Bv 1 - 8. januar Grovfôr til hestHesten var opphavleg eit steppedyr og byttedyr som daglegrørte seg over store område, og som for det meste levde av gras. Difor har hesten ei fordøying tilpassa fôr som for det meste består av plantefiber. Hesten åt lite og ofte, og utvikla difor ein liten magesekk som fort tømte seg. Les fagartikkelen fra Bv 1
|
Bv 2 - 15. januar Kalven – grunnlaget for framtidens suksessGod fôring og godt stell av kalven er en forutsetning for optimal produksjon av storfe, både i kjøtt- og melkeproduksjon. Kalvens tilvekst vil påvirke tilvekst og melkeproduksjon i det senere oppdrettet.Les fagartikkelen fra Bv 2
|
|
Bv 3 - 22. januar Pensjonsreforma og jordbruketDei fleste har truleg registrert at det er gjennomført endringar i reglane for alderstrygd gjennom arbeidet med den såkalla pensjonsreforma. Eg trur likevel at det er dei færraste som har fått med seg kva denne endringa i praksis inneber for framtidige alderspensjonistar, og då spesielt for dei som har henta trygderettane sine som næringsdrivande og ikkje som lønsmottakarar.Les fagartikkelen fra Bv 3
|
Bv 4 - 29. januar Funksjonstest av mjølkeanlegget– ved ein milepæl
Ein ny generasjon funksjonstest er snart klar. Denne vil opne for meir omfattande målingar, mellom anna vil pulsatormåling bli inkludert. Funksjonstesten kan også brukast på robot. |
Bv 5 - 5. februar Juletrenæringen under utvikling– satsingen på kunnskap er viktig for fortsatt vekstDet er gjennomført mange større og mindre prosjekter innen juletresektoren de siste 10 årene, og tilgang på kunnskap blir mer viktig jo mer profesjonell næringen blir.Les fagartikkelen fra Bv 5
|
Bv 6 - 12. februar Grovfôrkvaliteten avgjør kraftfôrvalg i kjøttproduksjonenFor å oppnå god økonomi i kjøttproduksjonen er det viktig å velge en oppfôringsstrategi som passer til gårdens ressurser. Rase, antall plasser i fjøset, tilgang på oksekalver og tilgjengelige grovfôrressurser er viktige faktorer som bestemmer strategien.Les fagartikkelen fra Bv 6 |
Bv 8 - 26. februar Brannsikring og forebygging må skjerpesMattilsynet ser alvorlig på den uheldige utviklingen når det gjelder branner i husdyrrom de siste årene. I Rogaland er det en økning fra 16 branner i 2008 til 24 branner i 2009. Bare på Jæren har vi hatt to storbranner der mange dyreliv er gått tapt i løpet av de siste to månedene. Les fagartikkel fra Bv 8
|
Bv 9 - 5. mars Oppsummering Kukontrollen 2009Hvert år når årsresultatet fra Kukontrollen foreligger, er det spennende å studere resultatet og se om en kan finne interessante sammenhenger.I år vil vi se på to spørsmål: 1) Er det noen sammenheng mellom små og store besetninger i forhold til melkeproduskjon målt som energi korrigert melk og dyrehelse hos kyrne? 2) Er det noen sammenheng mellom avdråttsnivå målt som energikorrigert melk og dyrehelse hos kyrne? Les fagartikkel fra Bv 9
|
Bv 10 - 12. mars Fôring og stell av produktive søyer rundt lammingRett fôring og stell av produktive søyer er viktig både for å oppnå god tilvekst på lamma, lite lammetap og friske søyer. Tal frå Sauekontrollen syner at vi i perioden 2000-2009 har hatt ein auke på 0,19 totalfødte lam (2,09 lam pr søye i 2009), medan ein i same perioden har hatt ein auke 0,09 lam om hausten (1,72 lam pr søye inkl. kopplam i 2009). Forsking syner at det er lam frå store kull som er mest utsette for å gå tapt. Les fagartikkel fra Bv 10 |
Bv 12/13 - 31. mars Sporer - eit problem i mjølkeproduksjonenGrunnlaget for mindre problem med sporer legg du som mjølkeprodusent i arbeidet på garden ved vårarbeidet og haustearbeidet. Les fagartikkel fra Bv 12/13 |
Bv 16 - 23. april Vår og beiteslippRegion Rogaland og Agder
har i forhold til resten av landet et relativt lite tap på beite på grunn av rovdyr. I vår region er parasittangrep på sauene et langt større problem. Les fagartikkel fra Bv 16 |
Bv 17 - 30. april Beite i ammekuproduksjonenBeite er ein viktig ressurs i ammekuproduksjonen. Det er vanleg at om lag halvparten av årsfôret til ei ammeku vert teke som beite. Den store utfordringa er å ha jamn tilgang på beite gjennom heile sommaren, både når det gjeld mengde og kvalitet.Les fagartikkel fra Bv 17 |
Bv 18 - 7. mai Frie fettsyrer i kumelkHøsten 2009 skiftet TINE til ny metode for kalibrering av analyseutstyr for frie fettsyrer. Siden oktober 2009 har utstyret vært til testing og i denne perioden har ikke frie fettsyrer vært en del av kvalitetsbetalingen for kumelk. Les fagartikkel fra Bv 18 |
Bv 21/22 - 4. juni Kumjølkskvalitet– Kva vert mjølka testa for og kva seier regelverket til TINE?TINE har eit omfattande regelverk som skal sikre rett bedømming og betaling av leverandørmjølka ut frå den kvalitet mjølka di har. Heile poenget med regelverket er å fremme produksjon av mjølk med høg kvalitet! Difor gjennomgår mjølk frå din gard nærare 200 analysar i året på Tine sine laboratorium. All testing baserer seg på stikkprøvekontroll som leverandørane ikkje skal kjenne uttaksdatoen på. Les fagartikkelen fra Bv 21/22 |
Bv 25/25 - 2. juli Agder og Telemark
|
Bv 27/28 - 16. juli Magesår, ei utfordring for svinenæringa?Magesår hjå gris er ei multifaktoriell liding. Praktiserande veterinærar og fortvila produsentar rapporterer til tider mykje magesår på purker. Er lidinga eit problem? Les fagartikkel fra Bv 27/28
|
Bv 29/30 - 2. juli Nederlandsk pilotprosjekt
|
Bv 31/32 - 13. august FÔRSTRUKTUR– Viktig faktor ved fôring av verpehøns
Innen 2012 skjer det store forandringer for hold av verpehøns. Trehønersbur blir ikke lengre lov å bruke og eggprodusenter må ha gått over til innreda miljøbur eller frittgående systemer. Større gruppestørrelser og større muligheter for bevegelse og utføring av naturlig adferd gjør at det oppstår visse utfordringer som ikke har vært like framtredende i trehønersbur. Les fagartikkel fra Bv 31/32
|
Bv 35 - 3. september Klima og ventilasjon i storfefjøsaDet nærmar seg haust, og med den skal dei aller fleste storfe inn i hus. For enkelte betyr dette fleire dyr inne enn dei nokon gong har hatt. Dette av grunnar som kvotekjøp/leige eller samanslåing av bruk. Då vert òg kravet til ventilasjonsanlegget større. Men erfaringane tilseier at størstedelen av dei tradisjonelle fjøsa i området allereie har for liten kapasitet på sitt ventilasjonsanlegg. Så veldig mange storfe hadde fått det betre med eit oppgradert ventilasjonssystem i fjøset der dei står. |
Bv 36 - 10. september Hold av dyr på utegangÅ holde dyr krever som hovedregel at man har tilgang på oppholdsrom tilpasset kravene til den enkelte dyreart. I den senere tid har det igjen blitt mer og mer vanlig å holde dyr uten tilgang til oppholdsrom. Det krever god kompetanse og styring av drifta.
|
Bv 38 - 24. september Ammekua bør fôres billigGrovfôrkostnadene utgjør 60% av kostnadene i ammekuproduksjonen (NILF). Økt lønnsomhet er avhengig av fôringsstrategier som holder disse kostnadene nede og eventuelt reduserer de ytterligere. |
Bv 39 - 1. oktober Har kvigene hatt ønsket tilvekst på beite?God tilvekst på beite er ofte avgjørende for å oppnå store og fine kviger ved kalving. Årstiden kvigene er født på, sammen med beitetilgangen, bør være avgjørende for hva slags fôringsstrategi en velger for kvigeoppdrettet sitt. Med dette som utgangspunkt har Topp Team Fôring utarbeidet ulike fôrplaner for kviger. |
Bv 40 - 8. oktober Kan me gjera norske eple fastare og meir haldbare?Forbrukarane ynskjer fastare og meir haldbare norske eple. For å oppfylla dette, er det fokus i epledyrkinga på rett haustetid og optimalt næringsinnhald i epla. Tidspunkt og mengde av t.d. tilført nitrogen og kalsium til trea i vekseseongen er viktig. |
Bv 42 - 22. oktoberReven og minkens lynne i fokusDen absolutt største arbeidstoppen i pelsdyrnæringa nærmer seg. November og desember kan nærmest sammenliknes med skurdonna for kornbonden. Her er det snakk om å høste på riktig tid og på rett måte, og få arbeidet unna på rimelig tid, før resultatet blir redusert. Forskjellen er selvfølgelig at vi har med levende dyr å gjøre, og at en del av dem skal fortsette som avlsdyr til neste sesong. |
Bv 43 - 29. oktober Ny råvarevurdering til verpehønsFelleskjøpet tar i bruk ny råvarervurdering til verpehøns basert på internasjonal kunnskap og forsøk på verpehøns. Tidlegare tilgjenglege system er basert på forsøk utført på hanar. Det nye systemet tek endå betre omsyn til kor godt høner utnyttar ulike næringsstoff. |
Bv 44 - 5. novemberBruk grovfôrprøven din til å optimalisere innefôringen!Vi er nå i november måned, og dermed er innefôringssesongen
i full gang. Antallet grovfôrprøver som er analysert øker, og vi |
Bv 47 - 26. november Regulering av toppskuddveksten i nordmannsedelgranFor sterk tilvekst gir dårlig juletrekvalitet og redusert pris til dyrkerne. I Norge finnes det ikke godkjente kjemiske midler til å redusere toppskuddveksten. I regi av Norsk Pyntegrønt og Bioforsk Vest Særheim er det derfor startet et arbeid for å utvikle billige og effektive metoder uten bruk av kjemiske midler. |
Bv 48 - 3. desember 2010 Vel ut gode sauer til livdyrNår dette blir lese er paringssesongen for sauer i gong både sør og vest i landet. Ute ved kysten i vest er paringssesongen for sau snart ferdig. Sauebonden bestemmer kva tid han vil byrja med veren ut i frå kva tid han vil ha lamminga til våren.
|