Illustrasjonsfoto: Bondevennen

Sikre tiltak for surfôrlagring og håndtering av silosaft

8. juni 2026 | Aktuelt

God surfôrlagring gir bedre økonomi og beskytter vannmiljøet. Det kommer fram av et silosaft prosjekt.

Håkon Nilsen, Landbruksrådgiver i Hå kommune

​Første slåtten er nesten over her i Rogaland – og Hå landbrukskontor ønsker å fremheve noen lærdommer og ressurser som gjelder kontroll på grovfôrlagring og forebygging av silosaft-utslipp.

Mot slutten av 2025 ble silosaftprosjektet, under Frivillige Tiltak i Landbruket, avsluttet. Samlet har prosjektet økt kunnskapen om sikker lagring av grovfôr samtidig som fôrkvaliteten blir prioritert, i tillegg til silosaftas egenskaper.

Følgende tiltak anbefales uansett lagringsmetode:

Grunnleggende tiltak

  • Fortørk graset til minst 30 % tørrstoff for å minimere dannelse av silosaft.
  • Velg riktig ensileringsmiddel (ofte etter tørrstoffinnhold). Melkesyrebakterier anbefales for å beskytte plantecellene, og dermed redusere dannelse av silosaft.
  • Samle opp silosaft og bruk den fersk, som fôr, for å utnytte næringsverdien og nøytralisere forurensningsrisikoen.
Figur1
Figur2
Figur3

De to øverste figurene er tverrsnitt av surfôret sett fra foran/bak og viser ulike plastløsninger for plansiloer med sidevegg som er enten kortere (bilde 1) eller høyere (bilde 2) enn surfôret. Nedre figur er sett fra siden og viser formen surfôret bør ha ift. fallet på plansiloen – hvorav høyeste punkt er så nære uttakssidene som mulig. Illustrasjon: Statsforvalataren i Rogaland

Hvis safta ikke brukes som fôr:

Behandle safta ved å:

  • Tilsette lettløselig kalk (mengde kalk avhenger av volum og saftas pH):
    pH ~3,5 → 10–15 kg/m³
    pH ~4,5 → opptil 8 kg/m³
    pH ~5,5 → ca. 3 kg/m³
  • Umiddelbart tilføre oksygen med luftestein i bunnen av safta, på­koblet en luftepumpe.
  • Umiddelbart tilsette aktiv/levende kompost i en filterpose.
    → reduserer miljøskade og kan gi jordforbedrende effekt ved spredning. Dette trinnet forutsetter at de to foreliggende er gjennomført.

Spredning av ubehandlet silosaft på jord

Silosaft er lite egnet som gjødsel – men kan trygt spres hvis:

  • Jorda er selvdrenert og ikke sur (bør være kalket).
  • Jorda ikke er for våt/tørr, og det ikke ventes mye nedbør de neste 7–10 dagene.
  • Safta fortynnes med vann til (helst) 1:1.
  • Spredning skjer maks 3-4 dager etter høsting.
  • Jordhelsa er god – spesialiserte jord­analyser kan bestemme dette.

Rundballer skal aldri lagres i flomutsatte områder.

 

Tips til lagring i tårn silo, plansilo og rundballer

Plan- og tårnsiloer

Før sesong

  • Inspiser silo (innvendig/utvendig) og tett sprekker.
  • Test at pumpene fungerer.
  • Sjekk at systemet er tett med f.eks. en fargetest – hvis du har mulighet til å inspisere drens på tunet.

Konstruksjon og utstyr

  • Tett sprekker med syrebestandig belegg.
  • I tårnsilo: vurder silopose.
  • Installer flottørpumper i mellomkum: hovedpumpe og en reservepumpe på egen sikring. (Se bildet under.)

Drift av plansilo

  • Hold uttakssonen helt ren for fôr­rester.
  • Ha jevnt, lett rengjørbart dekke. Det beste er asfalt.  Betong er også greit, men asfaltgranulat fungerer dårlig.
  • Reduser regnvann inn i silo og på uttakssonen med riktig form og plastdekking.
  • Reduser uønsket gjæring i siloer.
Figuren viser oppsamlingssystem for silosaft i tårnsilo (venstre) og plansilo (høyre).<br /> Oransje felt er surfôr. Røde streker er rørsystem. Blå felt er mellomkummer.<br /> Lilla felt er flottørpumper hvorav tallene 1 er hovedpumper og 2 er reservepumper.<br /> Gult felt er endelig lagring av silosaft.

Figuren viser oppsamlingssystem for silosaft i tårnsilo (venstre) og plansilo (høyre). Oransje felt er surfôr. Røde streker er rørsystem. Blå felt er mellomkummer. Lilla felt er flottørpumper hvorav tallene 1 er hovedpumper og 2 er reservepumper. Gult felt er endelig lagring av silosaft. Illustrasjonsfoto: Bondevennen

Tårnsilo

  • Bruk vannlokk.
  • Litt lavere tørrstoff i øverste/nederste lag.
  • Bruk fylltømmer ved legging/uttak (gjør hele søylen tett).
  • Installer vannlås og rist i bunn (hindrer tetting).
  • Hvis mulig: Åpne etter sommer­temperaturen er over.

Plansilo

  • Unngå å dekke risten med silo. Det reduserer lufting.
  • Hvis man likevel legger silo på rista: installer vannlås og hold den ren for fôr-rester.

Rundballer

Lovkrav

  • Aldri lagres i flomutsatte områder (aktsomhetsområde – flom) eller langs vei.

Generelle vurderinger

  • ≥ 30 prosent tørrstoff → liten risiko (hvis ikke vanninntrenging).
  • < 30 prosent → høyere krav til plassering.

Anbefalte tiltak (særlig ved lavt tørrstoff)

  • Minst 50 meter fra vannforekomster (inkludert menneskeskapte kanaler, grøfter o.l.) og dreneringssystemer hvis terreng- og grunnforhold tillater avrenning.
  • Plasser på selvdrenert område med helling.
  • Unngå lagring i høyden (ikke stable).
  • Legg ballene med flatsiden ned.
  • Bruk risikovurderingsverktøy for å vurdere lagringsplass.
  • Hvis ingen egnet plass finnes:
    – vurder å bruke dyrka jord som lagringsplass, eller bytt til silo (plan/tårn).
    – Alternativt risikeres trekk i tilskudd.

Utesilo (stakk/bakkesilo)

  • Bør unngås, og er trolig ulovlig ved < 30 prosent tørrstoff.

Hvis brukt:

  • Ha oppsamling av silosaft.
  • Hindre innsig av overvann.
  • Flytt plassering årlig.
  • Ikke plasser i flomområde eller nærmere enn 50 meter fra vann.