som kan bli syke, sier Elstrøm.
Omfanget av antibiotikaresistente bakterier her til lands, henger sammen med graden av forekomster utenfor Norge. Likevel ser Elstrøm få grunner til å begrense utenlandsreisene, men mener at vi må ta forhåndsregler.
– De vanlige reiserådene gjelder, god hygiene og håndhygiene spesielt. Unngå å bli syk og unngå ulykker. Det handler mye om atferd. Havner du på sykehus i visse land, er du absolutt utsatt for å bli smittet av antibiotikaresistente bakterier.

Helsebehandling i utlandet

– Billig tannhelsebehandling i utlandet vil jeg sterkt fraråde, sier Elstrøm.
Han ber oss om å unngå selvmedisinering og unngå å kjøpe antibiotika uten anvisning fra lege.
– Det er ingen tvil om at dersom vi tar tannbehandling eller annen helsebehandling i andre land, i hvert fall utenfor Norden, utsetter vi oss for stor risiko for å få med oss smitte og bli bærere av resistente bakterier.
– Den største risikoen ligger i å spre smitte videre til mer sårbare grupper, men friske mennesker kan også bli rammet av sykdom eller utsettes for ulykker og havne på sykehus, advarer Elstrøm.

Share This