BONDEVENNEN NR. 31/32 - 13. august 2010
Keilih Nyback - FKRA
Dette gjelder spesielt fjørplukking og kannibalisme, som gjerne har gjenspeilet seg mest hos frittgående besetninger. Hønas adferdsmønster er å søke og plukke partikler av ulik størrelse og form opp fra bakken. Gjennom fôrstruktur kan vi gjenskape en naturlig eteadferd selv ved tilførsel av kun kraftfôr i fôrtroa.
Kråsen er en muskelmage som fungerer som en mølle hos fjørfe. Den har som oppgave å male fôret og starte nedbrytningsprosessen av næringsstoffer. En velfungerende krås kan bidra til forbedret utnyttelse av fôret, bedre tarmhelse og naturlig god adferd. Kråsens evne til å fungere som en god mølle er avhengig av blant annet struktur og fiber i fôret.
Struktur av fôr kan deles inn i to grupper, indre og ytre struktur. Ytre struktur av fôret beskriver størrelse og styrke av kraftfôret, og det er hva høna ser i fôrtroa. Ytre struktur påvirker i stor grad fôropptak hos fjørfe, men i liten grad kråsens funksjon. Derimot utgjør indre struktur en viktig del i kråsens utvikling og nedbrytning av næringsstoffer i fordøyelseskanalen. Den indre strukturen er partikler som fôret består av og det er disse partiklene som påvirker kråsen. Grove partikler fører til aktivitet i kråsen og som andre muskler i kroppen betyr det at den blir større og kraftigere.
Partikkelstørrelsen på den indre strukturen er resultatet av formaling av råvarer som skal inn i kraftfôret. Noen råvarer har allerede gått gjennom formaling før de kommer til fabrikken, mens andre råvarer, som kornprodukter, blir levert hele. Fabrikkene har da mulighet til å male fôret til ønsket struktur og størrelse.
En annen faktor som påvirker virksomheten av kråsen er uløselig fiber. Forsøk har vist at uløselig fiber øker kråsens vekt og innhold. Gjennom forsøk har man også funnet at uløselig fiber har sammenheng med lavere dødelighet, redusert fjørplukking og kannibalisme. Ved bruk av grov fiber finner man partikler av fôret videre i fordøyelsessystemet som er enda finere enn hvis det hadde blitt finmalt på fabrikken. Dette viser at kråsen gjør en enda bedre jobb enn fôrfabrikken når det kommer til maling av råvarer.
Som nevnt tidligere har uløselig fiber også en positiv effekt på fjørplukking og kannibalisme. I frittgående systemer er det observert økt tidsbruk til søking i strøet og redusert tid på fjørstell ved høyt innhold av fiber i fôret. Det er også grunn til å tro at fjørplukking reduseres ved høy metthetsfølelse, som igjen har sammenheng med høyt innhold av uløselig fiber. Uløselig fiber i fôret er derfor et viktig bidrag for å unngå fjørplukking, spesielt når fôret er pelletert.
Bruk av helt korn i fôret gir både struktur og fiber. Havre har spesielt utmerket seg som en god kilde til uløselig fiber og blir mye brukt i norske kraftfôrblandinger til fjørfe. Hos FKRA har det i flere år inngått hel havre i kraftfôret og per i dag går det inn mellom 15-20 % hel havre i alt verpefôr.
Felleskjøpet Fôrutvikling har som oppgave å tilføre ny og viktig informasjon angående fôrsammensetninger ut i fra egne forsøk og internasjonal forskning til alle fabrikker i Felleskjøpet.
I Norge er det krav om varmebehandling av råvarer til minimum 81 grader og det er en av årsakene til at man velger å pelletere kraftfôr. Selv om pelletering kan ha gunstig effekt på fôropptak og fôrforbruk, er det viktig å tilføre struktur. Dette løser vi i FKRA ved å inkludere hel havre og vi granulerer alle verpeblandinger etter pelletering. For å unngå segregering av fôret er det viktig å ha en god partikkelfordeling. Det vil si at vi ikke får en del finmalt og en del grov (hel havre), men en jevn, fin fordeling mellom grov og grove partikler. Dette kan vi oppnå ved grovmaling av råstoffer og grov pelletering og granulering. Vi holder også temperaturen nærmest mulig 81 grader for ikke å ødelegge næringsstoffer.
En god sammensetning av næringsstoffer og struktur vil bidra til god tarmhelse og sunne dyr. Dette i sin tur vil gi gode produksjonsresultater og økonomi.