– Et nytt nettbasert rådgivnings- og dokumentasjonsverktøy for gris.
Atle V. Meling Domke
Prosjektleder «Helsegris»
Helsetjenesten for svin, Animalia
Gjennom regelmessige besetningsbesøk av en fast veterinær med fokus på blant annet helse, hygiene og velferd ønsker næringen å legge til rette for forebyggende arbeid og enhetlig dokumentasjon av norsk svineproduksjon.
Helsegris er fra 1. januar 2016 den eneste måten å få ny besetningsgodkjenning for salg av smågris som Helsegris. Fra samme dato erstatter Helsegris Helseweb hos avlsbesetningene. For alle andre besetninger vil Helsegris tas i bruk i løpet av 2016.
Bedre helse, hygiene og velferd
Et felles krav, fra alle slakteriene, for omsetning av smågris som helsegris, er det såkalte «helsegristillegget». En veterinær må årlig attestere i «Besetningsgodkjenning for salg av smågris» at besetningen har smittebeskyttelsen i orden, og at besetningen er fri for visse sykdommer.
Avlsbesetningene skal ha tre faste besetningsbesøk av sin avtaleveterinær i løpet av et år. Fokuset de siste årene, både fra næringen selv og fra forbrukerne, om økt dokumentasjon og krav til god helse, hygiene og velferd i svineproduksjonen har tvunget fram behovet for et felles verktøy. Helsegris er ment å være et slikt verktøy som ivaretar behovet for dokumentasjon og informasjon. Ikke bare overfor slakteriene og forbrukerne, men også for svineprodusentene selv. Etter hvert vil Helsegris kunne brukes overfor forsikringsselskap, Mattilsynet og offentlige myndigheter. Men det viktigste er at Helsegris skal stimulere samarbeidet mellom produsent og veterinær for en enda bedre, sikrere og mer effektiv svineproduksjon i Norge
Hvordan fungerer Helsegris?
For å ta i bruk Helsegris må en vite sitt eget produsentnummer samt passordet en har fått fra Produsentregisteret. Husker en ikke passordet, kan en få tilsendt et nytt på innloggingsiden til Helsegris. Alt gjøres på internett, og innloggingen er på nettsiden http://helsegris.animalia.no.
Første gang en logger seg inn må en fylle ut informasjon om sin egen gård, eksempelvis om en har smågrisproduksjon eller er en ren slaktegrisprodusent. En skal også angi hvilke avdelinger en har i grisehuset og hvilke dyr en har i hvilke avdelinger. All denne basisinformasjonen blir lagret og danner grunnlaget for hvilke forutsetninger besetningen skal oppfylle. I Helsegris velger en også sin rådgivende veterinær i en liste. Når en har valgt veterinær, sendes det automatisk en epost til veterinæren med spørsmål om han/hun godtar å være din rådgiver eller ikke. En kan bytte veterinær når en selv vil. Det er viktig at det blir laget en avtale mellom veterinær og produsent så raskt som mulig. Uten en avtale, kan ikke veterinæren lage en Besetningsjournal.
Produsenten lager en Helseplan
I Helsegris-systemet skal produsenten fylle ut en Helseplan basert på hvilken type produksjon det er. Kombinertbesetninger har andre spørsmål enn rene slaktegrisbesetninger. Antall besetningsbesøk vil avhenge av besetningstype. Det stilles i hovedsak spørsmål om faste rutiner rundet smittebeskyttelse, helse, hygiene og velferd. Disse opplysningene blir lagret elektronisk, og når produsenten trenger å dokumentere noe skriftlig overfor andre så kan en skrive ut det som står i Helseplanen. Planen skal oppdateres minst en gang i året, men siden opplysningene er allerede lagret, så trenger en bare korrigere det som har endret seg siste året. En trenger ikke etterpå fylle ut hele Helseplanen hver gang.
Veterinæren lager en Besetningsjournal
Ved hvert pålagt besetningsbesøk skal veterinæren fylle ut en Besetningsjournal på nettet. Som på Helseplanen, skal veterinæren svare på forskjellige spørsmål om besetningen i Besetningsjournalen. Når det er tilgjengelig, vil veterinæren få automatisk de siste nøkkeltallene fra Ingris og informasjon fra slakteriet sin sykdomsregistering (USR-rapport) inn i journalen. Besetningsjournalen danner grunnlaget for om besetningen tilfredsstiller de kravene næringen stiller, enten for levering av smågris som Helsegris eller som livdyrselgende avlsbesetning.
Helsegris-systemet godkjenner besetningen
Tidligere var det veterinæren selv som tok stilling til om besetningen oppfylte kravene til eksempelvis å kunne selge smågris godkjent som Helsegris. I det nye systemet er det Helsegris-systemet alene som beregner om besetningen er godkjent basert på opplysningene i Besetningsjournalen. Denne beregningen er lik for alle slakteriene. Det er heller ikke nødvendig å skrive noen attester som skal sendes til slakteriet. De enkelte slakteriene henter automatisk informasjon om besetningens status når du melder inn dyr til salg eller slakt. Det betyr også at når en attest går ut på dato eller noe ikke er i orden, så sendes det automatisk beskjed til slakteriet at besetningen ikke oppfyller kravene for de forskjellige tilleggene. Produsent blir varslet i god tid når slikt skjer, slik at det er mulighet for å ordne opp, før en eksempelvis mister «Helsegristillegget». Slike varslinger og annen informasjon finner en når en logger seg inn på Helsegris, og per e-post til produsent. Varsel om at ny Besetningsjournal trengs sendes også veterinæren. Hvis det er noe som ikke er optimalt eller gjør at besetningen ikke oppfyller de kravene slakteriene har satt, vil Helsegris kunne komme med korte forslag til forbedringer. Det kan være alt fra hvordan smitteslusen skal utformes til hvordan en redusere problemer med diaré ved avvenning.
Helsegris fra 1. januar 2016
Alle avlsbesetninger samt besetninger som ønsker å selge smågris som Helsegris og som etter 1. januar trenger ny veterinærattest, må bruke det nye Helsegris-systemet. Det betyr at attester fra 2015 beholder sin gyldighet inn i 2016. Så om en smågrisselgende produsent har en attest fra 15. mai 2015, så trenger han ikke ny attest før 15. mai 2016. Men den attesten han får i mai 2016 må være i det nye Helsegris-systemet. Husk bare å lage avtale med veterinæren før besetningsbesøket, ellers får ikke veterinæren tilgang til Besetningsjournalen.
Fremtiden
Den versjonen av Helsegris som lanseres nå er laget slik at en i fremtiden kan hente mer ekstern informasjon inn, som svar fra Veterinærinstituttet på innsendte blodprøver eller informasjon fra kraftfôrprodusentene om sammensetningen i kraftfôret som gis.
Vi vet også at flere og flere aktører i samfunnet krever at svineprodusentene kan dokumentere forholdene deres produkter blir produsert under. Også forsikringsselskaper og offentlige myndigheter ber om mer informasjon. Ikke minst har en sett behovet under de siste års store sykdomsutbrudd, som MRSA og salmonella.
Helsegris vil være et godt redskap for bonden til å kunne levere den dokumentasjonen som det spørres etter. Helsegris har ikke alle disse funksjonene i dag, men mulighet ligger der hvis den norske svinenæringen ønsker det!
