Sårbare: Lam er spesielt sårbare like etter fødselen. En god start øker sjansene for god helse videre i livet. Foto: Siv Meling

Lamming er årets viktigste hendelse for sauebonden. Gode forberedelser og gode rutiner er viktig for å gi lammene den beste starten.

Siv Meling, veterinær

Det er mye som skal stemme i lammingen. Oppmerksomhet om detaljer kan utgjøre hele forskjellen mellom gode og dårlige resultater. Sykdom og lammetap er dårlig velferd. I noen tilfeller kan også dårlig velferd være årsaken bak problemene.
Norske og internasjonale studier viser at tiden like før og etter fødselen, er spesielt utfordrende for lam. Mange lam dør i denne perioden. De vanligste problemene er fødselsskader, råmelksmangel/sult, nedkjøling, smerte og infeksjoner. En dårlig start kan få negative konsekvenser resten av livet. Det er viktig å identifisere disse risikolammene så tidlig som mulig, og å iverksette tiltak for å hjelpe dem gjennom de første dagene.
Et stort EU-finansiert prosjekt, Welfare Quality®, har konkludert med fire hovedprinsipper for god velferd: god fôring, god oppstalling, god helse og passende adferd.

De fire velferdsprinsippene er:

1. God fôring.

Fôring og hold av søye gjennom hele drektigheten har stor innvirkning på lammenes fremtidige prestasjoner. Fôring i høydrektighetsperioden påvirker fosterutvikling, fødselsvekt og utvikling av juret, inkludert råmelksproduksjonen. Lam med høye og lave fødselsvekter er risikolam. Store lam har større risiko for fødselsvansker og påfølgende fødselsskader, og er ofte svake en periode etter fødselen. Små lam har økt risiko for varmetap og nedkjøling, da de er født med mindre energireserver og har en større overflate i forhold til kroppsstørrelsen. Lam er født med en «matpakke» som skal gi nok energi til å opprettholde normal kroppstemperatur og gi krefter til å søke etter spenen i opptil fem timer. Det er avgjørende at lam får råmelk av god kvalitet så snart som mulig slik at de får beskyttende antistoffer (IgG) og energi til å opprettholde normal aktivitet og kroppstemperatur. Søyene må ha god melkeytelse allerede fra fødselen av for å kunne tilby nok melk.
Det er god sammenheng mellom hold og fôring (spesielt protein) av søyene i de siste fire ukene, og mengde og kvalitet på råmelken produsert i løpet av det første døgnet. Dårlig fôring av søyene kan også føre til forbigående melkemangel. Sult hos nyfødte lam øker risikoen for nedkjøling, bakterieinfeksjoner og død.

2. God oppstalling.

Sau har sterkt flokkinstinkt, likevel har de også behov for individuell plass. Norge har et mindre anbefalt areal per sau enn andre land i Europa. Vi må evaluere og sikre at arealene som brukes under lamming er godt egnet. Nyfødte lam har behov for beskyttelse mot varmetap, og et sikkert miljø med god plass til både søye og lam.

3. God helse.

Fødselsvansker kan påføre lam store skader, som ribbeinsbrudd, hevelser, blødninger og oksygenmangel. Lam er født uten antistoffer og er derfor avhengige av å få nok antistoffer (IgG) gjennom råmelk så tidlig etter fødselen som mulig. Utilstrekkelig råmelkstildeling øker risikoen for bakterielle infeksjoner som kan være dødelige for unge lam. God hygiene og rene søyer er viktig rundt lamming. De fleste bakteriene smitter tidlig via slimhinner i munn, nese og gjennom navlen.

4. Passende adferd.

Sauene må være tamme og vant med håndtering. Vi bør unngå stress og frykt i flokken, og etterstrebe trygge og tilfredse dyr. Rundt lamming er det avgjørende at søyene er trygge slik at de kan utøve normal adferd. Det nære båndet mellom søye og lam etableres i løpet av de første timene. Tette bånd vil føre til at lamma følger søya tettere og drikker oftere melk. Fødselsvansker, svake lam, dårlig miljø og annet stress vil forstyrre dette.

Den viktige råmelka

Råmelk har to hovedfunksjoner; 1. tilføre antistoff, 2. tilføre energi.

Flere undersøkelser viser at 30 prosent av lammene har fått for lite råmelk umiddelbart etter fødselen, og at de dermed har lavt nivå av beskyttende antistoff (IgG) i blodet. Årsaken til dette er enten dårlig melkeytelse hos søya eller nedsatt evne til å drikke hos lammet. Råmelk fra søye har god kvalitet, gjerne mer enn 50 g/L IgG, men det er ikke alltid søya har nok. Et lam på fire kg trenger 20 g IgG innen fire timer for å få tilstrekkelig nivå av antistoff i blodet. Dette tilsvarer 400 ml råmelk av god kvalitet.

For å dekke energibehovet trenger lam ytterligere 600-800 ml de neste 20 timene (brukes råmelk fra ku, må en legge til 30 prosent).

I de siste årene har det kommet flere «råmelkserstatninger» på markedet. Forskere ved Universitetet i Cambridge sammenlignet ti forskjellige merker, og fant ut at ingen av disse kunne erstatte råmelk fra søye, som kan ha konsentrasjon på 50 g/L IgG. To av disse «erstatningene» selges i Norge. Analysene viste at de bare hadde en IgG-konsentrasjon på mellom 5 og 10 g/L. Anbefalt dosering vil gi mindre enn 1 g IgG per måltid. Dersom disse gis i tillegg til råmelk fra søya, vil det i verste fall føre til en fortynning av IgG i løpemagen. Det beste er å lagre råmelk fra søye i fryseren i små egnede volum.

Livsviktig: Det finnes ingen erstatning for fersk og god råmelk fra søye. Foto: Clare Phythian

Stikkord denne saka: , ,
Share This