Her var det virkelig den store smellen. Meteoritten antas å ha vært 200-300 meter i diameter og gikk inn med en hastighet på 25 kilometer i sekundet, og med en kraft tilsvarende tusener av atombomber. Bombekrateret som oppsto er fem kilometer vidt.
Det er bilvei helt inn i senteret av krateret. Her er det lagt til rette for at du og jeg skal få opplevelser av de sjeldne. Dette er naturfag på sitt beste. I et bygg som rommer informasjonssenter og kafeteria, er det utstilling med plansjer, kart og gjenstander. Disse forteller om hva en meteoritt er, og de enorme kreftene som settes i sving når den treffer jordskorpa. Prosessene med eksplosjonen og danning av nye bergarter vises – og du kan selv ta steinene nærmere i øyesyn i murer rundt på området. Og du kan være med å gjette vekten på en ekte meteoritt på sju kilo – fra Argentina. Plakater og modeller får fram budskapet på en grei måte, faglig sikret av Naturhistorisk museum.
Rundt på området er det merka stier med tavler som forteller hva som er å legge merke til. Her er det organiserte rundturer med kyndige loser – eller en kan rusle i sitt eget tempo. Mange velger å ta den guida turen først, for så å fordøye inntrykkene på egenhånd.
Stein er spennende for unger. På Gardnos er dette satt i system med eget opplegg som bestått gir diplom og rett til tittelen offentlig godkjent juniorgeolog. Gjett om dette er populært med hundrevis av unger gjennom løypa i løpet av sesongen!
I steinsliperiet kan de prøve å slipe steiner. Men køen av forventningsfulle unger er oftest så lang at det ikke blir høve til mer enn en liten prøvesmak, til iltre protester. Og alle er enige om at de skal bli geologer når de blir store.
Gardnos ligger noen kilometer nedenfor Gol og er for lengst satt på det geologiske verdenskartet med rundt 20 000 besøkende i fjor, mange av disse fra utlandet. Bilvei helt inn til midten av krateret, gjør det lett tilgjengelig.
Her kan en se de ulike prosesser som har foregått både ved nedslaget og gjennom millioner av år deretter med istider og endringer i landskapet. Stein- og naturinteresserte har valfartet til området siden tanken om et meteorittkrater kom opp. På verdenskongressen for geologer i Oslo sist sommer, gikk en av de mest populære ekskursjonene nettopp til Gardnos.
Selv om krateret har ligget der i millioner av år, ble det først vitenskaplig kartlagt i 1942. Men det gikk ennå en del år før det endelige beviset kom på bordet om at det skyldes en meteoritt. Under den store kraftutbyggingen i dalføret på 1960-tallet, opplevde en at fjellgrunnen her var uventet hard og det var problemer med å få borene til å holde. Når fagfolk analyserte prøver av bergartene i mikroskopet, fant de spesielle sjokkstrukturer i kvartsen. Dette sprekkmønsteret er det bare et meteorittnedslag som har kraft nok til å lage.
Med hallingenes sans for turisme og penger, gikk det ikke lenge før planer ble lagt om å nytte naturfenomenet i reiselivssammenheng. Det ble etablert et aksjeselskap, og investorer kom på plass. Her er det snakk om beløp på ti millioner kroner til investeringer, og det er trolig bare begynnelsen.
Gardnos vil etter hvert inngå i et turopplegg med andre severdigheter i området. Her ligger blant anna Garnås-gardene som har av den eldste bosettingen i dalen med funn fra vikingtiden.
 |
- Her ute i kanten av myrområdet lå sentrum av nedslaget, sier Fridtjof Riis. |
De siste åtte-ti åra har geolog og heiatraver Fridtjof Riis stadig blitt styrka i tanken sin om at de spesielle geologiske formasjonene på Ritland i Hjelmeland skyldes nedslag av en meteoritt. Men det endelige beviset har mangla. Nå er det på plass. Han har funnet kvartskorn med spesielle sjokklameller. Disse kan bare bli danna under enormt trykk – trykk som bare kan skyldes nedslag av meteoritt.
Krateret på Ritland er noe mindre enn Gardnos, vel to kilometer i diameter. Dybda er rundt 350 meter. Himmelsteinen antas å ha vært ca 100 meter i tverrmål og smalt inn for over 500 millioner år siden. Men selve meteoritten og berggrunnen der han traff, smelta og forsvant i røyk og damp. Selv om det gjennom åra har skjedd store endringer i geologien i området, kan en tydelig se formen på krateret.
Kvartskorna til Riis er det endelige 100-prosent-beviset på himmelsteinens bombing av det som idag er Ritland. Her har kommunen en unik sjanse til å få til noe helt enestående – virkelig å sette kommunen på verdenskartet. Krateret er det ene av to her i landet, og ett av vel 170 kjente på verdensbasis. Slike er omfattet med stor interesse av fagfolk og andre naturinteresserte.
Men området kan by på langt mer:
Dette i tillegg til enestående og mangeartet geologi. – Et sted for å lære mye geologi på en spennende måte, sier Fridtjof Riis.
Området er tilgjengelig med vei helt inn, en vei som lett kan gjøres brukbar.
Mulighetene er store – det gjelder å komme på banen, tenke stort – og raskt. Gjør Fridtjof til æresborger av Hjelmeland, med ham kommer fagmiljøet på banen. Og etter kommer alle vi andre. Her kan du bla deg gjennom hele naturfagboka. Lag opplegg for barn og skoler, unger er steingalne.
Det må bli mer enn heimesida meteoritt.no.
Hallingene satser og lukter penger på Gardnos.
Hva sier ordfører og rådmann?