Virussjukdommer og smågriskvalitet

Er det alvorlige sjukdomsproblemer med PMWS-symptomer og cicovirus påvist ved obduksjon, er det nødvendig med vaksinering sammen med andre tiltak.

 

Flemming Meland
Nortura

 

Kvalitet på smågrisen er et stadig tilbakevendende tema og fører til tider til stor frustrasjon hos både smågris-og slaktegrisprodusenter. Særlig når kvaliteten er dårligere enn ønsket eller forventet.

I noen tilfeller er det ganske enkelt å forklare hvorfor smågriskvaliteten er dårlig. Sammenhengen mellom kvalitet, godt stell og gode hygieniske rutiner, eller mangel disse, er godt dokumentert. Når man føler alt blir gjort rett med hensyn til vaskerutiner og stell i føde- og smågrisavdelingen, og de gode resultatene fremdeles uteblir, da er det grunn til bekymring.

En årsak til mangel på gode resultater kan være Ciroviruset. Jeg våger å påstå at i mange besetninger er dette viruset den mest sannsynlige årsaken. Viruset alene er ikke skyld i manglende resultater, men sammen med alle de andre forskjellige smittsomme og sjukdomsfremkallende agens som er en del av grisens miljø, skapes et smittepress på smågrisen som mange av dem ikke klarer å stå imot.

PCV2 (Porcin Circovirus 2)

PCV2 er et relativt nytt sjukdomsfremkallende virus i Norge. Viruset settes i sammenheng med flere forskjellige sjukdomsformer, selv om årsaksforholdene mellom dem ikke fullt ut er kjent. I Norge er det først og fremst som reproduksjonsproblemer eller Circovirusrelaterte sjukdommer vi opplever.

Hos sjuke dyr finner vi viruset i forskjellige indre organer og i lymfatisk vev. Lymfesystemet med sine lymfeknuter er særdeles viktig i kroppens forsvar mot infeksjoner. Lymfeknutene, som vi billedlig kan se på som regionale forsvarsfestninger, er strategisk plassert omkring i kroppen. De forskjellige lymfeknutene er forsvarsverk i sine områder.

Postweaning Multsystemic Wasting Syndrome, eller forkortelsen PMWS, er et begrep alle som driver med gris har hørt om. Det har dessverre ikke fått noe godt norsk navn. Begrepet blir ofte brukt som om det er en sjukdom, men det er kanskje mer riktig å bruke det som en beskrivelse av en sjukdomstilstand som gradvis reduserer grisen og hvor mange til slutt dør. I dette sjukdomsforløpet er PCV2 viruset sentralt.

PMWS-griser kjennetegnes som utrivelige, avmagrede griser, ofte med symptomer fra luftveiene eller magetarmkanalen i form av hoste og/ eller diare. De er blekere enn normalt og mange har symptomer på gulsott. I enkelte besetninger kan dødeligheten være betydelig. Sjukdomstilstanden og økt dødelighet oppleves hyppigst hos 5-14 uker gamle griser, men sjukdommen kan også ses hos eldre griser.

Situasjonen i mange grisehus er i midlertid ofte ikke fullt så dramatiske som beskrevet om PMWS. Symptombildet er veldig likt, men forløpet er mildere og dødeligheten lavere. Selv om årsaksforholdene er de samme, har det blitt vanlig å benevne denne tilstanden som PCV2- relaterte sjukdommer. Her er gjerne de sjuke grisene fra tynne og bustete til mer eller mindre avmagret, det er mange griser i bingen som hoster og/eller har diare. For smågrisprodusenten eller veterinæren er det i første omgang lett å fokusere på symptomene og behandle dette som en eller annen form for tarmsjukdom eller lungebetennelse. Når grisen skulle ha veid 30 kg, veier mange av dem knapt 20 kg. Men som mange smågrisprodusenter sier, det blir gris av disse også, det tar bare lengre tid. Felles for PMWS grisene og de «mindre» sjuke PCV2 –relaterte sjukdomsgrisene er påvisning av circoviruset eller forandringer forårsaket av circoviruset i lymfeknuter og/eller indre organer ved obduksjon.

Angriper immunforsvaret

Om circoviruset alene er i stand til å fremkalle sjukdom, eller om det er andre faktorer som også må vær til stede, er fremdeles noe usikkert. Sammen med andre sjukdomsfremkallende mikrober vet vi i midlertid at viruset kan skape store problemer. Blant annet fordi viruset angriper deler av immunforsvaret. Et redusert immunforsvar gir for eksempel bakterier og andre typer virus lettere adgang til tarm og lunger med sjukdom som resultat. Vanlige diagnoser i tillegg til de før nevnte obduksjonsfunn i organer og lymfeknuter, er adenomatose, coliinfeksjoner, lungebetennelse forårsaket av APP bakterien (i andre land også mykoplasma) og så videre. Ser vi dette i en sammenheng er det lettere å forstå begrepene PCV2-relaterte sjukdommer og Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome.

Vi regner med at så godt som alle svinebesetninger i Norge er positive om det testes for antistoffer mot cicovirus. Det betyr at i prinsippet har hele den norske svinepopulasjonen hatt befatning med dette viruset på en eller annen måte.

Vi vet at circoviruset jobber sammen med andre sjukdomsfremkallende mikrober som bryter ned smågrisen og gjør den sjuk. Det er også godt dokumentert at gode vaskerutiner, god hygiene, godt klima og miljø, og riktig antall dyr i bingene reduserer smittepresset betydelig. Har spedgrisen i tillegg fått en god start i livet og en god porsjon råmelk, har den gode forutsetninger sammen med eget immunforsvar til å stå imot sjukdomsangrep. Som en gylden regel kan man si at forholdet mellom smittepresset på den ene siden og alle sjukdomsforebyggende tiltak på den andre siden er av avgjørende betydning for helsetilstanden i bingen, avdelingen eller huset. Noen ganger kan dette være nok til å holde sjukdommer i sjakk, også de PCV2 relaterte sjukdommene.

Vaksine som tiltak

I mange grisefjøs er imidlertid slike tiltak ikke nok til å produsere den smågrisen man ønsker og forventer. Alt fra smågris med dårlig «futt» til direkte sjuke griser, kan ha sin årsak i circoviruset. Er det alvorlige sjukdomsproblemer med PMWS symptomer og cicovirus er påvist ved obduksjon, er det nødvendig med vaksinering sammen med andre tiltak. Det har også vist seg at smågrisprodusenter med lite synlige problemer har hatt meget gode resultater i form lavere dødelighet, bedre tilvekst og generelt rundere og friskere smågriser etter at de begynte å vaksinere mot dette viruset

Tre forskjellige vaksineprodusenter har registrert sine PCV2 vaksiner i Norge, » Circovac», » Ingelvac Circoflex» og «Porcilis PCV». Hvilken vaksine som bør foretrekkes overlater jeg til produsent og besetningsveterinær å avgjøre. Bruksområde, vaksineregime, dosestørrelse og pris per vaksine kan være med på å styre valget. Dog er det verdt å være oppmerksom på at «Circovac» er den eneste av vaksinene som er godkjent til bruk på drektige purker.

Da det hos circoviruset, i likhet med andre typer virus, oppstår nye varianter av og til, kan det være lurt å bruke den vaksinen som til enhver tid er mest oppdatert.

Tidspunkt for vaksinering

Vaksineringsstrategi velges ut fra hvilke utfordringer man har i besetningen. Er problemene knyttet til reproduksjonsforstyrrelser og/eller mange døde foster eller små og svakfødte spedgriser, bør vaksinering av avlsdyra prioriteres. Ungpurker grunnvaksineres før inseminering og revaksineres før grising. Gjennomvaksinerte purker revaksineres før hver grising. Det vil sikre et høyt antistoff nivå i råmelken. På denne måten får man optimal beskyttelse av både purker og spedgris mot PCV2 viruset fra bedekning og fram til spedgrisen er ca. fem uker. Fortsetter problemene utover i smågrisperioden, bør smågrisen vaksineres ved ca. fem ukers alder.

Er sjukdomsproblemene først og fremst knyttet til smågrisen velges en annen strategi. Som før nevnt er de mest utsatte grisene i alderen fra 5 – 14 uker. Vaksinering ved tre ukers alder er derfor et godt tidspunkt. Oppstår problemene tidligere i fødeavdelingen er det mulig å vaksinere 3-5 dager gamle spedgriser, men disse grisene bør revaksineres etter ca. tre uker. De forskjellige vaksineprodusentene opplyser om effektiv smittebeskyttelse på minst 14 uker for «Circovac» til minst 22 uker for «Porcilis PCV». I praksis virker det som alle vaksinene gir den ønskede beskyttelsen i den kritiske perioden i grisens liv.

Mange oppfatter vaksinering mot circoviruset som så arbeidskrevende og kostbart at man vegrer seg for å gå i gang med dette. I tillegg synes mange det tross alt går såpass bra med smågrisen, at vaksinering ikke kan være nødvendig. Min erfaring er imidlertid at alle som har begynt å vaksinere bare har positive opplevelser. Merarbeidet og kostnadene veies fort opp av friskere og jamnere smågriser, mindre tap og raskere tilvekst. Rett og slett bedre smågris til glede både for smågrisprodusenten og slaktegrisprodusentene som skal overta dem.

 

 

Stikkord denne saka: Dyrehelse, Gris