MI MEINING

– Blir føringene fra staten fasiten for økologisk landbruk i Norge, går produksjonen mer ned og importen mer opp, sier øko-bonde Georg Smedsland.

Jane Brit Sande

– Skal vi ha økologisk produksjon i Norge, trengs det et løft, sier Georg Smedsland, øko-bonde i Audnedal kommune, Vest-Agder. Han er også rådgiver i NLR Agder og inspirasjonsbonde i landbrukets økoløft – og ikke imponert over statens holdning til økolandbruk, slik det kom fram i tilbudet under jordbruksoppgjøret.

– Det er ingen satsing der. Blir føringene fra staten fasiten for økologisk landbruk i Norge, går produksjonen mer ned og importen mer opp, sier Smedsland.

– Markedet for økologiske matvarer har økt med 120 prosent de siste fem årene. Samtidig går den økologiske produksjonen i Norge ned. Vi mister mye potensielt salg av norsk mat, som i dag blir dekket av importerte varer, sier Smedsland.

I Agder-fylkene peker tallene nedover både for økoareal og -produksjon.

– Det er interesse for å drive økologisk, men produsenter får ikke leveringsavtaler på andre produkt enn kjøtt av storfe og sau. Uten avtale får en ingen merpris for produktene, og det blir ikke mulig økonomisk å drive økologisk, sier Smedsland.

– På kort sikt er det viktig å få gang på varelinjene. Det kan det bli om landbruketskrav om en viss andel økologisk i offentlige innkjøp blir tatt til følge. Vi trenger en satsing som er langsiktig og forutsigbar.

Smedsland er fornøyd med landbrukets krav til økologisk satsing.

– Kravet har mange gode, konkrete krav for økologisk satsing. Økologisk produksjon skal tilpasses struktur og geografi, noe som betyr satsing i hele landet. Det er krav om offentlig økoinnkjøp, noe som allerede er gjort i både Sverige og Danmark for flere år siden. Dette betyr mer forutsigbare varelinjer, og vil stimulere til å få opp en stabil produksjon som det er mulig å bygge videre på. Jordbruket fremmer også krav om økt arealtilskudd, og at avgiften til kontrollinstansen Debio skal dekkes av det offentlige. Særlig positivt for rekrutteringen er kravet om tilskudd fra første karensår ved omlegging til økologisk, sier Smedsland.

– Vi bør absolutt ha større økologisk produksjon i Norge, og ikke kun for å dekke etterspørselen i markedet. På sikt vil landbruket i Norge gå i en mer økologisk retning. Det blir stadig færre godkjente plantevernmidler, og det er ikke mange år igjen av verdens rene fosforreserver. Resirkulering av næringsstoffer og vekstskifte blir viktig i framtida. God agronomi og god kunnskap om plantekultur er viktig for å lykkes med økologisk produksjon. Landbruket må endres i fremtiden, og økologisk landbruk kan ha noen av svarene, sier Smedsland.