Driftsopplegg: Valg av driftsopplegg innen ammekuproduksjonen bør bestemmes av interesse, fôr- og beitegrunnlag og bygningskapasitet. (Illustrasjonsfoto fra Bondevennens arkiv)

En årsplan gir mulighet til å planlegge og legge forholdene til rette for god drift etter gårdens samlede ressurser. Det er mulig å planlegge når arbeidsstoppene kommer – og sette av nok tid til å få de rette tingene gjort.

Bengt Egil Elve, Nortura

For de fleste er det gunstig å ha ammeku med diende kalv på beite. De først to månedene har kalven lite opptak av annet fôr enn melk fra kua.

Kalvingsperiode – den viktigste tiden i året

En kalv som er seks til åtte uker gammel ved beiteslipp, gir derfor god utnyttelse av det beste vårbeitet både for kalven og kua. Kalving i februar og mars kan være gunstig ved beiteslipp i slutten av april – begynnelsen av mai.
Dersom beiteareal er en begrensende faktor kan høstkalving være et alternativ. Kalver født om høsten har gjerne høyere tilvekst. Høstkalving krever større byggkapasitet og vil lett gi høyere fôrkostander. Det er også mulig å ha to kalvingsperioder, en om våren og en om høsten.
Kalvingsperioden bør være kort og ikke lengre enn to måneder. Det gir jevnere dyr som er lettere å gruppere og fôre. Behov for tilsyn i kalvingsperioden blir kortere. En jevn flokk gir også mulighet til å håndtere hele flokken ved for eksempel drektighetskontroll, behandlinger og avhorning.

Kalven de første dagene

For ammeku gjelder det å være oppmerksom på at de kan bli aggressive dersom de føler at kalven er truet. Dette gjelder også kyr som ellers er svært rolige. Mulighet for å sikre seg ved å kunne sette dyrene fast i bås eller ved fanghekk er nødvendig.
Se etter at kalven får rikelig med råmelk, det gir friske kalver med god tilvekst. God håndtering av kalven de første dagene er en god investering i tid, for senere å spare mye arbeid med kyr som er rolige og håndterbare resten av livet. Kalven kan for eksempel bli tatt på, børstet, bli utsatt for lyder og bindes opp litt for å bli vant til folk og miljø.
Ei ku som får en dødfødt kalv bør slaktes.

Avvenning

Avvenning kan skje fra kalven er 5 til 7-8 måneder gammel. Ved avvenning bør kalvene veies, og vektene registreres. Ei økonomisk ku er ei middelsstor ku som avvenner tunge kalver.
Det kan ofte svare seg å sette kalvene inn på god fôring litt tidlig på høsten. Mordyra kan slippes ut igjen og beite lenger. Avvenning er også en viktig periode å bruke tid på kalvene. Unngå brå overganger, ikke flytt dyra, ta ifra kalvene og endre fôringen samtidig. For å unngå knekk i tilveksten kan det være en fordel at dyra er tilvent kraftfôr før avvenning.

Ulike driftsopplegg

Hvilket driftsopplegg som velges må bestemmes ut fra interesse, arbeidskapasitet, fôr – og beitegrunnlag og kapasitet i bygninger.
Bruksbesetninger er besetninger som produserer dyr til slakt. Da kan det være gunstig å bruke krysningsopplegg på mordyra. Krysninger mellom ulike raser kan ha positive egenskaper fra flere raser.
Avlsoksen skal alltid være renraset, eller det kan brukes semin. Avlsbesetninger er besetninger som har et mål om å selge de beste dyra til avl. De følger bestemte krav og har reinrasede dyr.
Full fremfôring vil si at alle dyr fôres frem til slakt eller påsett i besetningen. Salg av kalv, «Ammekuspesialisert», vil si at oksekalvene selges som fôringskalv etter avvenning om høsten. Om vinteren er det da bare kyr og kviger til påsett i fjøset. Det gir enklere fôring og antall mordyr kan økes i forhold til drift med full fremfôring.

Avlsokse eller semin

Avlsoksen står for 50 % av genene i flokken. Den er også viktig for neste generasjon. Dette er den viktigste investeringen i ammekuflokken.
Ved semin velger en blant de beste genene og får en større avlsmessig fremgang. Det kan være en mulighet å inseminere de som kalver tidligst, inseminere i tre -fire uker og så slippe avlsoksen.
Oksen skal være renraset, og dersom den er ungdyrkåret eller stambokført, kan slaktet få ekstra kjøttfetillegg. Oksen kan brukes i to år, senere møter den sine egne døtre. Skal den brukes lengre, må det brukes semin på kvigene.
Okser som får feber eller er syke kan ha nedsatt fruktbarhet i lang tid etterpå, følg med. Vær oppmerksom på at flått kan gi sykdom.
Ta oksen ut av flokken før kvigekalvene kommer i brunst. Det kan skje fra 6 mnd alder.

Snyltere

Lag en årsplan for behandling mot både inn- og utvortessnyltere sammen med veterinær.
Snylterangrep gir plagede, urolige dyr og redusert tilvekst. Innvortessnyltere rammer hardest på kalver og unge dyr. Eldre dyr er mer immune, og kalver som beiter med mødrene kan rammes mindre. Kviger som kommer på beite andre året kan angripes av innvortes snyltere. Ved bruk av samme beite år etter år, øker smittepresset.
Utvortessnyltere på beite er fluer, klegg og flått. Om vinteren er det lus og skabb som er mest vanlig. Det er en fordel å klippe, behandle og sette reine dyr inn i reint fjøs om høsten.

Klauvpleie

Klauvene bør sjekkes på alle kyr, åringskvigene og avlsoksen. Det er tendens til økende problem med smittsomme klauvsykdommer, derfor er en god kontroll viktig.
Klauvene på kyrne kan med fordel sjekkes og eventuelt skjæres to måneder før kalving. Kyr som trenger klauvskjæring mer enn en gang i året bør vurderes til slakt, og kviger etter slike kyr bør ikke settes på.

Forklaringer

Ammeku: ku som dier en eller flere kalver.
Årsku: en ku som har hatt 365 fôrdager.
Kalvingsintervall: perioden fra en kalving til neste.
Førstegangskalver: hundyr som har kalvet for første gang.
Kvige: hunndyr før den kalver første gang.
Levendetilvekst: vektøkning per dag veid på levende vekt, oppgis i gram pr dag.
Slaktetilvekst: vektøkning per dag mål i slaktevekt.
Levendevekt X slakteprosent =slaktevekt.

 

Raser

Det drives aktivt avlsarbeid på fem raser. Hunndyr må være 15/16 (94%) deler av en rase, hanndyr 31/32 (97%) for å være renraset.
Tunge kontinentale raser:
Charolais, Limousin og Simmental.
Lette britiske raser:
Hereford og Aberdeen Angus
Stambok = «slektstre»
Enkelte raser har lukket stambok, det vil si at det ikke er mulig å krysse seg frem til godkjent renraset dyr
Det finnes en rekke andre raser i landet.

Råd om påsett kviger

Kvigene må velges med omhu. De må være etter de beste mødrene i flokken.
Avvenningsvekt over gjennomsnittet.
Tidlig inn på god fôring.
Snylterbehandling.
God fôring og godt beite neste år – for å bli store nok ved 2 års alder og kalving.

Råd om avlsokse

Kjøp inn oksen tidlig, min. en mnd før slipp.
La den bli kjent med fjøs, røkter og dyr.
Sett aldri oksen alene i et tomt fjøs!
Ungoksen kan håndtere opptil 15 kyr.
Eldre okse kan håndtere opp til 30 kyr.
Ikke slipp ungokse direkte med eldre kyr – den kan bli m mobbet!
Ha godt klauvstell – halt okse bedekker dårlig.
Ha forsikring på avlsoksen.
Følg med på aktivitet og noter omløp.

Stikkord denne saka: , ,
Share This