Norsk Melkeråvare merkar markant auke i etterspurnad og betalingsvilje for økologiske meieriprodukt.
Rogaland produserer 20 prosent av all mjølka her til lands, men mindre enn 0,5 prosent av volumet er økologisk. Statsforvaltaren har trua på meir øko’ i matfylket.
Det er manko på økomjølk. Rørosmeieriet treng meir. Coop melder om tomme hyller. Tine ber bønder om å legge om til økologisk drift.
Danske mjølkekyr auka både i mjølkevolum og i tørrstoffinnhald i 2025. Samla produksjon av tørrstoffinnhald har nådd nærare 900 kilo per årsku.
Brenn du lyngen og skjøttar kystlyngheia slik den har blitt skjøtta opp gjennom årtusena får du både verdfull beitemark som gjev godt kjøt – og du er med å binde karbon i jorda.
Sven var ni år første gong han var med bestefaren på saueslepp i Brokkeheia. Det var starten på eit langt liv med, av og for sauen og heia.
2025 var eit rekordår for omlegging til lausdrift i Vestland. I år er vestlandsbonden føreløpig litt meir avventande, men Vemund Aartun i IN Vestland veit det er mange som jobbar med planar.
Gitt at vi har kvoteregionane, og eit fleirtal på stortinget som ønsker landbruk i heile landet, kan Vestland innfri lausdriftskravet – utan å tape volum, seier Jo Helge Sunde i Storfeprosjekt Vestland.
Bondevennen nr 5
kjem i postkassane og
er tilgjengeleg elektronisk
fredag 13. mars.
Få Bondevennen på øyra!
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!
Kusignal
Bondevennen har samla den populære serien vår om kusignal i eit eige hefte.
– Vi må dokumentere, få fakta på bordet. Vise at drøvtyggaren og utmarka er ein del av løysinga for auka sjølvforsyning i graslandet Norge, seier Bodhild Fjelltveit i Bondelaget.
Endeleg er ventetida over. Sauebønder frå heile landet flokka seg til fag og drøs på Gardermoen i midten av februar, til kongressen Lam 2026.
Det norske landslaget i ull og klipp er i desse dagar på New Zealand for å konkurrere mot – og lære av dei store saue- og klippenasjonane i verda.
Du trur søya er ferdig lemt, men så ligg det eit foster att i livmora. Kva gjer du då?
Krigen i Midtausten påverkar vårvinna her til lands. Situasjonen er uoversiktleg, men Per Harald Vabø i FKRA forsikrar likevel at det blir nok gjødsel når avtale om ny pris er på plass.
Er det råd å henta enda meir ut av enga di? Tidleg N-boosting av raigrasenga om våren kan gi grovfôret ditt meir protein og enda høgare tørrstoffavling.
Sjukdomstilfella aukar kring lamming. Det kan likevel haldast til eit minimum med riktig fôring og stell. Du kjem langt med ein god plan.
– Bondelaget må retta alt dei har av skyts inn mot styresmaktene for å unngå byråkratisk visvas i fosforrekneskapen, seier Geir Jone Pollestad.
Siste frå veterinæren:
Norsk Melkeråvare merkar markant auke i etterspurnad og betalingsvilje for økologiske meieriprodukt.
Rogaland produserer 20 prosent av all mjølka her til lands, men mindre enn 0,5 prosent av volumet er økologisk. Statsforvaltaren har trua på meir øko’ i matfylket.
Det er manko på økomjølk. Rørosmeieriet treng meir. Coop melder om tomme hyller. Tine ber bønder om å legge om til økologisk drift.
Danske mjølkekyr auka både i mjølkevolum og i tørrstoffinnhald i 2025. Samla produksjon av tørrstoffinnhald har nådd nærare 900 kilo per årsku.
Brenn du lyngen og skjøttar kystlyngheia slik den har blitt skjøtta opp gjennom årtusena får du både verdfull beitemark som gjev godt kjøt – og du er med å binde karbon i jorda.
Sven var ni år første gong han var med bestefaren på saueslepp i Brokkeheia. Det var starten på eit langt liv med, av og for sauen og heia.
2025 var eit rekordår for omlegging til lausdrift i Vestland. I år er vestlandsbonden føreløpig litt meir avventande, men Vemund Aartun i IN Vestland veit det er mange som jobbar med planar.
Gitt at vi har kvoteregionane, og eit fleirtal på stortinget som ønsker landbruk i heile landet, kan Vestland innfri lausdriftskravet – utan å tape volum, seier Jo Helge Sunde i Storfeprosjekt Vestland.
– Vi må dokumentere, få fakta på bordet. Vise at drøvtyggaren og utmarka er ein del av løysinga for auka sjølvforsyning i graslandet Norge, seier Bodhild Fjelltveit i Bondelaget.
Endeleg er ventetida over. Sauebønder frå heile landet flokka seg til fag og drøs på Gardermoen i midten av februar, til kongressen Lam 2026.
Det norske landslaget i ull og klipp er i desse dagar på New Zealand for å konkurrere mot – og lære av dei store saue- og klippenasjonane i verda.
Du trur søya er ferdig lemt, men så ligg det eit foster att i livmora. Kva gjer du då?
Krigen i Midtausten påverkar vårvinna her til lands. Situasjonen er uoversiktleg, men Per Harald Vabø i FKRA forsikrar likevel at det blir nok gjødsel når avtale om ny pris er på plass.
Er det råd å henta enda meir ut av enga di? Tidleg N-boosting av raigrasenga om våren kan gi grovfôret ditt meir protein og enda høgare tørrstoffavling.
Sjukdomstilfella aukar kring lamming. Det kan likevel haldast til eit minimum med riktig fôring og stell. Du kjem langt med ein god plan.
Tolv gonger rundt ekvator på sykkel og femti år som avløysar? Det er Knut Leknes.
Siste frå veterinæren:
– Bondelaget må retta alt dei har av skyts inn mot styresmaktene for å unngå byråkratisk visvas i fosforrekneskapen, seier Geir Jone Pollestad.
Vegen mot det robuste lågutsleppssamfunnet er strødd med målkonfliktar. Dei trugar med å punktera visjonen om ei betre framtid.
Isåing gjort på rett tid med rett frø og utstyr kan tette eng og beiter på en rimelig måte. Det er det første du kan gjøre i år for å bidra til høyere avlinger!
Valgnemnda i Norsk Sau og Geit sin innstilling er klar før årsmøtet. Den byr på store endringer i organisasjonen.
Steg for steg mot suksess – sjeldan har det passa betre enn for samarbeidet mellom bonde Trond Arne Asbjørnsen og rådgivar Anja Våg Skjold i Tine. – Trond Arne har vist at det går an å få gode resultat og tene pengar, sjølv med eit krevjande utgangspunkt, seier Anja.
Skal du lykkes med å få kalv i kua til rett tid, er det viktig med gode rutiner i alle trinn. Helt fra sæden ligger i dunken til den er plassert i livmora til kua.
På Varhaugmøtet stilte May-Britt Lode fleire spørsmål mange bønder sit med. Ho gjekk derifrå utan klare svar.