Smått kan bli godt
Tre fjøsopningar i strålande vårsol viser at det går an å modernisere bruket utan å auke kvoten – om du verkeleg vil fortsette som mjølkeprodusent.
Mindre enn lite
– Frykta for å begynne i fast arbeid var større enn frykta for å fortsette å mjølke, seier bonde Eivind Myrdal, som mjølker 13 kyr i lausdrift.
Praktbygg til liten buskap
– Me måtte gjere det skikkeleg eller avslutte drifta. Det siste var ikkje aktuelt, seier Aasmund Nordstoga, i Vinje.
Endeleg i mål
Mjølkestallen er bytta ut med robot. Det gir etterlengta fleksibilitet. Kvoten er auka frå 200 til 250 tonn. Det skal gi Jonny Soltveit mat på bordet, og vel så det.
Den viktige myra
I lys av klimatrugsmålet og den pågåande utarminga av artsmangfaldet, meiner Bondevennen at eit forbod mot nydyrking av myr bør aksepterast, men på to ufråvikelege vilkår:
Vil hindra at lokalt vatn blir drikkevatn
Grunneigarar ved Birkelandsvatnet i Bjerkreim fryktar restriksjonar dersom vatnet skal nyttast som drikkevatn.
Kujente utan gard
Interessa for ku og mønstring har gitt Marie Hognestad Brådli (23) spennande opplevingar over heile verda. Landbruksvikaren kan ikkje tenkje seg eit liv utan ku og kalv.
Sporfølgjarar og autostyring
Er du nysgjerrig på presisjonslandbruk? Ein sporfølgjar er eit godt, og forholdsvis rimeleg, hjelpemiddel
Tid for lam!
Påskelammet er bibelsk, ein arv frå dei gamle jødane. Det skulle steikjast nyslakta, og etast med usyra brød og bitre urter, med sko på føtene og stav i hand, for same natta skulle folket gje seg i veg gjennom øydemarka til ei ukjend framtid.
Jordmasser – fra problem til ressurs
Overskuddsmasser på avveie kan ødelegge god jordbruksjord. Brukt på den rette måten kan de samme massene berike arealet ditt. Nye veiledere viser hvordan.
Gi gass og hopp i det
Det starta med 122 søyer, men begge hadde ein kvote i medgift. I dag er Johanne og Trond Grødem mjølkeprodusentar i nytt robotfjøs.
Opptekne av dyrehelse i lamminga
– Høge lammetal er ikkje bra for dyrehelsa, meiner veterinær Asle Bjørgaas. I Eksingedalen satsar Kari Brørvik no på verar som gjev færre lam.
Bruk av næringsstoff til eng og beite
Den nye vekstsesongen er snart i gang. Det er nå dei viktige avgjerslene kring rett bruk av næringsstoff og dei rette tiltaka i eng og beite skal takast. Her kjem råda:
Beitedyr bidrar til karbonlagring i jord
Europeiske undersøkelser viser at grasmark lagrer tre-fire ganger mer karbon enn skog, og kan potensielt lagre karbon tilsvarende en tredjedel av årlige utslipp fra husdyr.
Må forska meir på karbonlagring
Fangvekstar i opne åkrar, biokol og beitevekstar med djupe røter, er blant potensiala for auka karbonlagring i norsk jordbruksjord, i følgje ny rapport. Men for å måla effektane av ulike tiltak, trengs meir forsking og tid.
Smaledrift på stor øy
Margunn og Håvard Øvsthus førebur seg på ein travel vår, med lemming og konfirmasjon på same tid. Så kjem den fine tida med fjellbeite og tilsynsturar til fjells.
Utfordrande for Norsk Naturgjødsel
Årsmøtet i Felleskjøpet Rogaland Agder er uroa over at dotterselskapet Norsk Naturgjødsel AS tapar pengar.
Smått kan bli godt
Tre fjøsopningar i strålande vårsol viser at det går an å modernisere bruket utan å auke kvoten – om du verkeleg vil fortsette som mjølkeprodusent.
Mindre enn lite
– Frykta for å begynne i fast arbeid var større enn frykta for å fortsette å mjølke, seier bonde Eivind Myrdal, som mjølker 13 kyr i lausdrift.
Praktbygg til liten buskap
– Me måtte gjere det skikkeleg eller avslutte drifta. Det siste var ikkje aktuelt, seier Aasmund Nordstoga, i Vinje.
Endeleg i mål
Mjølkestallen er bytta ut med robot. Det gir etterlengta fleksibilitet. Kvoten er auka frå 200 til 250 tonn. Det skal gi Jonny Soltveit mat på bordet, og vel så det.
Kujente utan gard
Interessa for ku og mønstring har gitt Marie Hognestad Brådli (23) spennande opplevingar over heile verda. Landbruksvikaren kan ikkje tenkje seg eit liv utan ku og kalv.
Gi gass og hopp i det
Det starta med 122 søyer, men begge hadde ein kvote i medgift. I dag er Johanne og Trond Grødem mjølkeprodusentar i nytt robotfjøs.
Den viktige myra
I lys av klimatrugsmålet og den pågåande utarminga av artsmangfaldet, meiner Bondevennen at eit forbod mot nydyrking av myr bør aksepterast, men på to ufråvikelege vilkår:
Slepp ut lufta – det er vår!
Våronna står definitivt for døra. Bønder flest står på startstreken, klare for å legga grunnlaget for det som venteleg blir ein fin og lagleg vekstsesong.
Kor var jærbonden?
Den vesle Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling på Bryne har utan tvil gjort mykje for å setta den sjølverklærte landbrukshovudstaden på kartet.
Rogaland leverer
2,8 prosent. Det er kva primærnæringaneog den landbruksbaserte industrienstår for av den totale verdiskapinga imatfylket Rogaland.
Slå på stortromma
Media flokkar seg om landsmøta til dei politiske partia. Burde ikkje det same vera målet for årsmøta til landbruksfaglaga?
Klimaopprøret i Sp
Eit klimaopprør ulmar i Senterpartiet, melder Vårt land. Fleire partimedlemmar er uroa for at vekta som vert lagt på distriktspolitikk, reform- og avgiftsmotstand har gitt partiet ein utydeleg klimaprofil.
Sporfølgjarar og autostyring
Er du nysgjerrig på presisjonslandbruk? Ein sporfølgjar er eit godt, og forholdsvis rimeleg, hjelpemiddel
Jordmasser – fra problem til ressurs
Overskuddsmasser på avveie kan ødelegge god jordbruksjord. Brukt på den rette måten kan de samme massene berike arealet ditt. Nye veiledere viser hvordan.
Bruk av næringsstoff til eng og beite
Den nye vekstsesongen er snart i gang. Det er nå dei viktige avgjerslene kring rett bruk av næringsstoff og dei rette tiltaka i eng og beite skal takast. Her kjem råda:
Slaktegris: De viktige veterinærene
Dyrevelferdsprogrammet for slaktegris er i gang. Mattilsynet ser veldig positivt på tiltaket fra næringen og tror de praktiserende veterinærene er nøkkelen til suksess.
Krav om tett liggeunderlag til lam
Små lam trenger tørt og lunt underlag.
Husk god klauvhelse før beiteslipp
Beitesesongen nærmer seg. Hvordan skal beitingen legges opp i forhold til produksjon og dyrevelferd?
Smått kan bli godt
Tre fjøsopningar i strålande vårsol viser at det går an å modernisere bruket utan å auke kvoten – om du verkeleg vil fortsette som mjølkeprodusent.
Mindre enn lite
– Frykta for å begynne i fast arbeid var større enn frykta for å fortsette å mjølke, seier bonde Eivind Myrdal, som mjølker 13 kyr i lausdrift.
Praktbygg til liten buskap
– Me måtte gjere det skikkeleg eller avslutte drifta. Det siste var ikkje aktuelt, seier Aasmund Nordstoga, i Vinje.
Endeleg i mål
Mjølkestallen er bytta ut med robot. Det gir etterlengta fleksibilitet. Kvoten er auka frå 200 til 250 tonn. Det skal gi Jonny Soltveit mat på bordet, og vel så det.
Den viktige myra
I lys av klimatrugsmålet og den pågåande utarminga av artsmangfaldet, meiner Bondevennen at eit forbod mot nydyrking av myr bør aksepterast, men på to ufråvikelege vilkår:
Vil hindra at lokalt vatn blir drikkevatn
Grunneigarar ved Birkelandsvatnet i Bjerkreim fryktar restriksjonar dersom vatnet skal nyttast som drikkevatn.
Kujente utan gard
Interessa for ku og mønstring har gitt Marie Hognestad Brådli (23) spennande opplevingar over heile verda. Landbruksvikaren kan ikkje tenkje seg eit liv utan ku og kalv.
Sporfølgjarar og autostyring
Er du nysgjerrig på presisjonslandbruk? Ein sporfølgjar er eit godt, og forholdsvis rimeleg, hjelpemiddel
Tid for lam!
Påskelammet er bibelsk, ein arv frå dei gamle jødane. Det skulle steikjast nyslakta, og etast med usyra brød og bitre urter, med sko på føtene og stav i hand, for same natta skulle folket gje seg i veg gjennom øydemarka til ei ukjend framtid.
Jordmasser – fra problem til ressurs
Overskuddsmasser på avveie kan ødelegge god jordbruksjord. Brukt på den rette måten kan de samme massene berike arealet ditt. Nye veiledere viser hvordan.
Gi gass og hopp i det
Det starta med 122 søyer, men begge hadde ein kvote i medgift. I dag er Johanne og Trond Grødem mjølkeprodusentar i nytt robotfjøs.
Opptekne av dyrehelse i lamminga
– Høge lammetal er ikkje bra for dyrehelsa, meiner veterinær Asle Bjørgaas. I Eksingedalen satsar Kari Brørvik no på verar som gjev færre lam.
Bruk av næringsstoff til eng og beite
Den nye vekstsesongen er snart i gang. Det er nå dei viktige avgjerslene kring rett bruk av næringsstoff og dei rette tiltaka i eng og beite skal takast. Her kjem råda:
Beitedyr bidrar til karbonlagring i jord
Europeiske undersøkelser viser at grasmark lagrer tre-fire ganger mer karbon enn skog, og kan potensielt lagre karbon tilsvarende en tredjedel av årlige utslipp fra husdyr.
Må forska meir på karbonlagring
Fangvekstar i opne åkrar, biokol og beitevekstar med djupe røter, er blant potensiala for auka karbonlagring i norsk jordbruksjord, i følgje ny rapport. Men for å måla effektane av ulike tiltak, trengs meir forsking og tid.
Smaledrift på stor øy
Margunn og Håvard Øvsthus førebur seg på ein travel vår, med lemming og konfirmasjon på same tid. Så kjem den fine tida med fjellbeite og tilsynsturar til fjells.
Utfordrande for Norsk Naturgjødsel
Årsmøtet i Felleskjøpet Rogaland Agder er uroa over at dotterselskapet Norsk Naturgjødsel AS tapar pengar.
Målet viser veg
Mål for gardsdrifta må baserast på eigne ønske og ressursane på garden, men Nils Asle Dolmseth oppmodar bønder om å halde seg informert om kva som skjer i samfunnet elles. Trendar kan ha innverknad på drifta di på sikt.
Vil ha øvre aldersgrense for tilskot
Erlend Brede Fossen trur ei avkorting av produksjonstilskot til pensjonistar kan styrke rekrutteringa og gjere det mindre attraktivt med ekstensiv drift av jorda.
Slepp ut lufta – det er vår!
Våronna står definitivt for døra. Bønder flest står på startstreken, klare for å legga grunnlaget for det som venteleg blir ein fin og lagleg vekstsesong.