BONDEVENNEN NR. 29/30- 30. juli 2010
Nedfelling av husdyrgjødsla er miljøvennlig, men utstyret er dyrt og tungt, og gjødsla blir noe ujevnt fordelt i forhold til planterøttene.
Bart van Gool
Siden andre halvdel av 80-årene har det vært påbudt med nedfelling av husdyrgjødsel i Nederland. Nedfelling gir som kjent mindre tap av ammoniakk sammenlignet med overflatespredning. I tillegg blir det nå også et krav ved nybygg til mjølk og storfeslakt at ammoniakktapet fra driftsbygningen skal ligge under bestemte verdier. For gris, høns og kylling er det allerede slike krav.
Alle disse krava har vært opplest og vedtatt av den politiske og faglige øvrigheten, og en skulle tro at saken dermed var oppgjort og avgjort. Men så har det fra starten vært en gjeng gjenstridige bønder som nektet å følge regelverket. De mente at også andre og kanskje bedre opplegg kan føre fram til redusert ammoniakktap. Nå har de fått gehør for sine krav. 60 av disse er med i et prosjekt godkjent av myndighetene hvor også overflatespredning er tillatt.
Det stilles følgende krav for å være med i prosjektet:
Maks 12,5 kg N pr. da pr. år fra mineralgjødsel
Minst 150 dager med beiting
Minst 35 % utnytting av nitrogenet.
- Når en oppfyller disse krav, innebærer det allerede at en langt på veg har et driftsopplegg med godt fungerende nitrogenkretsløp, med relativt små tap som ikke fører til forurensing. Da kan det ikke være nødvendig med nedfelling, en kan nøye seg med overflatespredning, sier John Wester.
Overflatespredning kan ofte gjennomføres med lettere og billigere utstyr. Det reduserer faren for jordstrukturskader. God jordstruktur er basisen for store og kvalitativt gode avlinger med minimale gjødselutgifter. Og det er der minst 70 % av økonomien ligger i de grovfôrbaserte husdyrproduksjoner, forutsatt at en gjør det rimelig bra i resten av drifta.
Mjølkebonden John Wester er en av de 60 deltakerne. Han har alltid vært tilhenger av overflatespredning. - Jeg har én gang kjørt ut husdyrgjødsel med nedfellingsutstyr. Det var i 1992. Etter å ha slått graset, så jeg fremdeles gjødselstripene i enga. John mener at nedfellingsmetoden har betydelige ulemper. - Gjødsla ligger i striper. Da får graset nær stripene altfor mye næring. Og så kommer mineralgjødsel på toppen av det hele. Graset nær stripene får da så sterk N-gjødsling at bare en del av nitrogenet blir bygd opp til høyverdig protein. Resten finnes i form av nitrat. Rene giften for kyrne.
Han mener at overflatespredning gir en jevnere spredning enn nedfellingsutstyr. Det mest ideelle er en kombinasjon med sprøytebom og gylle bestående av 1 del vatn og 4 deler blautgjødsel. - Sprøytebom gir jevn fordeling, og vanninnblanding reduserer ammoniakktapet. (NB! Det er jo som stripespreder her til lands med slanger!)
Utfordringen er å få en husdyrgjødsel hvor en stor del av nitrogenet finns i organisk form og bare en mindre del i form av ammonium (NH4+). Da blir det mindre ammoniakktap. For å få det til må det være et tilstrekkelig høyt C/N-forhold i husdyrgjødsla. Karbon, C, kommer dels fra strø og dels fra fôret. - Men da må fôret inneholde bra med struktur (fiber) og ikke for mye protein, sier John.
Husdyrgjødsla hans innholder 3,82 kg N pr. tonn, hvorav 2,4 kg N i organisk form (63%) og resten som ammonium. Det danner seg heller ikke noe skumlag på overflaten hos John. - Hos andre bønder ser jeg i blant et skumlag på toppen. Det kan tyde på at kyrne ikke har utnyttet næringsinnholdet i fôret godt nok. Da blir det tilsvarende mer energi og protein i gjødsla som mikrofloraen i husdyrgjødsla benytter seg av. Det danner seg et skumlag på overflata og gjødsla blir råtten. Ikke bra for jorda, sier han.
Surfôret til John hadde i snitt mellom 0,85 og 0,89 FEm og 140 g råprotein pr. kg tørrstoff. (ganske så likt hos mange bønder på Sørvestlandet!). I 2009 brukte John 9 kg N pr. da pr. år fra mineralgjødsel + husdyrgjødsel. I år er planen å redusere det til 5 kg N pr. da pr. år. - På sikt vil jeg slutte helt med å bruke mineralgjødsel.
På grunn av den svake gjødslinga vokser graset langsommere med en mer åpen struktur. Det resulterer i mindre mugg- og soppangrep i botn og dermed bedre smakelighet. Ved relativt sen slått (etter nederlandske forhold) inneholder graset mer struktur (fiber) og alt nitrogen er blitt omdannet til høyverdig protein som kyrne kan utnytte optimalt.
Innefôringa består av surfôr og fri tilgang på høy fra natureng. Om sommeren går kyrne på beite hele døgnet og i tillegg får de da ca. 6 kg høy pr. ku pr. dag. - Høyet er strukturkilden i fôrrasjonen hele året. Den sikrer at fôringa (les vomma) fungerer, sier John.
Kraftfôrblandinga som John bruker, består av 1/4 roesnitter og 3/4 kornprodukter, blant annet 30 % mais og 10 % bygg. Kraftfôrforbruket ligger på 1 800 kg pr. årsku, og da er kraftfôret til ungdyra tatt med. Det er meget bra med en yting på 9 593 kg mjølk med 3,41 % i protein og 4,19 % i fett! Da må både opptaket og utnyttinga av grovfôret være på topp. Og kyrne har god helse. Det viser snittalderen som er på 6 år. Av 70 kyr måtte bare 7 stk. rangeres ut i 2009.
John er en ivrig tilhenger av et driftsopplegg hvor kretsløp av næringsstoffa spiller hovedrollen, men da kombinert med et godt økonomisk resultat. Gjennom optimalisering av et slikt driftsopplegg, regner John med høy utnyttelse av næringsstoffa og dermed bidrar drifta positivt til miljøet.
En målrettet fôrdyrkings- og fôringsstrategi er en viktig brikke i optimaliseringen av et driftsopplegg med minst mulig tap av næringsstoffer. God struktur og nok energi i fôrrasjonen, både på vom- og tarmnivå, er hele hemmeligheten. Da blir det god utnytting av fôret. - Kyrne bør drøvtygge mye, da blir det mye mikrobeprotein og jeg slipper å kjøpe så mye soja, sier John.
Driftsopplegget til John gir ikke bare miljømessige gevinster, blant annet i form av lave nitrogeninnkjøp, men også økonomiske. Regnskapet hans viser disse besparelser sammenlignet med mjølkebønder som har samme driftsomfang (kurs 1 euro er lik 8 kroner):
Sparte kraftfôrkostnader: 8 øre pr. kg mjølk
Sparte maskinleiekostnader: 8 øre pr. kg mjølk
Samlet sparte kostnader: 16 øre pr. kg mjølk
Med totalt ca. 670 000 kg mjølk produsert blir det en årlig besparelse på ca. 107 000 kroner. Penger spart er penger tjent.
Det er et mål i Norge å redusere N-tapet fra husdyrgjødsel. Derfor er det satt i gang et prøveprosjekt i flere områder med nedfelling og nedlegging av husdyrgjødsel. Slike spredemetoder gir en miljømessig gevinst i form av mindre ammoniakktap fra husdyrgjødsel.
Nedleggings- og nedfellingsutstyr er dyrt utstyr, til dels meget dyrt. Uten tilskudd er det i de aller fleste tilfeller ikke regningssvarende. Og det er vel ingen som regner med at et tilskudd over hele landet blir aktuelt, fordi det blir altfor kostbart for staten. I Nederland har myndighetene, etter 20 år med påbud om nedfelling, nå gitt grønt lys for et prosjekt for å se om et helhetlig driftsopplegg, hvor overflatespredning og minimalt innkjøp av nitrogen er en del av driftsopplegget, kan være et farbart alternativ til påbud om nedfelling.
Når prøveprosjektperioden her til lands med nedfelling av husdyrgjødsel er avsluttet, må myndighetene være varsomme med å komme med forhastede konklusjoner om påbud om nedfelling av husdyrgjødsel på grasmark. Vi må være åpne for at også andre, billigere opplegg kan føre fram til redusert N-tap. Det er flere veier som fører til Rom.
Den nederlandske bonden John Wester mener overflatespredning av gylle med sprøytebom – eller som her stripespreder – er den ideelle spredemetoden.