BONDEVENNEN NR. 6 - 12. februar 2010

Grovfôrkvaliteten avgjør kraftfôrvalg i kjøttproduksjonen

Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling
Bengt Egil Elve, Felleskjøpet Rogaland Agder

For å oppnå god økonomi i kjøttproduksjonen er det viktig å velge en oppfôringsstrategi som passer til gårdens ressurser. Rase, antall plasser i fjøset, tilgang på oksekalver og tilgjengelige grovfôrressurser er viktige faktorer som bestemmer strategien.

Okser har ett fleksibelt fôrbehov og tilpasser veksten etter fôrrasjonen. Nå lanserer Felleskjøpet ett fullverdig kraftfôrsortiment til kjøttproduksjon som sikrer optimal næringstilgang til okser i vekst. Sortimentet er tilpasset alle fôringssituasjoner. Simuleringsverktøyet Formel Oksefôrplan viser hvordan endringer i fôringa slår ut på tilvekst og økonomi. Ta kontakt med FK-konsulent for gjennomgang av produksjonen på ditt bruk.

Grovfôrkvaliteten bestemmer
valg av kraftfôrtype

Grovfôrkvaliteten bestemmer hvilke krav vi må sette til kraftfôret. Ved svært god grovfôrkvalitet og høgt opptak trengs mindre kraftfôr for å oppnå en bestemt tilvekst. I en slik situasjon kan kraftfôret ha andre egenskaper enn ved bruk av større mengder kraftfôr. Lave kraftfôrmengder gir redusert krav til innhold av fiber. Derimot vil mineralinnhold være viktig i en slik blanding.

Formel Biff Kompakt gir ett fullstendig kraftfôrsortiment til kjøttproduksjon

Formel Biff Kompakt er en nyhet som kompletterer de andre Formel Biff variantene. Formel Biff Kompakt er gunstig sammen med grovfôr av svært høg kvalitet og passer spesielt godt til okser av mjølkerase og lette kjøttfeokser. Formel Biff er beregnet til okser som har større behov for kraftfôr, slik som okser av tung kjøttferase og til lette raser der grovfôrkvaliteten er lavere. I Formel Biff og Formel Biff Intensiv er fibermengde og kvalitet sammen med nok protein viktige egenskaper. Tabellen gir en oversikt over hvordan de ulike blandingene anbefales brukt.

Optimal slaktealder og vekt

Nye beregninger av mange års oksedata fra Staur teststasjon, storfekjøttkontrollen og danske forsøk viser at norsk okseproduksjon har mye å gå på for å øke lønnsomheten. Beregningene viser at seint slaktemodne raser som Limousin, Charolais og Simmental tåler sterk fôring uten fare for fettrekk. Optimal slaktealder er 14, 16 og 18 måneder for hhv. Limousin, Charolais og Simmental med levendevekt ved slakting på ca. 700 kg. Dette gjelder ved høg grovfôrkvalitet (FEm=0,90). Ved lavere grovfôrkvalitet (FEm = 0,80) trengs opp mot 20 måneder for å nå slaktemodenhet på mest mulig lønnsom måte for disse rasene.
De tidlig slaktemodne rasene som Hereford og Aberdeen Angus bør ha en mer moderat framfôring for å unngå for tidlig fettavleiring. Beregnet optimal slaktealder for disse er 14 måneder med en levendevekt ved slakting på ca. 550 kg. NRF ligger i en mellomstilling når det gjelder fettavleiring, og optimal slaktealder ser ut til å være 14 mnd. og ca. 580 kg levendevekt ved slakting. God grovfôrkvalitet og riktig mengde kraftfôr er viktig for å oppnå dette. Faktorer som nok vann og plass og ellers godt miljø i fjøset er også avgjørende.

Grovfôrkvalitet og ønsket tilvekst avgjør kraftfôrnivå

Det er lønnsomt å gi oksene grovfôr med høg energikonsentrasjon (FEm> 0,90/ TS). Godt grovfôr betyr høg tilvekst på mindre mengder kraftfôr. Kortere framfôringstid sparer både kraftfôr og grovfôr og gir plass for nye dyr i fjøset. Figur 1 og 2 viser omtrentlig kraftfôrnivå ved ulik grovfôrkvalitet for å oppnå ønsket tilvekst på oksene, for henholdsvis lette og tunge raser. Figurene bygger på simuleringsresultat fra Formel Oksefôrplan av ulike fôringssituasjoner. Det er tydelig vist at godt grovfôr er av stor betydning. Grovfôr med energiinnhold (FEm) under 0,80 er det ingen grunn til å bruke til okser.

Formel Oksefôrplan

Formel Oksefôrplan er et simuleringsverktøy som viser hvordan endringer i fôringa slår ut på tilvekst og økonomi. Flere konsulenter i Felleskjøpet kan bruke dette verktøyet. Ta kontakt med en konsulent for å diskutere en strategi for lønnsom oppfôring av okser som passer på ditt bruk.
Artikkelen bygger på resultater fra ett 4-årig forskningsprosjekt, et samarbeid mellom Felleskjøpet Fôrutvikling, Nortura og Norsk Landbruksøkonomisk Forskning (NILF). Anbefalingene fra prosjektet bygger på en omfattende simuleringsmodell som er bygd opp over franske og nederlandske normer, og som kan beregne tilvekst og økonomi i ulike fôringssituasjoner. Norske fôringsdata med okser fra 2000 til 2009 er brukt for å verifisere modellen under norske forhold.

Tabell 1. Oversikt over Felleskjøpets kraftfôrsortiment til kjøttproduksjon