Har klimasauen og berekraftsauen skilt lag?
Klimasauen er intensiv. Den får mange lam som har høg tilvekst på kort tid. Er det den same sauen som beitar i utmarka og som lever godt og lenge på norske ressursar?
Klimasauen er intensiv. Den får mange lam som har høg tilvekst på kort tid. Er det den same sauen som beitar i utmarka og som lever godt og lenge på norske ressursar?
Det vårast. Dagane blir definitivt lysare og mildare. For enkelte kystnære bønder er det berre snakk om dagar før første lassa med husdyrgjødsel skal ut på eng og beite. Bondevennen har snakka med fire bønder om våronna.
Ei motsegn frå fylkeskommunen har vekt Sp-politikar Anders Ueland i Hå. Han fryktar at KULA-registreringa vart noko meir enn lova.
Mange i landbruket har en målsetning om å produsere mest mulig melk og kjøtt på gras og grovfôr. Er vi på rett vei?
Der sau frå Jæren Smalalag tidlegare blei møtt av bygdesauen når dei trakk ned i lågheia, møter dei i dag berre tomme område. For heiasjefane betyr det stadig fleire dagsverk på sanking i område kor dei ikkje har beiteavtale. No freistar Statsforvaltaren med støtte.
Energikrisa fører til knappe tilgangar og høge prisar på spon. – Me snakkar om kraftfôrpris og vel så det, seier Torgeir Erfjord i FKRA.
Også Q-meieriene opplever at kundane skjerpar krav til klimakutt og betre dyrevelferd. – Sjølvsagt skal også Q-bonden bidra, seier Geir Vestly i produsenttenesta.
I ei undersøking oppgir 30 prosent av rogalandsbøndene at dei ikkje treng ny kunnskap dei neste 15 åra. – Dei bøndene som ikkje søker kunnskap, vil ikkje overleve i næringa på sikt, seier veterinær Kay Arne Aarset.