Råd frå veterinæren: Enkelte flokker har et betydelig lammetap. Veterinær Siv Meling deler sine fagråd. (Illustrasjonsfoto)
Gjennomsnittlig lammetap har i flere år vært relativt stabilt på rett under 20 prosent, men en kan se fra årsmeldingen fra sauekontrollen at lammetapet va rierer i enkeltflokker fra 0 til hele 35 prosent.
Siv Meling
Veterinær
Dette betyr at enkelte flokker har et betydelig lammetap. I 2016 var gjennomsnittlig lammetap på 17,9 %, og omtrent halvparten av lammetapet skjer før slipp på sommerbeite. Dersom en ser på gjennomsnittstallene for lammetap før slipp på sommerbeite, ser en at vi mister 4,5 % lam i dødfødsler, 3,4 % dør inne og 1,1 % dør på vårbeite. Fordelingen på disse tallene vil variere mellom individuelle flokker, alt etter hva årsakene bak lammetapet er.
Figur: Fordeling av det totale lammetapet (100 %)
Kostnadsdrivende
Kostnadene av lammetapet vil nødvendigvis variere mellom flokkene, og fra år til år, men det er de gjenlevende lammene om høsten som bærer kostnadene av lammetapet. Betydelig lammetap vil drive driftskostnadene per lam om høsten opp.
For å få kontroll på lammetapet er det avgjørende å ha en oversikt over når lamma dør og hva de dør av. Lamminga er en travel tid og registrering av lammetap må være oversiktlig, enkel og kunne utføres i fjøset mens en jobber. Registreringer kan føres midlertidig på tavler eller på laminerte skjema på en clip-board, for så å føre registreringene inn på en datamaskin eller i en notatbok ved anledning (daglig/ukentlig).
Registrere risikoperioder
Ved å systematisk registrere alder på lammet når det dør (skjema 1), vil en enkelt kunne se hvilke perioder som bærer høyest risiko for lammetap. Når en har identifisert risikoperioder for lammetap må en ta en nærmere kikk på disse periodene. Forskjellige perioder vil ha forskjellige sykdommer/ problemer som dominerer.
Det neste en bør registrere er hvorfor de dør (skjema 2). Her har mange god nok erfaring og kunnskap til å fastsette årsaken selv. En kan også få hjelp av veterinær eller levere inne døde lam til obduksjon hos NMBU/Veterinærinstituttet for en sikker diagnose.
Målretta forebygging
Når en får kartlagt både når lamma dør og hvorfor de dør, så er det mulig å sette inn målrettede forebyggende tiltak. Dette kan gjøres underveis i lamminga, etterhvert som en kartlegger, men det er også viktig å oppsummere alle registreringene sammen med rådgivende veterinær slik at tiltakene inngår som risikostyrte tiltak i en «Flokk-Helse-Plan». Lammetap under fødselen er ofte, dessverre, et resultat av mangel på tilsyn, erfaring og/eller gode rutiner. Det er vist at 44 prosent av dødfødte faktisk døde under fødselen, og at mange av disse døde som følge av fødselsvansker. Mange lam som dør i løpet av første levedøgnet har fått store fødselsskader. Å drive fødselshjelp er uunngåelig, men det er viktig å kjenne sin egen begrensning og tilkalle hjelp før det er for sent. Lam som har hatt en hard fødsel vil trenger hjelp og ekstra tilsyn i opptil tre døgn.
For lite råmelk
Flere undersøkelser, både norske og internasjonale, viser at de vanligste dødsårsakene den første uka er nedkjøling, matmangel, fødselsskader og infeksjoner som følge av dårlig råmelkstildeling. Flere undersøkelser tyder på at mellom 30 og 50 prosent av lam får for lite råmelk. Fra dette ser vi at tilsyn og råmelkstildeling etter fødselen er svært viktig av flere grunner. I tillegg til at råmelka inneholder viktige antistoffer, både spesifikke og uspesifikke, er den meget energirik og inneholder viktige og gode næringsstoffer som vitamin E og vitamin B12. Råmelka hjelper med å sette i gang fordøyelsen og den modner tarmen.
Nødrasjon: Brunt fett rundt nyrene hos nyfødt lam (t.v).
Råmelk: Måling av kvalitet på råmelk med digitalt Brix refraktometer, her 28,5 % (t.h).
Født med nødrasjon
Lam er født med en «nødrasjon» av brunt fett som kan gi energi opptil fem timer. Dette sikrer at nyfødte lam kan opprettholde normal kroppstemperatur, reise seg på beina og søke spenen. Våte nyfødte lam i kalde omgivelser vil bruke opp denne energien fort, og det er avgjørende at de får råmelk før dette brune fettet er oppbrukt. Friske lam vil raskt komme seg på beina å søke etter spenen og iveren etter å finne spenen øker de første tre timene, men etter dette vil søket avta. Lam som ikke får råmelk snarlig vil gå tom for brunt fett/energi og bli mindre aktive, og de vil ha problemer med å opprettholde normal kroppstemperatur (39-40 °C).
Kritisk periode: Våte, nyfødte lam i kalde omgivelser vil bruke opp nødrasjonen, det brune fettet, fort. Det er avgjørende at lamma får råmelk før fettlageret er oppbrukt.
Må håndtere nedkjøling
Dersom kroppstemperaturen synker til 37-39 °C vil lammet fremdeles følge søya, men det vil ikke drikke. Lammet vil prøve å bevare det lille av energi det har igjen ved å bli inaktivt, stoppe opp og legge seg ned. Det er viktig å oppdage disse i tide, før kroppstemperaturen synker ytterligere. Mellom 35 og 37 °C vil lammet ikke lenger klare å følge søya, det har ikke mer energi til å bevege seg, og det har heller ingen sugerefleks. Dersom lammet ikke får energi vil kroppstemperaturen fortsette å synke ned under 35 °C, og da vil lammet gå over i en komatilstand og dø. Det er viktig å ha gode rutiner for håndtering av nedkjølte lam og dette må være beskrevet i en Flokk-Helse-Plan.
Nok råmelk
Hvor mye råmelk et lam trenger avhenger litt av om vi tenker på energi eller antistoff. Et nyfødt lam trenger 200-300 ml/kg fødselsvekt i løpet av det første døgnet for å kunne opprettholde normal kroppstemperatur og aktivitet. For et fire kilos lam vil dette bety om lag 1200 ml i løpet av det første døgnet. Dersom en bruker råmelk fra ku må en beregne 30% mer, da den ikke er så energirik som råmelk fra sau. Et fire kilos nyfødt lam trenger 20 g antistoff (IgG) så tidlig etter fødselen som mulig, da opptaket av antistoff over tarmen er mest effektivt de første timene. For å få et klart bilde av hvor mye råmelk 20 g IgG er, så må en måle kvaliteten på råmelka ved hjelp av et Brix refraktometer. Det er ikke egne tall for omgjøring av Brix verdien til IgG hos sau, men fra ku vet vi at en Brix på 22 prosent tilsvarer IgG på 50 g/L. Dette betyr at 20 g IgG vil dekkes av 400 ml råmelk med en kvalitet på 50 g/L.
Sørg for råmelkslager
Dette volumet bør fordeles på flere mindre måltider slik at en ikke overfyller løpemagen. For søyer med trillinger eller flere, vil det være krevende å ha minst 1200 ml god råmelk så tidlig etter fødselen. En bør sørge for å ha et ekstra råmelkslager eller tilgang på råmelkserstatninger slik at en kan sørge for tilstrekkelig antistoffopptak hos alle lam tidlig. En må huske på at kvaliteten på råmelka i juret synker med 3,3 g IgG per liter per time, slik at det er kun den første råmelka som er av god nok kvalitet.
Oppsummert
For å oppsummere, så er det viktig at en har en overordnet Flokk-Helse-Plan, og at en tenker forebyggende helsearbeid gjennom hele året. For å kunne finne ut akkurat hva som skjer i egen flokk er det nødvendig å registrere. Når en får kartlagt når problemene oppstår og hva problemene er, så er det lettere å finne fram til målretta tiltak. Dette bør bli en kontinuerlig prosess der en gjør tiltak underveis samtidig som en tenker fremover med nye rutiner som blir en del av en Flokk-Helse-Plan.
Registrering av lammetap
Disse enkle skjemaene kan skrives ut og lamineres slik at de tåler skitne hender og fjøslukt. Bruke en «White-Board» tusj slik at skjemaene kan brukes om igjen. Det er ikke nødvendig å registrere individnummer, da dette er flokkregistreringer.
Bruk disse enkle registreringene i dialog med veterinær slik at det blir enklere å finne frem til målretta tiltak som kan hjelpe i egen flokk.
Hva trenger et nyfødt lam?
1. Lammet trenger ei frisk og rask søye
Ei søye som kan utføre den jobben hun er satt til, nemlig å føde og ale opp lam. Dette innebærer at høstsjekken før paring har luket ut søyer som er tynne, svake eller har andre problemer. Forebyggende parasittbehandling og vaksinering må være på plass før lamming.
2. Søya må være i riktig hold
Dette betyr godt med både energi og proteiner i fôret i høydrektighetsperioden til å holde holdet fram til lamming, samtidig sørge for optimal fostervekst og råmelksproduksjon. Omtrent 70 % av fosterveksten og 95 % av utviklingen av juret skjer i siste trimester, og dårlig fôring i denne perioden fører til lave fødselsvekter og lite og dårlig med råmelk. Det er vist at mengde tilgjengelig råmelk i løpet av den første timen etter fødselen hos søye med god fôring var 750 ml, mot bare 160 ml fra søyer med dårlig fôring. Også mengden råmelk i løpet av første 18 timene var betydelig redusert hos søyene med dårlig fôring.
3. Lette og ukompliserte fødsler
Tøffe og kompliserte fødsler kan føre til svake lam og problemer for søya, i tillegg er det risiko for svekket bånd mellom søye og lam. De fleste fødsler tar mindre enn en time, og de første fire timene etter fødselen er viktige for at søya skal få prege lammet sitt og utvikle gode bånd til lamma sine.
4. Perfekt fødselsvekt
Lam mellom 3,5 og 5,5 kg ved fødselen har lavest risiko for å dø. Lam mindre enn 3,5 kg har økt risiko for økt varmetap og redusert råmelksopptak. Lam tyngre enn 5,5 kg har økt risiko for fødselsvansker med påfølgende fødselsskader og redusert råmelksopptak.
5. God hygiene
Lam blir født inn i en verden som er full av farlig smittestoff, og god hygiene rundt fødselen og de nyfødte lamma er avgjørende for en god start. Det er også viktig at lammingsplassen legger til rette for normal adferd for både søye og lam. Søya må få slikke lamma sine tørre og oppmuntre dem til å drikke av spenen, alt dette for å utvikle gode bånd mellom søye og lam. Lamma må ha tørr og trekkfri liggeplass slik at de ikke bruker for mye energi for å opprettholde kroppstemperatur.
6. Tidlig og rikelig med råmelk
Lam trenger råmelk av to hovedårsaker: Energi og antistoff. De trenger sårt energi til å opprettholde normal aktivitet og kroppstemperatur samtidig som de trenger opptak av viktige antistoffer over tarmen for å beskytte seg for smittestoff fra omgivelsene.
