Foto: Istock
Miljødirektoratet har fastsett ny viltforskrift. No er det mogleg for bønder som lir store tap av lam til rev på beite å sjølve vurdere uttak av enkeltindivid.

Liv Kristin Sola

Tap av lam til rev har i enkelte områder blitt ei stor utfordring dei seinare åra. I Suldal kommune i Ryfylke har enkelte bønder opplevd å miste fleire titals lam til rev etter beiteslepp i vår. Ei stor påkjenning, spesielt for dei som er hardast råka. Det stadfestar Turi Ottersland Tjøstheim, rådgivar i Suldal kommune. Ho viser til at den nye forskrifta kan få stor betyding nettopp for dei som har problem med reven.

– Enkelte bønder har hatt store tap til rev i år, spesielt bønder med villsau. Ein av dei har mista opp mot seksti lam på grunn av rev. Etter den nye forskrifta er det opp til bonden å sjølv vurdere omfanget av tapet og kor vidt reven bør fellast, utan å søke kommunen først, seier Ottersland Tjøstheim.

Det er ikkje sett noko tal på lammetap, men det står at det skal være av vesentleg økonomisk betyding. Retten til å gjennomføre skadefelling kan ikkje seljast eller bys andre mot vederlag. Den skadelidte skal utan ugrunna opphald rapportere om uttaket til kommunen, med opplysning om tal individ, art og kva skade som var grunnlag for uttaket.
Suldal har lenge hatt ei utfordring med rev og problemet er aukande.

– Tal på rev avheng så klart av smågnagarar og tilgang til mat, men mykje tyder på at revebestanden aukar, seier Tjøstheim.

Ho minner om at Suldal kommune har skotpremie på rev og betaler ut 300 kroner per felte rev som kan dokumentarast. Det gjeld ikkje i fredingstida, mellom 15. mai til 15. juli.

Viltforskrifta

Viltforskrifta regulerer skadefelling av dyr som til dømes gjer skade på avlingar, bygningar eller anna eigedom. Då forslag til ny viltforskrift var på høyring frå juni til oktober i fjor, fekk Miljødirektoratet inn rundt 400 høyringsinnspel. Forskrifta listar opp kva for artar det kan gis løyve til å felle, etter eiga vurdering, etter tillating frå kommunen, fylkesmannen eller Miljødirektoratet.

Skadefelling

§ 3-2.Virkeområde for bestemmelsene om skadefelling
Bestemmelsene i § 3-3 til § 3-10 og § 3-13 til § 3-14 gjelder for alle viltarter unntatt

a. smågnagere og krypdyr som gjør skade på person eller eiendom, jf. naturmangfoldloven § 17 første ledd
b. hjortevilt og bever som gjør skade på avling, skog, vann eller annen eiendom, jf. naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd
c. gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt.

§ 3-3.Vilkår for skadefelling
Den som har beslutningsmyndighet etter § 3-4 til § 3-6 kan etter søknad gi tillatelse til uttak for å stanse eller avverge skade hvis følgende vilkår er oppfylt:

a. Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.
b. Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak.
c. Uttaket rettes mot skadegjørende individ.
d. Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen.
e. Uttaket ikke truer bestandens overlevelse. Dersom mordyr avlives i yngletiden skal avkommet om mulig også avlives.

§ 3-4.Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning
Dersom vilkårene i § 3-3 er oppfylt og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan den skadelidte iverksette uttak av bestemte individ av kanadagås, stripegås, bydue, ringdue, gråtrost, måltrost, svarttrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, viltlevende kanin, sørhare, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling.

Share This