BONDEVENNEN NR. 5 - 5. februar 2010
Proveniensforsøk i Lund inspiseres av Halvdan Jakobsen fra FMLA i Vest Agder.
Arne Sæbø,
Bioforsk Vest
Til tross for stor satsing på forskning og utvikling, er det imidlertid fremdeles små midler sammenliknet med verdien av for eksempel bedring av kvaliteten på 20 % av juletreuttaket. En slik bedring vil kunne bety over 20 millioner i økte inntekter per år hos norske dyrkere, tilsvarende 5000 – 10 000 kr per daa og omløp.
Grunnlaget for produksjon av juletrær i Norge, spesielt på Sørvestlandet og Vestlandet er svært godt. Prisene er i dag gode og de klimatiske betingelsene er gunstige. Markedstall viser at det blir et stort behov for de trærne vi produserer de nærmeste årene. Verken det norske eller det europeiske markedet vil de nærmeste årene ha nok trær i forhold til etterspørselen. Juletreprodusentene er godt organiserte i Norsk Pyntegrønt, der det i dag er i alt tre rådgivere, hvorav to i halv stilling er lokaliserte på Vestlandet og en har ansvar for Østlandet og Trøndelag. Det ligger derfor godt til rette for at juletrenæringen skal vokse i Norge.
For å sikre en stabil produksjon, må næringen tåle at prisene varierer. En forutsetning for å klare seg som juletreprodusent er imidlertid, som i alle jord- og hagebruksproduksjonene, at en kan produsere god kvalitet. Dette stiller krav til kompetanse. De siste årene har juletrenæringen hatt god støtte av rådgivningstjenesten i Norsk Pyntegrønt, samt i flere kunnskapsbyggende prosjekter. Kunnskapen som utvikles i forsknings- og utviklingsprosjekter formidles først og fremst til rådgivningstjenesten, men også direkte til dyrkerne når det er muligheter for det. Her omtaler vi noen av prosjektene vi har og har hatt på området de siste årene. Prosjektene drives i samarbeid mellom Norsk Pyntegrønt, Bioforsk og Skog og Landskap, med betydelig medfinansiering og egeninnsats fra næringens side, ved Norsk Pyntegrønt og Norsk Juletreservice. Norges Forskningsråd og Skogtiltaksfondet har imidlertid tatt hovedtyngden av finansieringen av prosjektene. Flere av prosjektene skjer i samarbeid mellom norske og utenlandske institutter og organisasjoner som har aktivitet innen juletrær.
Ugraskampen utgjør en stor del av produksjonskostnadene i juletrær. Det er derfor viktig at dyrkerne får tilgang til midler og metoder som er effektive. Det har vært gjennomført prosjekt med ugrasreinhold som tema ved Bioforsk Vest Særheim i perioden 1998 – 2002. Forsøk, ett norsk og ett nordisk, ble gjennomført med fjelledelgran og nordmannsedelgran. Virkningen av ugraset på juletrærne skjer på flere måter, men konkurransen om næring og vann, er de viktigste ulempene med ugraset i startfasen. Resultatene viste at det var stort utslag av etableringsmåten på tilveksten til juletrærne de første årene. Markdekking med svart plast og åpen jord medførte økt jordtemperatur og ga bedre tilvekst hos småplantene, mens jorddekke av vegetasjon virker negativt. Høyere jordtemperatur kan være spesielt viktig når gjennomsnittstemperaturen er lav. Jordtemperaturen er viktig for selve rotveksten. Videre kan en regne med en raskere mineralisering av næringsstoffene ved høyere temperatur, samt større opptak av vann og næring. I tillegg til det nevnte prosjektet, har Bioforsk Plantehelse og Norsk Pyntegrønt i samarbeid gjennomført en rekke tester av plantevernmidler. Den mest effektive og billigste metoden for ugrasreinhold bygger i dag på kjemisk plantevern. Men på egnede arealer, det vil si på flat og fulldyrka jord, kan også ulike mekaniske metoder brukes med godt resultat.
Ved Bioforsk Vest Særheim er det gjennomført et gjødslingsprosjekt, der temaene var opptak av nitrogen og mikronæringsstoffer. Forsøkene ble gjennomført med bruk av næringsløsninger i veksthus og vekstrom. Resultatene viser blant annet at fjelledelgran og nordmannsedelgran har forskjellig evne til å ta opp næring, særlig ved lave temperaturer. En bør ikke gjødsle om høsten, når jordtemperaturen er under 6 °C. Om våren bør en heller ikke tilføre store mengder gjødsel før temperaturen stiger over 6 °C i plantens rotsone. Forskjellen på vår og høst, er at det en tilfører om våren vil kunne utnyttes etter hvert som temperturen stiger, mens det om høsten blir tatt opp mindre og mindre, ettersom temperaturen synker. Faren for avrenning av næringsstoffer vil variere mye med jordart, nedbør og dyrkernes praksis på området. Det vil bli presentert flere resultater fra dette prosjektet i løpet av 2010.
Vi er i 2010 inne i det siste året for et prosjekt som omhandler kvaliteter av plugg og potteplanter. Spørsmålene vi stilte var om plantetidspunkt var viktig for etableringen, hvilke potter som gir best resultat og hvilken oppfølging plantene bør få i produksjonsfasen (i planteskolen). Resultatene viser at planteskolene må sørge for at plantene er godt avherdet, og juletreprodusentene må sørge for at plantene ikke lider av tørke før og like etter planting. De plantene som var størst ved planting var også størst etter tre år i juletreplantasjen. Det vil bli presentert flere resultater fra dette prosjektet i løpet av 2010. Framover blir det en utfordring for juletreprodusentene og planteprodusentene å få produsert de beste plantene i ønsket størrelse, og ikke minst med et pottevolum som er tilpasset plantetypen. Dersom produsentene kan korte inn på produksjonstiden med ett år, så er dét av så stor betydning at det kan forsvare bruken av store og mer kostbare planter. Den videre utviklingen av plantekvalitet må skje i god dialog mellom planteskolene og juletredyrkerne. Dyrkerne må nok akseptere høyere priser på planter av god kvalitet. Dyrkernes regnestykke må imidlertid ta i betraktning eventuelt økte kostnader ved innkjøp og utplanting av større planter. Kostnadene må i tilfelle veies mot kortere produksjonstid og trær som ikke er så tunge som ferdigvare, og som generelt har bedre trekvalitet ved salg enn det planter som får treg vekststart ofte gir.
Juletrærnes kvalitet er i stor grad karakterisert med symmetri. Bredden til treet skal, i det minste ut fra norsk smak, være mindre enn halvparten av høyden og avstanden mellom greinkransene skal ikke være mer enn om lag 35 cm. Trærnes tilvekst har vist seg å være vanskelig å styre. Særlig dersom plantene etablerer seg tregt, med korte årsskudd i starten, så får en etter hvert en kraftig økning i toppskuddveksten. Dermed blir treet tett og kompakt i bunnen, med en tykk stamme og glissen topp. Slike trær kan være vanskelig å selge, og prisen blir betydelig lavere enn for trær med god kvalitet. I Danmark er det til juletrær godkjent kjemiske produkter av samme type som blomstergartnerne bruker for å lage kompakte planter. Det gjør at dyrkerne, ved god oppfølging, kan produsere trær av god kvalitet, uten for store kostnader. I Norge er ikke disse midlene godkjente til juletrær og dyrkerne må derfor bruke andre metoder.
For å videreutvikle alternative metoder basert på økologiske dyrkingsmetoder, ble det startet et prosjekt ved Bioforsk Vest i 2009. Et viktig tema i prosjektet er sammenhengen mellom næringstilstand i trærne, klimatiske faktorer og toppskuddveksten. Prosjektet har bare pågått ett år, og vi har derfor ikke mye resultater å vise til ennå. Forsøk viser imidlertid at det er mulig å bruke alternative metoder. En bruker i dag en spesialutviklet tang som sårer toppskuddet, men den fører til at toppskuddene lett brekkes ved handtering av trærne før salget. En kan også fjerne nålene fra siste års skudd og oppnå ca 20 % mindre toppskuddvekst, men det har væt noen negative reaksjoner til dette fra kundene.
For juletrær er det spesielt viktig å holde nålene grønne og fri for skader. Soppsykdommer som medfører misfarging av nålene eller nåletap kan derfor være katastrofalt for en juletreprodusent. Bioforsk Plantehelse har arbeidet godt med sykdommer på juletrær i flere år, et arbeid som nå fortsetter gjennom et nytt prosjekt med oppstart i 2010. Målet for prosjektet er å arbeide med integrert bekjemping av sykdommer, blant annet gjennom ugrasreinholdet. En skal spesielt arbeide med sykdommer som kan skade de nye nålene (Sydowia polyspora), rotsykdom forårsaket av Phytophthora spp og brunt bar i fjelledelgran (forårsaket av soppen Phaeocryptopus nudus). En skal finne fram til strategier for sykdomsbekjempelse basert på livssyklus til soppene og tiltak i alle deler av produksjonskjeden, fra frø til ferdig juletre. Resultatene skal munne ut i en veileder for identifikasjon av skadegjørerne og råd om tiltak.
Utvalg av et klima- og produksjonstilpasset plantematerialet til juletreproduksjonen er svært viktig for juletrenæringen. Skog og Landskap har hatt et stort prosjekt på utvalg av provenienser innen fjelledelgran. Det er samlet inn frø fra store deler av den amerikanske vestkysten. Plantene fra disse innsamlingene ble plantet i flere forsøksfelter i Norge og nå skal det gjøres en grundig oppsummering av resultatene. Biri skogplanteskole, i samarbeid med Skog og Landskap, har også undersøkt mulighetene for å produsere somatiske embryo, det vil si ”frø” som er produsert på en måte som gir klonplanter. Det vil gi trær som arvemessig er identiske. På den måten kan en oppformere de beste trærne, med god jord- og klimatilpasning og med god farge og vekstform. Dette er en lovende teknologi, men det mangler ennå en god del utviklingsarbeid før metoden kan nyttes i praksis. Når denne metodikken er på plass, vil det være enklere å få tak på planter med de ønskede egenskapene.
Dyrkerne bør kunne vente seg mye ny kunnskap i framtiden, for direkte nyttbare råd og retningslinjer for juletreproduksjonen. Uten en aktiv dyrkerorganisasjon og et godt samarbeid mellom næringen, rådgivning og forskningsinstitusjonene hadde ikke prosjektene det er vist til her blitt en realitet. Dette samarbeidet er derfor viktig også framover. Dersom framgangen i juletreproduksjonen skal fortsette, må nye prosjekter startes. Resultatene av et økt kunnskapsgrunnlag må kunne måles i en økt andel trær av god kvalitet og en bedre økonomi hos juletreprodusentene. Dersom en øker juletreutbyttet med bare 10 %, eller kvaliteten med to kvalitetsklasser på 20 % av de solgte trærne, så vil det kunne dreie seg om en verdiøkning på over 20 millioner kroner i førstehåndsverdi. Kunnskapsgrunnlaget vil dermed bidra til å utvikle en robust og konkurransedyktig næring for framtiden.
Symptomer på manganmangel i fjelledelgran.
Flott og blått bar av fjelledelgran.