Inne i bladet har vi ein presentasjon av inntektsutviklinga for nokre store mjølkebruk på Jæren frå 2006 til 2010. Trass i at desse bruka har auka mjølkeproduksjonen med 100.000 liter, 47 %, over fire år, har dei berre auka nettoinntekta med 60.000 kroner i dette tidsrommet. Og det er før rentekostnad.
Begrepet fôreffektivitet har fram til nå vært lite brukt i melkeproduksjonen i Norge. Fôreffektiviteten forteller oss noe om hvor mye melk vi får igjen for det fôret som settes inn i produksjonen.
Ved årsskiftet stansar me alltid opp og ser tilbake. Det er gjort svært grundig også for 2011 i nær alle media. Her skal me sjå på nokre saker, både bakover på 2011, og framover på 2012.
I eit land der smørkrise overskuggar internasjonal eurokrise, finanskrise og arbeidsløyse, har me det eigentleg bra. Me skal her ikkje dvela ved Tine si handtering av smørkrisa, det er det mange nok andre som gjer. Men me føler oss overtydde om at psykologien rundt rykte om at det var knapt av ei vare, blei undervurdert. Folk hamstra. Hadde alt smør som låg i kjøleskapa rundt juletider vore i marknaden, hadde det vore nok til alle, er vår påstand. La det liggja. Det me merkar oss, er at krefter som ikkje vil landbruket og landbrukssamvirket vel, nyttar «smørkrisa» for alt saka er verd. Det gjeld både visse politikarar og media.
Fôret utgjør den største kostnadsposten i melkeproduksjonen, og kan stå for så mye som 70 % av de variable kostnadene. Sannsynligvis vil dette tallet være enda høyere i enkelte besetninger etter den grovfôrhøsten som var i 2011. Å få mest mulig melk ut av det fôret man tilbyr dyra bør derfor ha stort fokus.
Her finner du programmet for Bondevennen sin Sør-Afrikatur som PDF-format.
Buskerud er et foregangsfylke når de gjelder jordkultur og kunnskap om jord. Nå kommer fylkesagronom Øystein Haugerud fra Buskerud til Rogaland for å snakke om livet i jorda, jordstruktur og jordbiologi, og den virkningen dette har på avlingene.
Han besøker både Aksdal i Tysvær og Særheim i Klepp i neste uke. De som kommer til Særheim vil også få med seg ei oppsummering om våtsåing, orientering om ulike løsninger for stripespreiing og våtsåing, og de vil få høre om utstyr for spreiing av husdyrgjødsel.
Det er Vinterlandbruksskolene, Norsk Landbruksrådgiving og Fylkesmannen i Rogaland som står bak møtene.
Den nye Landbruksmeldinga blir hovudtemaet når mellom fleire andre, Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og Landbruksdirektør Hadle Nevøy samlast til debatt på det årlege stormøtet på Varhaug 30. januar.
Møtearrangørar er Bondelaga i Hå, Hå kommune og SpareBank 1 SR-Bank.- Me håper på stort frammøte og engasjement kring denne viktige hendinga, der framtidsutsikter for næringa skal presenterast og debatterast, seier banken sin sjef for landbruk og småbedrift, Peder Skåre, til Bondevennen.
(NPK-NTB): Nye EU-reglar som forbyr burhøns har ført til store endringar i norsk eggproduksjon. Halvparten av eggbøndene har gitt opp, medan resten har tilpassa seg EU.
Når fristen for innføring av nye reglar går ut 1. januar 2012 har alle norske eggprodusentar som leverer til Nortura eller private eggrossistar tilpassa seg regelverket. Det er meir enn mange av kollegaene i EU har klart. Om lag 50 millionar høner i 14 EU-land bur framleis i ulovlege bur.
– Eg er veldig nøgd med at vi er i mål, og stolt over at vi har høg standard og høg kvalitet på produksjon og dyrevelferd, seier leiar i Norsk Fjørfelag, David Koht-Norbye.
– Talet på eggprodusentar i Noreg er halvert på sju – åtte år. Nye reglar og behov for store investeringar er hovudgrunnen til at mange gir seg. Men gjennomsnittsbesetninga er vorte større, og vi er sjølvforsynt med egg her i landet.
(NPK-NTB-Kjell Sletta): Gardsmat har fått ein oppsving i mange butikkar på Vestlandet dei siste åra. Eigne hyller og avdelingar for lokalmat sørgjer for at kundane blir merksame på tilbodet.
– Eg har tru på at marknaden for gardsmat vil vekse. Vi har bygd ein eigen avdeling og driv aktiv marknadsføring, fortel daglegvaresjef Steinar Gjerstad i Coop OBS på Lagunen, kjøpesenteret mellom Bergen sentrum og Flesland.
Firedobla
Han fortel at omsetnaden av gardsmat har firedobla seg på fire år.
– Framleis er det ein liten del av omsetnaden vår, men det er ei varegruppe vi ønskjer å satse på og som vi har moglegheit til å profilere oss enda sterkare på i framtida. For Coop Hordaland er dette viktige produkt, seier Gjerstad.
I kjøttavdelinga har lokalmat fått ein stor og synleg plass. Til saman tilbyr butikken rundt 200 forskjellige lokale produkt.
– Skal vi lukkast med dette, må vi gje frå oss plass slik at det synest og kundane legg merke til det. Dersom vi spreier lokalmaten utover i butikken, forsvinn han mellom alle dei andre varene, seier daglegvaresjefen.
I førre artikkel såg me på utviklingstrekka i mjølkeproduksjonen, og no skal me sjå litt på kva konsekvenser desse endringane medfører for bonden. Først litt fundering omkring bedriftsleiarbegrepet.
Landbruksmeldinga blei lagt fram i byrjinga av desember, og mange bønder håpa vel på ei litt tidleg julegåve til norske bønder frå statsråd Brekk. Meldinga inneheld mange gode ambisjonar og mål for norsk landbrukspolitikk. Det er likevel vanskeleg å finna signal om særleg betre økonomiske rammevilkår, noko som næringa sårt treng. Inga næring kan overleve over tid utan rimeleg godtgjersle til arbeid og kapital.
Opp gjennom åra har me høyrt skråsikre ekspertar fortelja oss om kva som er sundt for oss, og kva me bør halda oss langt vekke frå. Smør er eit av dei produkta som har vore utsett for dette omdømme. Mykje har heldigvis endra seg.
Det skjer for tida stor endring i norsk mjølkeproduksjon, og endringa skjer i høgt tempo. I denne første artikkelen vil eg gå gjennom ein del utviklingstrekk, og vil også koma inn på ein del årsaker, drivarar. Endringane skjer på mange område. Det er viktig for bonden som leiar å ha eit bevisst forhold til dei utviklingstrekka som skjer i eigen bransje.
Utdanningsnivået i Noreg har gått opp. Det same har lønsnivået gjort. Mange stiller store krav til å praktisera utdanninga si, og til å ha eit ordna liv i lag med familien sin på fritida.
Det er ofte ei utfordring for mange kvinner og menn som har ein gard dei skal falla tilbake til. Det har ført til at svært mange bønder vel å kombinera det å vera bonde med arbeid utanfor garden. Ei øving som mange får til med ei hjelpande hand frå den eldre generasjonen på garden.
Kulturlandskapene vi kjenner og gleder oss over, er et resultat av menneskets samspill med landskapet over lang tid.
Den som ventar på noko godt, ventar aldri forgjeves, heiter det. Me har ei raudgrøn regjering som for lenge sidan skulle ha levert ei landbruksmelding som skulle setja kursen for norsk landbruk. Og me har venta, og venta …
Les leiaren fra Bv 47
26 land i verda produserer i dag minkskinn. Noreg har i dag, saman med Danmark og Nord-Amerika, verdas beste mink. Stor og livskraftig mink med rett kvalitet er etterspurt og blir i dagens marknad svært godt betalt.
Samfunnet brukar kvart år store ressursar på å sikra at objekt av kulturhistorisk verdi blir restaurerte eller vedlikehaldne. Med eit unnatak. For den kultiverte inn- og utmarka som det har teke generasjonar å byggja, er vegen kort for å setja spaden i jorda.
Det finnes noen formelle krav hvis du skal vise fram dyr og servere mat og drikke. Skal du for eksempel kjøpe eller låne dyr fra andre, har du plikt til å melde fra til Mattilsynet.
Det er kvalitet over samkome der bønder er til stades. Dei årlege hausttreffa Agro Hordaland og Agro Nordvest, representerer så visst ikkje unnatak i så måte. Frammøtet vitnar i seg sjølv om stort engasjement for landbruket på Vestlandet. På Agro Nordvest møttest 300 vestlandsbønder sist helg. Nok ein gong kan det stadfestast at det er der debatten blir ført, der argument og motstandarar barkar saman, at frø blir sådd og idear tek form. Eit lite vakuum var det rett nok, sidan Landbruksmeldinga, den store ramen kring landbruket i åra som kjem, framleis ligg meir eller mindre ferdig og godt gøymd bak lås og slå i departementet.
I prinsippet er det to ting bonden kan gjøre om høsten, som påvirker overvintringen. Det ene er å redusere overflatevannet, det andre er å slå til rett tid, med riktig stubbhøgde.
Diverre er det stadig fleire som etterspør tenestene til norsk fengselsvesen. For veldig mange blir det ikkje med eit besøk. Dei vel å koma tilbake.
Les leiaren i Bv 44
Rekna etter areal, s å ligg nær kvart 3. veksthus i Noreg i Rogaland. Næringa er energikrevjande og tilgjengeleg statistikk syner eit energiforbruk på 207 GWh til oppvarming. I hovudsak er dette naturgass, propan og straum. Set ein energiprisen til 50 øre/kWh, kjøper veksthusnæringa i Rogaland for over 100 mill. kr i energi kvart år berre til oppvarming.
Les fagartikkel i Bv 44
Sist veka opna ein ny bank midt i matfatet på Jæren. Etter fleire tiår der bankdører har blitt stengde, har me no gått inn i ei tid der nye blir opna.
Sommeren 2011 har for mange vært preget av vanskelige innhøstingsforhold. Statistikk fra grovfôranalysene viser variable resultat, men generelt lavere FEm-konsentrasjon, lavere proteininnhold, høyere fiberinnhold og lavere fordøyelighet i forhold til tidligere år.
Sommeren 2011 har bydd på utfordringer både i forhold til avlingsnivå og kvaliteten på det fôret som er høstet. Vi skal i det følgende se på noen av de utfordringene dette fører med seg for innefôringa i vinter.
Les fagartikkel i Bv 41
Sist veke la den raudgrøne regjeringa fram framlegg til nytt statsbudsjett. Det me veit, er at det berre blir kosmetiske justeringar på det fleirtalsframlegget Stortinget skal behandla.
Les leiaren i Bv 41
Mange gamle mattradisjonar kjem fram i lyset på ny. Gamle tradisjonar blir pynta på og presenterte på nye måtar. Men det er også dei rettane som blir serverte nett slik dei gjorde i tidlegare tider.
Korleis skal sauebøndene kunne ta ut dei beste saulamma til livdyr og samstundes oppnå høgare livstidsproduksjon på sauene?
Les fagartikkel i Bv 40
Svært mange av våre tillitsvalde har gått ein god skule. Gjennom mange unge år har dei arbeidd med 4 H oppgåvene sine. Seinare har dei teke fatt på ombod i Noregs Bygdeungdomslag eller Noregs Ungdomslag, for seinare å ta plass i styre og råd, mellom anna i samvirkeorganisasjonane våre.
Etter eit vanskeleg fôrår i fjor, blei det slakta ein del ungkviger. Ungkviger som skulle hatt kalva nå i haust. Dette fører til at færre dyr er for sal til liv og fleire mjølkeprodusentar slit dermed med å fylle kvota.
Les fagartikkel i Bv 39
Det var totalt 11 barn/ungdommer som stilte med kalv fordelt på alderen fra 2,5 år til 14 år. De ble delt i to klasser hvor 4 stilte i klassen under 10 år og 7 som stilte i klassen videregående/over 10 år.
Det var en stor prestasjon i seg selv å stille kalv i det uværet som herjet Sørlandet denne dagen og arrangøren roser samtlige mønstrene for innsatsen. I et slikt regnvær, er det stort sett de eldste kalvene som går et hakk bedre enn de av yngre alder, men dommerne måtte i år bruke ekstra tid for å ta ut de som skilte seg ut.
Deltakerene kom både fra Jæren, Gyland, Konsmo, Marnardal og Lyngdal. Ryktene gikk om at enkelte hadde vært på lengre skogsturer, pikniker og mammas blomsterbed i treningsfasen, og det trengs ikke mye fantasi for å skjønne at det har vært mye moro og lærerikt for ungdommene. Dette viste seg igjen i form av ulike triks som kalvene kunne. Det var alt i fra å kysse, bukke, gi fot mye mer.
Deltakerpremier ble delt ut både fra Dyrskue, Tine og Geno til samtlige, i tillegg til hovedpremie og 2 plass i den øverste gruppen for viderekommens.
1 Premie gikk i år til Lene Gyland 14 år, fra Gyland
2 Premie gikk i år til Tobias Bjørkelid, 12 år fra Konsmo
Landbruket er ikkje som næringslivet elles. Fabrikkeigaren på Jæren som var på gardsbesøk fekk sjokk då han oppdaga at bonden med den største sjølvfølgje søkte råd og rettleiing hjå kollegar og naboar. Slikt var heilt uhøyrt i hans bransje, der dei konkurrerande verksemdene held suksesskorta tett inn til brystet.
Som tidlegare dyrebilsjåfør har eg sett og erfart ein del situasjonar kring flytting av dyr. Somme tider går jobben som ein draum, mens andre stunder går det meir som ein vond draum og stundom kan hende som eit mareritt.
Så var jobben gjort, og dei fromme vallovnadane skal omsetjast i handling. Nokre parti slikkar sine sår, medan andre gler seg over framgang. Slik er, og skal, demokratiet vera.
Les leiaren i Bv 37
Mjølkeproduksjonen er svært viktig for sysselsettinga i norsk landbruk. Det er denne produksjonsforma som sysselset flest personar på heiltid.
Dei siste åra har heile 48 prosent av mjølkebøndene valt å leggja ned. Produksjonen har i same periode gått tilbake med 23 prosent, sett landet under eit. Dess lenger bort frå produksjonsanlegga me kjem, dess fleire finn me av dei som har slutta.
Er dere kjent med at alt slakt i Norge blir undersøkt av Mattilsynet? Mattilsynet og kjøttkontrollen vil sikre folkehelse, dyrehelse og dyrevelferd. Enkelte praktiske oppgaver og kvalitetskontroll overlater vi til bedriften.
Arne Garborgs klassikar"Haugtussa" var utgangspunktet for den flotte framsyninga "Haugtussa – ei vandring i Veslemøys rike". Scena var flott, jærsk natur i Knudaheio – kor Garborg i si tid hadde sommarstove. Det Time Kommune, i samarbeid med Universitetet i Stavanger, som var arrangør. Sandnesjenta Gerd Elin Birkeland hadde rolla som Veslemøy.