Ta grep for sinkyrne i sommer

Ei sinkublanding utspedd med mye halm for å redusere energiinnholdet ser ut som det nesten er bare halm, men inneholder både stivelse, protein, fett og mineraler og vitaminer.

Fôrplanlegging til sinkyrne er like viktig som til mjølkekyrne.

Eirik Brodshaug
TINE Rådgiving/ToppTeam Fôring

Vi har ofte størst fokus på fôrplanlegging til mjølkekyrne, ikke så rart ettersom det umiddelbart synes på mjølka i tanken. Mange produsenter legger fôringsstrategier for stadig høyere ytelse for å produsere mest mulig innenfor ressursgrunnlaget og fjøsplassen. Da er det ekstra viktig at de drektige kvigene og sinkyrne ikke blir glemt.
Det er i den kritiske perioden før kalving man danner grunnlaget for kommende laktasjonsperiode. Vi vet også at kviger/sinkyr som har blitt feite, lettere «legger på kroppen» etter at mobiliseringsperioden er over. Kyr og kviger i riktig hold ved kalving (3-3,5) får mindre produksjonssjukdommer, tar seg lettere med kalv og oppnår flere laktasjoner og høyere livstidsproduksjon.

Krever litt ekstra

En god fôrplan til drektige kviger og sinkyr inneholder nødvendigvis mye halm, eventuelt seint slått gras (etter blomstring) for å holde energinivået nede og dermed forhindre at sinkyrne legger på seg i sinperioden.
I tillegg bør sinkurasjonen optimeres med et råproteininnhold på mellom 120 og 130 g per kilo TS(tørrstoff). Ved å bruke proteinkilder som rapskake (presskake etter rapsoljeproduksjon) får en ikke bare protein, men også en del fett i sinkublandingen.
Det finnes også gode sammensatte proteinkonsentrat som passer ypperlig til sinkyr. Typisk for mange sinkublandinger en ser i utlandet, er at de inneholder en betydelig andel helgrøde av mais eller korn. På den måten får en også en viss mengde lettløselig stivelse i sinkurasjonen. I tillegg kommer selvfølgelig en egen mineral/vitaminblanding beregnet for sinkyr med negativ kation anion differanse.

Er det galt med opptrapping?

Rådgiverne i TINE anbefaler vanligvis at kyrne bør få tilvenning med ekstra kraftfôr før kalving. Hovedargumentet for denne praksisen er at kuvomma skal få tid til å venne seg til en fôrsammensetning mer lik det kua vil få etter kalving. Derfor anbefaler vi at kyrne må få noe (et par kilo) kraftfôr ved kalving, enten som en del av sinkublanding eller i tillegg til sinkurasjon. Vomfloraen må få litt tid til å venne seg til fôrmidlene (spesielt stivelse) som det blir mye mer av etter at kua har kalvet og fôrstyrken trappes opp.

Anbefalt mengde kraftfôr (fôrstyrke) ved kalving har imidlertid gått nedover i forhold til hva som var praksis for en del år tilbake. Vi ønsker ikke å fôre for hardt med kraftfôr før kyrne kalver. Det bytter ut opptak av grovfôr/grunnblanding/fullfôr i en kritisk fase hvor fôropptaket vanligvis er lavt. Fôropptaket er helt avgjørende for at kyrne skal få en god start på en ny laktasjon. For mye kraftfôr i denne kritiske overgangsfasen med lavt totalt tørrstoffopptak vil kunne redusere vomfunksjonen og dermed kyrnes totale energiopptak. Dessuten vil høy fôrstyrke før kalving føre til at melkeytelsen øker raskere etter kalving, før kyrnes opptakskapasitet er på plass. For stor ubalanse mellom ytelse og fôropptak vil gi ekstra påkjenninger for immunsystemet og øke risikoen for produksjonssykdommer som melkefeber, mastitt, ketose, nedsatt fruktbarhet.

Påvirker formen på laktasjonskurven

Fôringa i sinperioden og overgangsfôringa påvirker formen på laktasjonskurven.

Flere forsøk har vist at noe mer forsiktig opptrapping både før og like etter kalving kan påvirke laktasjonskurvens form. Den blir flatere, kyrne bruker litt lenger tid før de når toppytelsen, de oppnår ikke fullt så høyt i ytelse, men holder til gjengjeld ytelsen bedre utover i laktasjonen.

Umulig i mitt fjøs

Ulike tekniske løsninger, valg av fôringsstrategi og produksjonsmål gjør at praktisk fôring varierer stadig mer mellom besetninger. Det gjelder også i stadig større grad her hjemme i Norge. Dessverre møter vi alt for ofte kommentaren «jeg skulle sikkert ha fôra de drektige kvigene og sinkyrne bedre, men det går ikke i dette fjøset». Like sikkert vet vi som reiser mye rundt og ser fjøs og kyr i hele landet hvor fornøyde mange er etter at de har fått det til. Det er ikke sikkert det skal så mye til som man kanskje tror, og med godvilje er det meste mulig!

Les også: Fôringsstrategier for sinkyr

Det finnes flere måter å tilpasse sinkufôringa etter behovsnormen:

Appetittfôring med energifattig surfôr, (5 MJ NEL pr kg TS).
Surfôr/grunnblanding/fullfôr spedd ut med halm og tilsatt proteinkonsentrat.
Surfôr gitt restriktivt (8-9 kg TS, 75-80 prosent av appetitt).

Alle de tre alternative fôringsstrategiene forutsetter dekning med mineraler og vitaminer tilpasset sinkyr. Hvis du ikke vil dyrke sinkufôr eller redusere energikonsentrasjonen med halm, men ønsker å fôre restriktivt med vanlig surfôr, husk at alle dyra må ha tilgang til fôrbrettet samtidig.