Bv 1 - 7. januar

Fornybar energi frå skogen:

Vil vi det nok i Rogaland?

Mange har allereie laga seg mål og fleire er i ferd med å gjera det. Det er ikkje nødvendigvis målsettingane det står på. Regionalplan for energi og klima i Rogaland slår fast at vi skal ha 200 GWh til oppvarming basert på skogsflis innan 2020. Det er 9 år til 2020 og i dag er vi komen 5 % på veg.

Les fagartikkelen fra Bv 1

Bv 2 - 14. januar

Sauesignal

Ein sau sender heile tida ut signal om helse, velvære, behov for fôring osb. Det er ein kunst for bonden å sjå og forstå desse signala.

Les fagartikkelen fra Bv 3

Bv 3 - 21. januar

Forslag til nytt regelverk for mjølkekvoter

Landbruksdepartementet har utarbeidd forslag til nytt regelverk for kvoteordninga for mjølk. Dersom forslaget blir vedtatt slik det ligg føre vil det medføra store endringar – på godt og vondt – for den enkelte mjølkeprodusent. Forslaget inneber tildels drastiske endringar for samdrifter under 400 tonn, medan reglane for samdrifter over 400 tonn er foreslått uendra. For tida er forslaget ute til høyring

Les fagartikkelen fra Bv 3

Bv 4 - 28. januar

Det dyreste kraftfôret er ikke alltid best

Stivelseskvaliteten i kraftfôret til drøvtyggere har stor betydning for produksjonsresultatet

I grovfôr er det NDF (fiber) som utgjør den største kjemiske fraksjonen (og dermed energitilførselen), mens i de vanligste kraftfôrtypene til drøvtyggere er det stivelse som er den største energikilden.

Les fagartikkelen fra Bv 4

Bv 5 - 4 februar

Utfordringar i slaktekyllingproduksjonen

Produksjonsresultata i norsk slaktekyllingproduksjon ligg heilt i verdstoppen både når det gjeld tilvekst, fôrforbruk og helse. Det er mange grunnar til dette. Fjørfenæringa var tidleg ute med å innføra strenge krav om hygiene. I dag er det heilt sjølvsagt å skifta sko og klede og vaska seg på hendene før ein går inn i kyllinghuset. Dersom andre enn røktaren skal inn i huset, skal dei fylgja dei same rutinane.

Les fagartikkelen fra Bv 5

Bv 6 - 11. februar

Fôring av slakteokser med ulike grovfôrmengder

Grovfôrsesongen 2010 har for mange gitt dårligere grovfôr­avlinger enn forventet. Økt etterspørsel på grovfôr har gitt økte grovfôrpriser. Dette har gitt fokus på mengder grovfôr som går i dyra. For å gi et bilde av hvordan en ved riktig strategi og kraftfôrtype kan påvirke grovfôrforbruket har jeg i denne artikkelen satt opp noen eksempler.

Les fagartikkel fra Bv 6

Bv 8 - 25. februar

Her presenteres den nye logoen for Husdyrkontrollen. Med litt fantasi, kan du se både ei ku og ei geit i H-en. Denne logoen vil bli tatt i bruk når ny database er på plass om ca 1 år. Den største forskjellen blir at alle registreringene er online. Du er inne i selve basen med regstreringene dine, og denne er kontinuerlig oppdatert. Vi gleder oss!

Les fagartikkel fra Bv 8

Bv 9 - 4. mars

Ringorm

I Norge er ringorm en meldepliktig sjukdom og infiserte
besetninger blir pålagt restriksjoner på salg av dyr og adgang til fellesbeite.

Fotråte

- Forskrift om forbod mot å overføre levande sau mellom buskapar i Rogaland

Fotråte er en smittsom bakterieinfeksjon i huden i klauvene hos sau.

Les fagartikkel fra Bv 9

Bv 10 - 11. mars

Nye fosfornormer til grønnsaker

Ut fra over 50 norske forsøk de siste fem år har vi fått mer kunnskap om fosforbehov til enkelte grønnsaksslag, og konklusjonen er klar: En bør i større grad justere tilførselen etter fosforinnholdet i jorda.

Les fagartikkelen fra Bv 10

Bv12 - 25. mars

God dyrehelse gir trivsel og gode driftsresultat

Uavhengig av kva som er grunnen til at du driv mjølkeproduksjon, er du oppteken av dyrehelsa. God dyrehelse er viktig for din trivsel som bonde, og gode resultat økonomisk.

Les fagartikkel fra Bv 12

Bv 13 - 1. april

Frå mjølk til kjøtt

Mange av dei som etter kvart gjev seg med mjølkeproduksjon vurderer omlegging av drifta til ammekuproduksjon. I denne artikkelen set vi fokus på faglige utfordringar ved ei slik omlegging.

Les fagartikkelen fra Bv 13

Bv 14. 8. april

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Eit overskotslam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at det får tilfredsstillande tilvekst og blir difor teken frå søya og fôra opp på mjølkeerstatning, kraftfôr, grovfôr og beite. For å få økonomi i eit overskotslamoppdrett, er det viktig at ein alt før lamming har tenkt igjennom korleis ein ynskjer å ta vare på overskotslamma.

Les fagartikkelen fra Bv 14

Bv 17/18 - 6. mai

Mjølkeanlegg
- Maskinkontroll og funksjonstest

Tine Rådgiving har eit tilbod om teknisk kontroll på mjølkeanlegg og mjølkerobot. Roboten er teknisk sett bygd opp etter same prinsipp som tradisjonelle mjølkeanlegg, som ein enkeltboks tandemstall. Kontrollane har fokus på jurhelse og mjølkekvalitet, knytt opp til mjølkeanlegg/robot.
Les fagartikkel fra Bv 17/18

Bv 19 - 13. mai

Smittevern i husdyrrom

Som i de fleste tilfeller når det gjelder hygiene, er arbeidet med smittebeskyttelse i dyrehold et arbeid som må skje kontinuerlig. En blir aldri ferdig med dette arbeidet og det vil alltid være rom for forbedringer. Det gode her er at investering i god dyrehelse er en rentabel investering både på kort og på lang sikt.
Les fagartikkel fra Bv 19

Bv 22/23 - 10. juni

Ku og geitekontrollen

- Registrere data selv?

Husdyrkontrollen er et viktig styringsverktøy for melkeprodusentene, samtidig er husdyrkontrollen viktig for å sikre god og stabil råvarekvalitet til Tine industrien.
Les fagartikkel fra Bv 22/23

Vinteren 2010/2011 var det flere besetninger i TINE Sør sitt område som hadde store utfordringer med anaerobe sporer i melka. Hovedårsaken til dette var surfôr med høyt sporeinnhold.

Les fagartikkel fra Bv 26/27

Settepotetstørrelse og setteavstand til Berber

Sorten Berber har god knollansetting og stort potensial for produksjon. Dersom en har friske settepoteter med god vekstkraft, kan det oppnås godt resultat med svært små settepoteter.

Les fagartikkel fra Bv 30/31

Kjøttkontrollen – en del av Mattilsynet

Er dere kjent med at alt slakt i Norge blir undersøkt av Mattilsynet? Mattilsynet og kjøttkontrollen vil sikre folkehelse, dyrehelse og dyrevelferd. Enkelte praktiske oppgaver og kvalitetskontroll overlater vi til bedriften.
Les fagartikkel fra Bv 36

Bv 38 - 23. september

Stressfri flyttesjau

Som tidlegare dyrebilsjåfør har eg sett og erfart ein del situasjonar kring flytting av dyr. Somme tider går jobben som ein draum, mens andre stunder går det meir som ein vond draum og stundom kan hende som eit mareritt.

Les fagartikkel i Bv 38

Kvigemangel
Slaktar me kua for tidleg?

Etter eit vanskeleg fôrår i fjor, blei det slakta ein del ungkviger. Ungkviger som skulle hatt kalva nå i haust. Dette fører til at færre dyr er for sal til liv og fleire mjølkeprodusentar slit dermed med å fylle kvota.

Les fagartikkel fra Bv 39

Bv 40 - 7. oktober

Høgare livstidsproduksjon på sauene

Korleis skal sauebøndene kunne ta ut dei beste saulamma til livdyr og samstundes oppnå høgare livstidsproduksjon på sauene?

Les fagartikkel i Bv 40

Årets grovfôr utfordrer
Lite grovfôr og/eller grovfôr med lavtnæringsinnhold

Sommeren 2011 har bydd på utfordringer både i forhold til avlingsnivå og kvaliteten på det fôret som er høstet. Vi skal i det følgende se på noen av de utfordringene dette fører med seg for innefôringa i vinter.

Les fagartikkel fra Bv 39

Bv 43 - 28. oktober

Grovfôr på dagsorden

Sommeren 2011 har for mange vært preget av vanskelige innhøstingsforhold. Statistikk fra grovfôranalysene viser variable resultat, men generelt lavere FEm-konsentrasjon, lavere proteininnhold, høyere fiberinnhold og lavere fordøyelighet i forhold til tidligere år.

Les fagartikkel fra Bv 43

Bv 44 - 4. november

Flisfyrte veksthus i Rogaland

Rekna etter areal, s å ligg nær kvart 3. veksthus i Noreg i Rogaland. Næringa er energikrevjande og tilgjengeleg statistikk syner eit energiforbruk på 207 GWh til oppvarming. I hovudsak er dette naturgass, propan og straum.  Set ein energiprisen til 50 øre/kWh, kjøper veksthusnæringa i Rogaland for over 100 mill. kr i energi kvart år berre til oppvarming.
Les fagartikkel i Bv 44

Bv45 - 11. november

Overvintring av gras

I prinsippet er det to ting bonden kan gjøre om høsten, som påvirker overvintringen. Det ene er å redusere overflatevannet, det andre er å slå til rett tid, med riktig stubbhøgde.

Les fagartikkel i Bv 45

Bv 46 - 18. november

Besøksgård og åpen gård

Husk å melde fra

Det finnes noen formelle krav hvis du skal vise fram dyr og servere mat og drikke. Skal du for eksempel kjøpe eller låne dyr fra andre, har du plikt til å melde fra til Mattilsynet.

Les fagartikkel fra Bv 46

Bv 47 - 25. november

God mink gjev auka lønnsemd

26 land i verda produserer i dag minkskinn. Noreg har i dag, saman med Danmark og Nord-Amerika, verdas beste mink. Stor og livskraftig mink med rett kvalitet er etterspurt og blir i dagens marknad svært godt betalt.

Les fagartikkelen

Bv 48 - 2. desember

Landbrukets kulturlandskap

Hvordan utforme skoger og leplanting

Kulturlandskapene vi kjenner og gleder oss over, er et resultat av menneskets samspill med landskapet over lang tid.

Les fagartikkel fra Bv 48

Bv 49

Bonden som bedriftsleiar (1):

Stor endring i norsk mjølkeproduksjon

Det skjer for tida stor endring i norsk mjølkeproduksjon, og endringa skjer i høgt tempo. I denne første artikkelen vil eg gå gjennom ein del utviklingstrekk, og vil også koma inn på ein del årsaker, drivarar. Endringane skjer på mange område. Det er viktig for bonden som leiar å ha eit bevisst forhold til dei utviklingstrekka som skjer i eigen bransje.

LEs fagartikkel Bv 49

Bv 50 - 21. desember

Bonden som bedriftsleiar (2):

Stor endring i norsk mjølkeproduksjon

I førre artikkel såg me på utviklingstrekka i mjølkeproduksjonen, og no skal me sjå litt på kva konsekvenser desse endringane medfører for bonden. Først litt fundering omkring bedriftsleiarbegrepet.

Les fagartikkel fra Bv 50