Søk erstatning i tide

Våte tider er travle tider, også hos forsikringsselskapene og de statlige erstatningsordningene.

Jane Brit Sande

Forrige mandag våknet Sørlandet opp til uvanlig store vannmengder. Store vassdrag som Otraelva og Tovdalselva gikk langt utover sine normale elvebredder. Også Sør-Rogaland er rammet av enorme vannmengder. Noen skader blir dekket av privat forsikring, andre kan gå inn under Statens naturskadeordning (se egen boks) eller Forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.
– De fleste tenker på forsikringen når noe skjer. Vi vil bli involvert så tidlig som mulig, for å gi god rådgiving og for å sikre en smidig prosess, sier Svein Atle Steinbru, leder for bedrift og landbruk Sør-Vestlandet i Gjensidige forsikring.
Dersom det er nødvendig at takstfolk blir involvert, ønsker forsikringsselskapet å få disse på banen så snart som råd.

Flest meldinger fra Vest-Agder

– Så langt har vi fått inn melding om 600 skader fra hele landet i år, relatert til uvær, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige.
– Primært er dette skader tilknyttet flommen i Sør-Norge. Isolert sett er det flest skademeldinger fra Vest-Agder. 80 prosent av meldingene går på privatforsikring, de resterende 20 prosentene på næringsforsikring. Så langt har vi satt til side 45 millioner kroner for å dekke inn skader etter flommen i Sør-Norge, sier han.
Voll forteller at det i Gjensidige er kommet inn få meldinger om skader på landbrukseiendom relatert til flommen. Skader på for eksempel eng, avling, vei og bro dekkes ikke av privat forsikring, men går i tilfelle inn under statlige erstatningsordninger.
– Skaden er like fullt skjedd, samme hvilken ordning det gå runder, og det er fælt for de som er rammet. Flere opplever nå og se hjemmene sine totalt ødelagt av vannmassene. Heldigvis har det ikke kommet inn meldinger om personskader, og materielle ting kan erstattes, sier Voll.

Økning i skademeldinger

Gjensidige merker hyppigere skader etter herjinger fra naturens side.
– Været blir villere og villere, vi ser mer ekstremvær. Det er klart det er en utfordring, sier Voll.
– Men det er for tidlig å si noe om en eventuell påvirkning på forsikringspremie. For bare noen få år siden var vintrene plutselig mye kaldere enn normalt, og det kom skader som følge av det. Men de seneste årene har vintrene vært veldig milde igjen. På sikt vil værendringene ha mye å bety for forsikringsselskapene, kommunene og folkene som bor i de utsatte områdene.
– Det er store forskjeller. Noen steder opplever de flom fra vassdragene nærmest årlig, mens andre, slik som på store deler av Sørlandet i år, opplever dette for første gang på 100 år, sier Voll.
Han mener det blir stadig viktigere å ta hensyn til hvordan ekstremvær kan påvirke nybygg, enten det er bolig eller driftsbygning.
– Flere kommuner vurderer dette allerede, når byggesøknadene kommer inn, og flere kommuner vil følge etter, sier han.

Erstatning ved klimabetingede skader

I følge Forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon, kan produsenter som mottar produksjonstilskudd søke om erstatning ved avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold. Søknadsfristen er 31. oktober. Ordningen omfatter produksjon av grovfôr, korn, poteter, frukt og bær, grønnsaker og honning.
– Vi ønsker at bønder som har mistanke om at de kan være rammet av avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold, melder fra til kommunene så fort som mulig, sier Else Fredheim Hodne, rådgiver på landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland.
– Det er viktig at søknaden kommer innen fristen, så kan dokumentasjonen komme så snart den foreligger. Noen produsenter har nok ikke dokumentasjonen klar før rundt nyttår, men så lenge søknaden er levert innen fristen kan dokumentasjonen komme da.
Søknaden leveres digitalt eller på papir til kommunen, som så går gjennom søknaden før den attesteres og sendes til behandling hos Fylkesmannen. Kommunen tilrår eller tilrår ikke erstatningsutbetaling. Fylkesmannen fatter vedtak på søknaden.
– Kommunene er pliktet til å kontrollere minimum ti prosent av arealet det er kommet inn søknad for. Noen kommuner har avtale med Norsk Landbruksrådgiving om slike kontroller, men da er det kommunen som tar kontakt med dem, og ikke bonden, sier landbruksdirektør Geir Skadberg.
En kontroll er den beste formen for dokumentasjon. Dersom kommunen ikke utfører feltkontroll, må bonden selv sørge for dokumentasjon, som for eksempel bilder.

Forenklet beregning av erstatning

I 2015 kom en ny forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon. Med unntak av frukt og bær, er dette nå en mengdeordning for alle produksjoner. Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost. Det er utarbeidet standardsatser for erstatning ved avlingssvikt, fordelt på vekstgrupper inn under de forskjellige produksjonene som er del av ordningen. Normavlinger for grovfôr er i fôrenheter per dekar (FEm/daa), og alle kommunene i Norge er delt inn i fem normavlingsgrupper. For eksempel er normavlingene for fulldyrket eng til slått og beite mellom 310 og 700 FEm/daa. Overlagra fôr eller fôrkjøp som er på lager på oppmålingsdato, skal ikke være med i oppmålt fôrlager, men skal oppgis i søknaden og dokumenteres. Tall på dyr og dager ved beiting og fôring av fulldyrka og overflatedyrka eng skal også oppgis i søknaden. Innmarks- og utmarksbeite skal holdes utenom erstatningsordningen.
– Det er lagt inn en egenrisiko på 30 prosent avlingssvikt. Bonden bør, i samråd med kommunen, vurdere om det i det hele tatt er noe poeng i å søke om erstatningen. Er avlingstapet under 30 prosent, vil det ikke bli utbetalt noen erstatning, sier rådgiver Birger Aasland, hos Fylkesmannen i Rogaland.
Skadeårets avling for grovfôr er basert på oppmålt grovfôrlager og fôropptak ved beiting/fôring på fulldyrka og overflatedyrka areal. Eventuelt salg av grovfôr kommer i tillegg. Potet- og grønnsaksprodusenter kan oppleve å havne i den situasjonen at de ikke får høstet inn avling i det hele tatt.
– I slike tilfeller må kommunen involveres så tidlig som råd, og så må dette vurderes videre. Igjen, så lenge søknaden er sendt inn innen fristen, kan dokumentasjonen komme etter hvert, sier Fredheim Hodne.

Naturskadeordningen

Fra 1. januar 2017 ble en ny lov om erstatninger for naturskader gjort gjeldende. Den nye loven innebærer at Landbruksdirektoratet har hele ansvaret for saksbehandling og erstatningsutmåling. Det såkalte Lennsmannsskjønnet er tatt bort. Den nye ordningen medfører digital søknad i nytt elektronisk system, og at søker selv dokumenterer skaden med bilder, kart og kostnader til gjenoppretting.

Når skaden er skjedd:

• Dokumenter skaden så raskt som mulig. Ta bilder av skaden.
• Dokumenter kostanden ved å sette opp eiendommen i samme stand som før skaden oppstod
• Fyll ut det digitale søknadsskjemaet på www.naturskadeordningen.no.

Fristen for å søke, er innen tre måneder etter skaden oppstod. Saken behandles av Landbruksdirektoratet, som regel innen tre måneder. Vedtatt erstatning utbetales når direktoratet har fått dokumentasjon på at skaden er gjenopprettet. Forvaltningslovens bestemmelser om opplysningsrett og klagerett gjelder.

Ordningen kan dekke:

• Skader som er direkte forårsaket av naturulykker som flom, stormflo og skred
• Skader på eiendom og eiendeler som ikke kan dekkes via alminnelig forsikring
• Gjenopprettelser av skader – ikke forbedring av standard eller sikring mot nye skader.

Alle private eiere kan søke naturskadeerstatning, samt personer med leiejord, veilag og foreninger, tomtefestere og andre rettighetshavere.

Kilde: Landbruksdirektoratet/www.naturskadeordningen.no