BONDEVENNEN NR. 18 - 7. mai 2010

Frie fettsyrer i kumelk

Line Bergersen
Fagrådgjevar
TINE Rådgiving og Medlem Sør

Høsten 2009 skiftet TINE til ny metode for kalibrering av ana­lyse­utstyr for frie fettsyrer. Siden oktober 2009 har utstyret vært til testing og i denne perioden har ikke frie fettsyrer vært en del av kvalitetsbetalingen for kumelk.

Analyseresultata har likevel kommet fram på bl.a. tankbillappene. I perioden oktober – februar er det gamle analyseresultat som er vist, mens det fra 1. mars 2010 er resultater etter ny metode som blir vist. Fra 1. mai 2010 blir frie fettsyrer igjen en del av kvalitetsbetalingen. Grensene for kvalitetsbetaling blir justert ned. Dette er ikke noen skjerping av regelverket, men skyldes at den nye metoden for analyse gir lavere verdier. (Se tabell 1)

Tabell 1. Endringer i regelverk for frie fettsyrer i kvalitetsbetalingen fra 1. mai 2010:

I den forbindelse passer det godt å ta en liten repetisjon av de viktigste årsakene til høge frie fettsyrer og tiltak for å unngå forhøyet innhold av fettsyrer i melka.
Fettet i kumelka er normalt samla i fettkuler som er omgitt av en membran. Når denne membranen av ulike årsaker blir ødelagt, vil enzymer i mjølka spalte fettmolekyla, og et av endeproduktene er frie fettsyrer. Et høgt innhold av frie fettsyrer vil gi økt risiko for beisk smak på mjølka.

Mekanisk påkjenning

Det er flere årsaker til at problem med frie fettsyrer oppstår. Det kan skyldes at membranen rundt fettkulene blir ødelagt av mekanisk påkjenning under utmelking eller under transport til melketanken. Ved sterke mekaniske påkjenninger vil en kunne få et forhøyet innhold av frie fettsyrer selv i situasjoner der fettkulene i utgangspunktet er stabile. Et annet utgangspunkt kan være at membranene allerede er svekka, og dermed tåler lite påkjenninger før de sprekker.

Underfôring m.m.

Underfôring på energi er en viktig årsak til at fettkulene ikke tåler store påkjenninger før membranen blir ødelagt. Underfôring på energi er mest vanlig i tidlig laktasjon, men i forhold til frie fettsyrer ser en ofte at det oppstår en langtidseffekt. Innholdet av frie fettsyrer i melka trenger ikke være forhøyet mens underfôringa pågår, men kan oppstå flere uker seinere. Nivået av frie fettsyrer vil variere i løpet av laktasjonen og dyr som er seint i laktasjonen vil naturlig ha et høgere innhold av frie fettsyrer, som følge av at fettkulene da er noe mer ustabile. Utmelkingsfrekvensen påvirker også oppbyggingen av fettet i melka. Ved en økning fra 2 utmelkinger per dag til 4 utmelkinger per dag øker størrelsen på fettkulene og de blir mer ustabile. Med flere melkinger per dag må vi derfor regne med noe økning av frie fettsyrer i melka. Fettinnholdet i fôrrasjonen og kvaliteten på fettet vil påvirke størrelsen på fettkulene i melka og også stabiliteten til fettkulene. Mineraler og vitaminer påvirker også i noen grad kvaliteten på fettmembranene. Det finnes lite forsøk på dette området, men det er påvist at tilførsel av e-vitamin og selen har positiv effekt på innholdet av frie fettsyrer. Stress og sjukdom på dyra vil gi forhøyet innhold av frie fettsyrer i melka, dette gjelder spesielt dyr med høgt celletall, ketose eller eggstokkcyster.

Skånsom behandling

Etter at melka har kommet ut av juret er det om å gjøre å behandle den på en måte som gjør at nivået av frie fettsyrer holdes mest mulig stabilt. Dette gjelder både utmelkingsprosessen, frakting av melka til melketank og selve nedkjølingsprosessen. Etter at melka er nedkjølt skal det større mekanisk påvirkning til for å øke innhold av frie fettsyrer, fettkulene er relativt stabile ved en temperatur på 4-5 grader. Mye luft i forhold til melk under utmelking/transport til tank vil gi økt risiko for at fettkulene blir ødelagt. Det gunstigste utgangspunktet er derfor at melka fraktes til melketank i et jevnt sig med minst mulig luftinnslipp. Nedslipp i tanken bør være mest mulig skånsomt. Moderne melketanker har bedre mulighet til å styre nedkjølingsprosessen enn tidligere, slik at det er enklere å få kjølt ned melka uten pisking eller frysing. Fryser melka vil innholdet av frie fettsyrer bli høgt, selv i melk som i utgangspunktet har stabile fettkuler.

Sjekk nivået på enkeltdyr

Dersom du får problem med høgt innhold av fire fettsyrer i tankmelka kan det være greit å begynne med å sjekke nivået på enkeltkyr i kukontrollen. Bruk periodeutskrift, eller internett (figur 1) til å plukke ut enkeltkyr som har høyt innhold av frie fettsyrer i melka. Hvis enkeltkyrne ligger lågt, mens tankmelka viser et høgt innhold, er det grunn til å sjekke faktorer knyttet til melkeanlegg og melkerutiner. Dette vil omfatte å sjekke at det ikke har oppstått feil på tank/anlegg som fører til økt luftinnslipp, samt at nedkjølinga fungerer optimalt. I AMS system anbefales det å sjekke melkingsfrekvensen på alle dyr som er over 250 dager ut i laktasjonen.

Sjekk fôringsopplegget

Er det samsvar mellom innhold av frie fettsyrer i kukontrollprøvene og på tankmelka, vil det være mest naturlig å starte med å se på fôringsopplegget. Et viktig forebyggende tiltak vil være å sørge for at kyrne ikke er i underbalanse på energi over lengre tid. Holdtap etter kalving bør ikke overstige 0,5 holdpoeng, seinere i laktasjonen bør holdet være stabilt. Blir det brukt surfôr som er fortørka, rundballer, eller sterkt gjæra surfôr er det stor sjanse for at innholdet av e-vitamin i fôret er lågt. Tilskudd av e-vitamin vil da kunne være med å løse problemet. I beitesesongen vil tilførsel av e-vitamin normalt være god, da ferskt gras inneholder mye e-vitamin.
Har du problem med frie fettsyrer i melka, som du trenger hjelp til å løse, ta kontakt med din rådgiver.

Figur 1. Frie fettsyrer siste 10 kontroller