Kjøtt fra garden skal gi gode matopplevelser. Det innebærer at også hygienen er tilfredsstillende når dyrene kommer til slakteriene. Foto: Mattilsynet.
Hvert år blir det produsert om lag 23 000 tonn kjøtt fra sau her til lands. Håpet til alle produsenter er vel at kjøtt fra deres gårdsbruk skal gi folk gode og trygge matopplevelser. Det hjelper lite med godt kjøtt hvis ikke slaktehygienen er god nok. Nå viser en fersk rapport fra Mattilsynet at slaktehygienen for småfe ikke er god nok i Norge, og at slakteriene må følge opp hygienen bedre.
Hallgeir Herikstad,
regiondirektør for Mattilsynet i Rogaland og Agder
Mattilsynet gjennomførte tilsyn med småfeslakterier over hele landet i fjor høst. Da fant vi at slakteriene ikke følger hverken regelverket eller sin egen bransjeretningslinje godt nok.
Mattilsynet på sin side følger heller ikke godt nok opp når vi finner tvilsomme eller uakseptable forhold hos slakteriene.
Bransjen har ansvaret for trygg mat
Hovedansvaret for slaktehygienen ligger selvsagt hos bransjen. Det er bransjen som har ansvaret for at hygienen er god nok når de slakter småfe. At maten de produserer er trygg å spise.
Tilsynsprosjektet har vært viktig for å forbedre hygienen ved slakteriene. Gjennom dette prosjektet har vi utviklet en metode for tilsyn med slaktehygiene som vi tror vil bidra til å gjøre oss i Mattilsynet mer enhetlige på hvordan vi følger opp uakseptable forhold ved slakteriene.
Vi kommer til å ha slaktehygiene på småfe som et prioritert område i 2013. For alle i produksjonskjeden, bønder, slakteri, Mattilsynet, er det viktig med høy standard for å sikre/opprettholde forbrukernes tillit til norske produkter.
E.coli-utbruddet i 2006
Bakgrunnen for prosjektet er E.coli-utbruddet Norge opplevde i 2006, da 18 mennesker ble alvorlig syke og ett barn døde. I ettertid viste det seg at smitten stammet fra spekemat laget av fårekjøtt.
Mattilsynet gjennomførte tilsynsprosjektet på slaktehygiene for småfe i to perioder i fjor, på våren og på høsten. Alle småfeslakteri i Norge ble inkludert, bortsett fra de aller minste. Slakteriene i prosjektet utfører til sammen 99 % av all småfeslakting i Norge.
Forurenset kjøtt
Noen av funnene i slaktehygieneprosjektet er at en del anlegg tar ut magen og tarmen på dyra på en slik måte at kjøttet kan bli forurenset. Slakt som er forurenset av mage/tarminnhold skal også merkes som risikokjøtt og skilles fra det rene kjøttet. Dette blir ikke gjort alle steder. Dårlig håndhygiene og manglende desinfeksjon av utstyr er andre gjengangere.
Hele 58 % av slakteriene fikk pålegg om å utbedre forhold ved slaktehygienen som ikke var gode nok.
Mattilsynet mener det er alvorlig at slaktehygienen ikke holder mål på så mange grunnleggende punkt. Vi forventer at slakteriene følger opp det som ikke er godt nok. Samtidig skal vi i Mattilsynet bli strengere på bruken av virkemidler.
Bedre på høsten enn på vinteren
Et tydelig funn i prosjektet er at slaktehygienen er gjennomgående dårligere på våren enn på høsten.
Forbrukerne må kunne forvente at maten holder samme kvaliteten hele året. Her må bransjen rydde opp. De må gå gjennom utstyr, rutiner, kompetanse og bemanning.
Forebygging kan hindre nye E.coli-utbrudd
Siden 2006, har fagmiljøene fått ny kunnskap om E.coli hos sau. Kartlegginger har blant annet vist at sykdomsframkallende E.coli-bakterier (VTEC) fins i om lag 18 % av norske sauebesetninger til enhver tid, og at dette er normalt. Dette betyr at vi kan få E.coli smitte i maten vår, hvis ikke slaktehygienen er god nok.
Det vil alltid være en risiko forbundet med å spise rått kjøtt, men forebyggende tiltak kan bidra til å hindre flere utbrudd.
Mattilsynet og bransjen må jobbe sammen for å sikre en best mulig slaktehygiene. I tillegg må hver enkelt av oss ta ansvar hjemme: Gjennomsteik kjøttet, ikke bruk samme redskapene på ulike råvarer og ha god håndhygiene.
Stikkord denne saka: Sau
