Maaangesyslaren Breievne
Anne Lise Breievne nyttar sin breie kompetanse for å gi slektsbruket ved Hardangerfjorden ny giv. Drifta står på fire pilarar: frukt og bær, vidareforedling, gardsturisme – og vevstove.
Hva kan vi lære av oljå’?
Oljå’ omstiller seg til fornybarsamfunnet. Det skal vi bønder også gjøre. Og slik vi dyrker mat, kan vi også generere energi.
Eit nytt hamskifte
«Det ligger et tidsskifte i lufta. En æra er over. Tida skifter ham.»
Vil ha tilleggsforhandlingar
Rogaland Bonde- og Småbrukarlag vil ha tilleggsforhandlingar med nytt talmateriale som grunnlag. – Bøndene ser ikkje at det har skjedd noko på den økonomiske sida, seier fylkesleiaren.
Saueavl lønner seg – del 1
Valg av vær har stor betydning for avlsfremgangen i saueflokken din.
Mark i systemet
Med auka hjortebestand i vest, aukar faren for at sau og geit vert råka av parasitten hjernemark. For dyr som vert råka er det dessverre berre ein utveg; avliving.
NBU for alle?
– Me ser ut som ei homogen gruppe, så me har ein veg å gå. Viljen er der, men er me opne nok, spør Henrik Nordtun Gjertsen, ny styreleiar i Norges Bygdeungdomslag.
På tide å knipe inn på kraftfôret?
Norsk ut- og innmark bugner over av godt gras. Likevel får sauen mye kraftfôr. Det kan bli et omdømmeproblem.
Utmark og gras som merkevare
Dagens rammevilkår for sauenæringen tilsier at det er lønnsomt med høgt kraftfôrforbruk. Skal vi redde vårt gode rykte, trenger vi en holdningsendring.
Ny nisje for fjorlam?
Ønsker man å knipe inn på kraftfôret kan fjorlamproduksjon på saulam, samt bedre holdbarhet på søyene være veien å gå.
Gøy og utfordrende på bare gras
Sein lemming, dyra rett ut på graset og særs godt grovfôr. Lista-bøndene Ernst og Ann-Olaug har funnet sin måte å lykkes på uten kraftfôr.
Ingen krisestemning – enno
Bøndene betalar rekningane, og det er inga krisestemning i Sør-Vest. Vinteren kan likevel bli stri nok for dei som alt slit eller som har høgt straumforbruk, i følgje rekneskapsførarar Bondevennen har snakka med.
Statens pels-frist nærmer seg
Hele næringen følger med i det fristen for statens svar på krav om erstatning nærmer seg.
80-åringen som kjøpte treskar nummer 10
Alder er som kjent, inga hindring. Heller ikkje for 80-åringen Terje Nedrebø, som i haust kjøpte seg ny skurtreskar, den tiande i rekka.
Bondevennen i Irland
Tine-hjulene i gang i Irland
Høy irsk melkepris gjør selv nestsjefen ved det nye Tine-anlegget i Irland spent, men Dean Kennedy har likevel troen.
– Vær ambisiøse, tenk stort!
– Nå må man glemme politikken og utnytte forretningsmulighetene, sier melkebonden Tom Dunne. Han mener norske melkebønder tenker for smått.
Lønnsom på NRF-toppen
– Irsk melkeproduksjon er god business, sier Tom Dunne, som driver det som kanskje er verdens største reinrasede NRF-besetning.
– Vil ikke fordømme Tine
– Gjort er gjort. Jeg vil ikke fordømme etableringen iIrland. Nå er det viktig å være litt tålmodig, sier melkebonde Svein Knut Lie.
Sunt å vera avløysar
Å jobba med husdyr er bra for både den fysiske og mentale helsa, meiner ryfylkingen Rolf Magne Haukalid. Likevel må han kjempa for kvar einaste avløysar i regionen.
Den lille bonden
Dikt av Rolf Jacobsen.
Vann – den viktigste fôrfaktoren
Frustrasjonen er stor rundt økte fôrkostnader. Men har du sjekket at dyra dine får nok vann? Vann er faktisk det rimeligste, men også det viktigste fôrmiddelet for produksjonsdyra våre.
Hva kan vi lære av oljå’?
Oljå’ omstiller seg til fornybarsamfunnet. Det skal vi bønder også gjøre. Og slik vi dyrker mat, kan vi også generere energi.
Saueavl lønner seg – del 1
Valg av vær har stor betydning for avlsfremgangen i saueflokken din.
På tide å knipe inn på kraftfôret?
Norsk ut- og innmark bugner over av godt gras. Likevel får sauen mye kraftfôr. Det kan bli et omdømmeproblem.
Utmark og gras som merkevare
Dagens rammevilkår for sauenæringen tilsier at det er lønnsomt med høgt kraftfôrforbruk. Skal vi redde vårt gode rykte, trenger vi en holdningsendring.
Ny nisje for fjorlam?
Ønsker man å knipe inn på kraftfôret kan fjorlamproduksjon på saulam, samt bedre holdbarhet på søyene være veien å gå.
Gøy og utfordrende på bare gras
Sein lemming, dyra rett ut på graset og særs godt grovfôr. Lista-bøndene Ernst og Ann-Olaug har funnet sin måte å lykkes på uten kraftfôr.
Eit nytt hamskifte
«Det ligger et tidsskifte i lufta. En æra er over. Tida skifter ham.»
Alvor nå
Er du blant dei som går i minus grunna høge straumprisar, alt no i september? Har du ein konkret plan for korleis du kjem deg gjennom vinteren? Ikkje det?
Det spinnville gjødselrittet
Sikker tilgang på plantenæring til akseptabel pris? Det var før det!
Kraftig kost
Medan ein på Jæren jublar over flotte grovfôravlingar, ekstra mange gule kornåkrar og bugnande grønsaksfelt, regnar nordvestlandet vekk. Mange har ikkje kunna ta andreslåtten og gruar med tanke på vinterfôret.
Ditt gull
Det er knytt stor spaning til planane for eit svært biogassanlegg på Grødaland i Hå kommune på Jæren.
Resignasjon ikkje svaret
Frå 110 anlegg i 1992 står me att med berre 29 når Tine neste år legg ned også på Voss. Sjølvsagt vekkjer vedtaket som vart fatta i juni reaksjonar blant tilsette og lokale bønder.
Mark i systemet
Med auka hjortebestand i vest, aukar faren for at sau og geit vert råka av parasitten hjernemark. For dyr som vert råka er det dessverre berre ein utveg; avliving.
Vann – den viktigste fôrfaktoren
Frustrasjonen er stor rundt økte fôrkostnader. Men har du sjekket at dyra dine får nok vann? Vann er faktisk det rimeligste, men også det viktigste fôrmiddelet for produksjonsdyra våre.
Antibiotika til produksjonsdyr
Når dyra på fjøset vert sjuke og treng behandling gjer me dyrlegar alltid ei vurdering. Kva type behandlingsform skal me velje og kvifor? Målet er friske dyr og trygg mat utan legemiddelrestar – og redusert risiko for antibiotikaresistens.
Balansekunst
God mineraldekning er viktig om du skal lykkes med saueproduksjonen. Og for å sikre god mineralbalanse året gjennom, må du kjenne behovet til sauen og innholdet i fôrrasjonen.
Det du treng å vita om mjølkefeber hjå storfe
Når kyra ikkje vil reise seg er gode råd dyre. Dyrlegen må til gards, så raskt som råd. Heldigvis finst tiltak for å redusere risikoen for at kyra vert liggande med mjølkefeber.
Kortare tid før nødslakt
Når dyra vert akutt sjuke er nødslaktaren god å ha. Men skjerpa krav til ordninga gjer at du må ta ei avgjerd raskt i tilfelle der du før ville vente å sjå. Dyra skal ikkje li.
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!
Maaangesyslaren Breievne
Anne Lise Breievne nyttar sin breie kompetanse for å gi slektsbruket ved Hardangerfjorden ny giv. Drifta står på fire pilarar: frukt og bær, vidareforedling, gardsturisme – og vevstove.
Hva kan vi lære av oljå’?
Oljå’ omstiller seg til fornybarsamfunnet. Det skal vi bønder også gjøre. Og slik vi dyrker mat, kan vi også generere energi.
Eit nytt hamskifte
«Det ligger et tidsskifte i lufta. En æra er over. Tida skifter ham.»
Vil ha tilleggsforhandlingar
Rogaland Bonde- og Småbrukarlag vil ha tilleggsforhandlingar med nytt talmateriale som grunnlag. – Bøndene ser ikkje at det har skjedd noko på den økonomiske sida, seier fylkesleiaren.
Saueavl lønner seg – del 1
Valg av vær har stor betydning for avlsfremgangen i saueflokken din.
Mark i systemet
Med auka hjortebestand i vest, aukar faren for at sau og geit vert råka av parasitten hjernemark. For dyr som vert råka er det dessverre berre ein utveg; avliving.
NBU for alle?
– Me ser ut som ei homogen gruppe, så me har ein veg å gå. Viljen er der, men er me opne nok, spør Henrik Nordtun Gjertsen, ny styreleiar i Norges Bygdeungdomslag.
På tide å knipe inn på kraftfôret?
Norsk ut- og innmark bugner over av godt gras. Likevel får sauen mye kraftfôr. Det kan bli et omdømmeproblem.
Utmark og gras som merkevare
Dagens rammevilkår for sauenæringen tilsier at det er lønnsomt med høgt kraftfôrforbruk. Skal vi redde vårt gode rykte, trenger vi en holdningsendring.
Ny nisje for fjorlam?
Ønsker man å knipe inn på kraftfôret kan fjorlamproduksjon på saulam, samt bedre holdbarhet på søyene være veien å gå.
Gøy og utfordrende på bare gras
Sein lemming, dyra rett ut på graset og særs godt grovfôr. Lista-bøndene Ernst og Ann-Olaug har funnet sin måte å lykkes på uten kraftfôr.
Ingen krisestemning – enno
Bøndene betalar rekningane, og det er inga krisestemning i Sør-Vest. Vinteren kan likevel bli stri nok for dei som alt slit eller som har høgt straumforbruk, i følgje rekneskapsførarar Bondevennen har snakka med.
Statens pels-frist nærmer seg
Hele næringen følger med i det fristen for statens svar på krav om erstatning nærmer seg.
Sunt å vera avløysar
Å jobba med husdyr er bra for både den fysiske og mentale helsa, meiner ryfylkingen Rolf Magne Haukalid. Likevel må han kjempa for kvar einaste avløysar i regionen.
Den lille bonden
Dikt av Rolf Jacobsen.
Vann – den viktigste fôrfaktoren
Frustrasjonen er stor rundt økte fôrkostnader. Men har du sjekket at dyra dine får nok vann? Vann er faktisk det rimeligste, men også det viktigste fôrmiddelet for produksjonsdyra våre.
Vestlandsbonden har takla krevjande situasjonar før
– I år, av alle år, hadde me fortent å kunne hauste mykje grovfôr av god kvalitet for å sleppa å kjøpe så mykje dyrt kraftfôr, seier bonde og fôringsrådgivar i Tine, Kari Marie Njåstad. Når det ikkje vart slik, har ho likevel nokre gode råd på lur.
Vestlandsbonden har takla krevjande situasjonar før
– I år, av alle år, hadde me fortent å kunne hauste mykje grovfôr av god kvalitet for å sleppa å kjøpe så mykje dyrt kraftfôr, seier bonde og fôringsrådgivar i Tine, Kari Marie Njåstad. Når det ikkje vart slik, har ho likevel nokre gode råd på lur.
Saman i væta
Tvillinghjul, breiare dekk, mindre marktrykk og lettare utstyr. Det er kva vestlandsbonden spør etter når den blautaste sommaren i manns minne snart er historie.
Nøgde med straumtakløftet
– Eg reagerte med glede. Det nye taket inkluderer ikkje absolutt alle, men dei aller fleste får nå støtte, seier Marit Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag.
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!