Bv 01 - 5. januar Fôring og stell gjennom lågdrektigheitstida og fram til lammingDet er naturleg at vi deler opp sauehaldet i to hovudfaktorar - Avlsarbeid og fôring / miljø. Avlsarbeidet skal sikre at vi utviklar og forbetrar dei viktige arvelege eigenskapane hos sauen, medan fôring og miljø er dei faktorane som skal sikre at vi utnyttar dei eigenskapane vi avlar fram på ein best mogleg måte. Les Fagartikkelen fra Bv 01
|
Bv 02 - 12. januarPris på ulike fôrslag til storfeStorfe kan ete mange andre fôrslag enn gras/surfôr og kraftfôr. Prisen på slike fôrslag varierer sterkt. Artikkelen samanliknar prisar på aktuelle fôrslag. Les fagartiklen fra Bv 02 |
|
Bv 03 - 19. januar Positiv endring av skogfondordninga!Skogfondordninga har med verknad frå årsskiftet fått ei sterk omlegging ved at skattefordelen er auka og ved at skattefordel er innført for alle føremål skogfondmidlar kan nyttast til (gjeld ikkje dekning av mva). Viktigast for Vestlandsskogbruket er at ein igjen har fått vilkår for å nytta skogfond med skattefordel ved nybygging av skogsvegar. Les fagartikkelen fra Bv 03
|
Bv 04 - 26. januar Fôring av ammekua og kalven fram til beiteNå nærmer det seg snart kalving, kanskje det allerede spretter noen kalver rundt i fjøset. Det er viktig å bruke litt ekstra tid på både mor og kalven nå før og etter kalving. Ved å sette av litt tid til kontakt med kalven de første dagene, blir kalven lettere å ha med å gjøre senere. Les fagartikkelen fra Bv 04
|
|
Bv 05 - 2. februar
Gjeldperioden - grunnlaget for en
|
Bv06 - 9. februar Årsoppgjør med nye skattereglarMartin Svebestad - Klepp Rekneskapslag Skattereformen 2006 endrar vesentlege reglar når det gjeld skattlegging av næringsdrivande. Haldninga til endringa har vore at personlege næringsdrivande må reknast som taparane i denne omlegginga. Les fagartikkelen fra Bv 06
|
|
Bv 08 - 23. februar Ungdyrkåring av kjøtfe– nyttig hjelpemiddel for avl på buskapsnivå
Å velje ut dei beste dyra til avl og livdyrsal er svært viktig for å få framgang og økonomi i ammekuproduksjonen. Ungdyrkåringa vil kunne hjelpe deg med dette. Les fagartikkelen fra Bv 08
|
Bv 09 - 2. mars Kvalitet på silofôret på Jæren 2006I regi av Forum Ku er det tatt prøver av surfôr på Jæren i 2006. Fôrprøvene er analysert for en rekke fôrverdier, mineraler og for syreinnhold. Vi skal her se på resultatene og vurderingene av disse. Les fagartikkelen fra Bv 09
|
|
Bv 10 - 9. mars Reduser tapet av lam gjennom stell og fôringCa 6 % av dei vaksne sauene i Norge har ikkje lam. Dei blir para, men når lamminga nærmar seg har dei ingen foster. Det meste skyldast nok kasting på grunn av toksoplasmose, men vi skal ikkje sjå bort frå at flåttangrep på påsettlam/unge sauer og verar i tida før og under paringa kan føra til at sauene ikkje blir drektige.Les fagartikkel fra Bv 10
|
Bv 10 - 9. mars Dekningsbidrag i slaktegris produksjonenHva kjennetegner en dyktig slaktegrisprodusent? Hva er årsaken til at fôrforbruket kan variere med flere hekto pr. kg tilvekst, og dekningsbidraget med både femti og hundre kroner pr. gris i tilsynelatende like besetninger? Les fagartikkelen fra Bv 10
|
|
Bv 12 - 23. mars Bruk av beite til storfeBeite er ein viktig ressurs i kjøtproduksjon på storfe. Alt etter driftsform og tilgang kan opptil halvparten av årsfôret haustast direkte frå beite. Mange nyttar også utmarka til beite i 10-15 veker og dermed utvidar fôrgrunnlaget på garden. I tillegg til å hausta store fôrverdiar, gir bruk av beite dyra mosjon og høve til naturleg åtferd. Les fagartikkelen fra Bv 12
|
Bv 13/14 - 4. april Et mykje og veks rasktNyfødde minkkvelpar veg i snitt 9-10 gram og er heilt hårlause. 6-7 veker seinare veg dei normalt frå 300 gram til bortimot halvkiloen, avhengig av kjønn og fargetype. Les fagartikkelen fra Bv 13/14
|
|
Bv 17 - 27. april Revegårdenes forundringstidI disse dager er det både i naturen og blant husdyrene en spennende og litt ømfintlig tid. Nye små liv kommer til i store skarer og de små nye skal møte en tøff verden der det er meningen at bare de sterke skal klare seg. Fagartikkel Bv 17
|
Bv 17 - 27. april Klauvlidingar og førebyggingKlauvlidingar hjå kyr er negativt i forhold til mjølkeproduksjon, fruktbarheit og dyrevelferd. Slakting vil mange gonger bli eit resultat om klauvlidingane får utvikle seg. Alle desse faktorane viser at klauvlidingar kan få ei stor tyding for økonomien i ei besetning med mjølkeproduksjon. Det bør derfor vera interessant for dei som driv med storfe å unngå klauvlidingar på dyra. Førebygging av klauvlidingar bør vera ein naturleg del av dei daglege rutinar kring det å halde storfe. Fagartikkel Bv 17
|
|
Bv18/19 - 11. mai Optimalisering av fullfôrrasjoner til mjølkekyrNår en skal sette opp en fullfôrplan er det viktig å ha klart for seg hva som er målet med fôringa. Det kan være å utnytte billige fôrmidler og ha relativt lav ytelse, men samtidig ha en balansert rasjon som gir bra med fett og protein i mjølka. En annen problemstilling kan være at en har kjøpt kvote, men har begrenset antall båsplasser, og at fullfôrrasjonen derfor må gi høy mjølkeytelse. Noen ønsker å utnytte fordelene en oppnår ved å blande grovfôr og kraftfôr i en mix, og samtidig begrense arbeidsmengden ved å ha få fôrmidler og utnytte grovfôret på gården best mulig.Fagartikkel Bv 18/19
|
Bv 20 - 18. mai Velg ensileringsmiddel etter forholdeneMineralet natrium erstatter ammoniakk i ensileringsmidler som er på markedet denne sesongen. Det gjelder eksempelvis både Ensil1 Na og GrasAAT N Lacto. Produktet er formamidfritt, men er av andre grunner ikke godkjent til økologisk produksjon. Fagartikkel Bv 20
|
|
Bv 21 - 25. mai Den store leverikten – Fasciola hepaticaDen store leverikten har i løpet av de siste årene blitt et økende problem her i Rogaland. Dette kan ha sammenheng med våtere og varmere somre som favoriserer damsneglens og leveriktens aktiviteter slik at de får en lengre sesong. Fagartikkel Bv 21
|
Bv 22/23 - 8. juni Fôrplanlegging i beitesesongenFôrplanlegging i beitesesongen byr på mange utfordringar. Innhald av energi, protein og andre næringsstoff vil variera meir enn i innefôringssesongen, mengda fôr som er tilgjengeleg for dyra vil òg variera. I tillegg vil fôropptaket variera som fylgje av ulike skiftingar i veret. Både kalde, regnfulle dagar og solfylte dagar med høge temperaturar vil kunne gje nedsett fôropptak. Korleis får vi teke omsyn til dette i fôrplanlegginga? Fagartikkel Bv 22/23
|
|
Bv 26/27 - 6. juli
Sommerkalking et aktuelt alternativKalking er en langtidsinvestering som er viktig for å oppnå gode avlinger. Kvaliteten på fôret er også avhengig av at kalktilstanden er tilfredsstillende. Statistikk viser at en stor andel av jordprøver fra dyrka jord har en pH på mellom 5,5 og 6,5. Tilsvarende tall for kulturbeiter er ikke fullt så oppløftende. Av og til ser en analysetall som viser pH helt ned i området 3,8 – 4,0. Fagartikkel Bv 26/27
|
Bv 28/29 - 20. juni Betre økonomi i økologisk sauehald?Klarer du som sauebonde å leggja om til økologisk drift med eit avlingsnivå som tilsvarer 80 % eller meir av det du tek ut ved konvensjonell drift, kan du gjennomføre ei omlegging til økologisk drift med same eller betra dekningsbidrag etter omlegging. Utrekninga er gjort med iPluss-programmet med utgangspunkt i årets jordbruksavtale.Fagartikkel Bv 28/29
|
|
Bv 30/31 - 3. august Fôringsutfordringer ettersommer og høst
Ettersommer og høst er en krevende tid for å opprettholde en høy produksjon på beite, det er viktig å følge godt med på beitekvaliteten og fôropptaket for å lykkes. Kyr som får to overgangsfôringer, vår og høst, i samme laktasjon har i følge statistikk fra Tine lavere avdrått enn kyr med bare en overgang. Dette kan tyde på at det er mulig å forbedre overgangene for å opprettholde produksjonen. Det er viktig å ikke overvurdere fôropptak og kvalitet på beitet om høsten. Fagartikkel Bv 30/31
|
Bv 34/35 - 24. august Lønsam framfôring av lam som ikkje er slaktemodneDet er lenge sidan det å fôra fram lam som ikkje er slaktemodne har vore så lønsamt som no. I jordbruksavtalen i år auka som kjent både målpris på kjøt og tilskot på slakteklasse O og betre. Samstundes skjerpa staten kvalitetskrava noko ved å ta vekk tilskotet til klasse P. Fagartikkelen Bv 34/35
|
|
Bv 36 - 7. september Gi kalven en god startFôrer du fram kalven din til slakt, eller selger du den til liv? Da vet du hvor viktig god tilvekst er for økonomien på garden din. Legger du tid i kalven og gir den en god start på livet, vil den kunne vokse godt og gi flere kroner i kassa. Men utfordringen blir større når fjøsene vokser og dyretettheten blir større. Ofte får en problemer som går utover kalvens trivsel og tilvekst. Fôring og riktig oppstalling er viktig for å ha en kalv som trives og vokser godt. Fagartikkel Bv 36
|
Bv 38 - 21. september Avlstiltak for å få ein god sauebuskapVi bør ta ut ca 25 til 30 % saulam av antal vinterfòra sauar kvart år. Dette for å oppretthalda ei god og frisk sauebesetning. Sauene bør i utgangspunkt ikkje bli meir enn 6 år gamle. Skal ein få ein god avlsmessig framgang, bør ein setja på lam etter ein åring som har 2 store lam om hausten. Det kan òg vere aktuelt å setja på lam etter haldbare slekter. Fagartikkel Bv 38
|
|
Bv 40 - 5. oktober Nettbaserte salgskanaler
|
Bv 41 - 12. oktober Betre økonomi med grovfôranalyseEin ny innefôringssesong er i gang. Fôring er det fagområdet der bonden har størst moglegheit til å påverka det økonomiske resultatet. Effektivitetsanalysen viser blant anna at nøkkeltalet MJØLK – FÔR forklarer inntil 40 % av forskjellane i dekningsbidrag i mjølkeproduksjonen. Les fagartikkel fra Bv 41
|
|
Bv 43 - 26. oktober Reine dyrAuka fokus på dyrevelferd og hygiene gjennom slakteprosessen, har medført strengare vurderingar i høve til ”hygienetrekk” for slaktedyr.Les fagartikkel fra Bv 43
|
Bv 44 - 2. november Kjenn kvaliteten til grov fôret ditt – få en riktig sammensatt fôrplanFor å få en best mulig utnyttelse av grovfôret og en fôrplan som fungerer etter ønske, er det viktig å kjenne kvaliteten på det grovfôret en har. Grovfôrkvaliteten er avgjørende både for valg av kraftfôrsort og mengde som skal brukes. I tillegg kan det være aktuelt å blande ulike grovfôrkvaliteter for å få en balansert fôrrasjon.Les fagartikkelen fra Bv 44
|
|
Bv 46 - 16. novermber Nytt fôrkonsept gir bedre lønnsomhet i smågrisperiodenFasefôring med de nye blandingene FORMAT Kvikk I og FORMAT Kvikk II vil redusere fôrkostnadene med 7 kr pr. smågris. I tillegg vil en oppleve mindre problemer med diare og andre helseproblemer i siste del av smågrisperioden samt økt tilvekst og bedre fôrutnyttelse. Les fagartikkelen fra Bv 46
|
Bv 47 - 23. november Korleis få eit akseptabelt strøbed i slaktekyllinghus?ange slaktekyllingprodusentar har i lengre tid hatt problem med å få til ei tilfredsstillande gjæring i strøet. Dette gjeld spesielt under vassrekkjene. Fuktig og klissete strø i enkelte deler av huset, kombinert med tørt strø i resten, kan føra til skader på tråputene. Dersom det vert djupe og betente sår på tråputene, kan det føra til lågare tilvekst og dårlegare økonomi. I tillegg vil kyllingane ha vondt for å gå. Les fagartikkelen fra Bv 47
|
|
Bv 48 - 30. november Muligheter med billige bærekonstruksjoner i tre!Billige bygg og gode løsninger er alltid et aktuelt tema i storfekjøttproduksjonen. Det er stort underskudd på storfekjøtt og det må bygges mange fjøs i tiden fremover for både å øke og opprettholde produksjonen. Hvilke bygningsmaterialer og systemer en bruker skal velge er alltid en stor problemstilling. I dag finnes det en rekke leverandører av konstruksjoner i stål, tre, limtre og betong. Dette er ofte trygge valg for bonden, man vet man får et system som fungerer og som er utprøvd mye fra før.Les fagartikkelen fra Bv 48
|
Bv 49 - 7. desember Større beiteopptak og mer mjølk med natriumgjødslingFlere mjølkeprodusenter i Nederland er begynt å gjødsle beitene med Natrium (Na) for å øke smakeligheten til beitegraset, særlig på sommer og haustbeite. Les fagartikkelen fra Bv 49 |
|