Vil ha voks: Kristin Slyngstad, daglig leder i Honningcentralen og selv birøkter, trenger ren voks til rammene sine, som så skal plasseres i bikubene. Foto: Honningcentralen

Tallet på nye birøktere har økt så kraftig at Honningcentralen sliter med å skaffe nok norsk bivoks før kommende sesong. Botemiddelet er voks fra Afrika.

Bothild Å. Nordsletten

– Det gledelig at vi har fått en kraftig økning i tallet på nye birøktere i Norge. Vi har gått fra ca. 2500 røktere til over 4000 på tre år, sier Kristin Slyngstad, daglig leder i Honningcentralen.
– Men, da trenger vi voks!

Slyngstad forklarer at nye, så vel som etablerte birøktere, trenger voks til rammene som biene skal bygge ut og fylle med honning i sesongen som kommer (se bilde under). Men når birøkting på kort tid har blitt såpass populært, sliter Honningcentralen (HC) med å skaffe nok norsk voks til alle. I forrige uke sendte samvirket en e-post til alle andelseiere der det framgår at lagrene snart er tomme. Røkterne bes «innstendig» om å levere inn all voks de måtte ha på lager.

Full aktivitet: De heksagonformede vokscellene fyller biene etter hvert med yngel (som her), eller honning. Foto: Honningcentralen

Byggemateriale for vårt minste husdyr

– Om du er ny og skal satse, må du kjøpe voks. Den er det de etablerte birøkterne som må levere. I tillegg til nye birøktere, satser også mange av de etablerte videre. De lager avleggere fra eksisterende kuber, og trenger da mer voks, de også, sier Slyngstad.

Voksen smelter HC om til tynne flak som siden blir preget dem med det karakteristiske heksagonmønsteret, som røkterne så plasserer som nytt byggemateriale til biene i kubene, (se bilde under).

Rent byggemateriale: Biene må ha voks som byggemateriale i kubene. Norsk bivoks er ren takket være liten bruk av sprøytemidler og antibiotika i landbruket. Foto: Honningcentralen

Skummel import

Det er ikke ulovlig å importere voks fra utlandet, en mulighet flere birøktere benytter seg av, men Slyngstad understreker behovet for mer av den renere norske voksen.

– Folk skaffer voks fra Sverige og Danmark. Det er ikke ulovlig, men alle har ikke analyseprøver av voksen de kjøper. I de verste tilfellene er utenlandsk voks blandet med parafin eller rester av plantevernmidler og antibiotika. Biene kan reagere på dette og ikke bygge ut rammene i kubene. Den utenlandske voksen blander seg med den norske, som så blir levert til oss, og kommer inn i systemet. Norges Birøkterlag (NB) og HC prøver å få færrest mulig norske røktere til å kjøpe voks fra utlandet, for vi vet hvor vanskelig det er å finne ren vare.

Dårlig voks resirkuleres i kubene, og er derfor vanskelig å bli kvitt.

– Dersom åkrene blir sprøytet mye, får biene sprøytemidlene med inn i voksen. Vi har sikkert analysert 15 parti med voks fra Ukraina, Polen, Danmark og andre land. De inneholder for store mengder antibiotika og reststoffer, som ikke er tillatt i Norge, sier Slyngstad.

Ren voks = rent landbruk

Hun roser norsk landbruk for kvaliteten på voksen.

– Norsk voks er i verdensklasse, uten reststoffer av antibiotika eller sprøytemiddel. Når vi har så ren bivoks i Norge er det et kjempekompliment til norsk landbruk. Den viser at landbruket vårt er blant det reneste i verden, også sammenlignet med andre europeiske land, fordi vi har strenge restriksjoner for blant annet bruk av sprøytemiddel og antibiotika

Langreist nødløsning

Likevel, grunnet den akutte mangelen på norsk vare, ser HC seg nå nødt til å lete langt utenfor landegrensene for å sikre seg en voks, før biene igjen tar til vingene. HC ønsker heller at de importerer god voks, enn at birøkterene kjøper voks fra utlandet uten at de vet nøyaktig hva denne inneholder.

– Vi har funnet og reservert et kjempefint parti økologisk voks fra Afrika. Der blir det ikke brukt mye sprøytemidler, og Afrika er ett av de stedene vi finner renest voks, sier Slyngstad.

Hun nevner Etiopia, Tanzania, Zambia, Kamerun, som eksempel på afrikanske land med betydelig birøkt.

– Vi vil analysere partiet på nytt når det ankommer, før vi preger det og tilbyr det for salg. Tiden fram til neste sesong begynner å bli knapp, men jeg håper vi rekker å få inn denne voksen. Dette partiet er ment som et nødlager i tilfelle vi ikke får inn nok norsk voks, men vi vil alltid prioritere arbeidet med å få inn nok norsk.

Travle røktere

– Mange røktere har mer voks enn de selv trenger. Hvorfor sender de den bare ikke inn?

– I sesongen er de større røkterne fullt opptatt med sommertrekket, lyngtrekket, (biene sine ulike «beite»-tider – og steder, red.anm.) innfôring for vinteren, samt slynging av honningen. Noen holder på helt fram til jul. På vinteren er det tid for å forberede utstyret til neste sesong. Arbeid med voks foregår ofte utendørs, og det er ikke trivelig å stå ute i 15 minusgrader. Mange venter gjerne derfor til mars-april med dette arbeidet. Samtidig vet mange at det er underskudd på voks, og de vil kjøpe tidlig, for å lage til nye rammer til neste sesong. Før de har levert inn sin egen voks, sier Slyngstad.

Blokkvoks: Honningcentralen (HC) oppfordrer birøktere om å smelte om all voksen de har på lager, og sende den inn i blokker. Foto: Honningcentralen

Har ikke eget utstyr

Selv har hun røktet egne bier i to år. I likhet med mange ferskinger i bransjen har hun ikke eget utstyr til vokssmelting. Derfor gir hun voksen sin gratis til en erfaren birøkter. Han får 85 kroner pluss moms per kilo omsmeltet voks han leverer til HC. Vokssmelting er arbeidskrevende.

– Vil du oppfordre andre uten smelteutstyr til å gjøre som deg?
– Absolutt. Få tak i all voks på lager, smelt om rammene, slik at vi får inn voksen tidlig i år, sier Slyngstad.

– Kan voksmangelen påvirke honningproduksjonen i kommende sesong?

– Vi håper og tror at den ikke vil det, for det er jo voks å få tak i, sier Slyngstad.

 

Stikkord denne saka: ,
Share This