
Flytande gull:Øl av havremalt fanst i Mellomalderen, men er no ein ledig nisje. Føretaka Jærmalt, Rygr og Berentsens Bryggehus smakar på å brygge reint havreøl igjen. Illustrasjon: Istock/Bondevennen
Havreøl på alvor
Frå havregryn til havreøl – på jærsk havremalt.
Åsmund Bjørnstad er professor emeritus i planteforedling ved NMBU. I tillegg skriv han bøker og dikt.
Havregraut er igjen godt stoff i matspaltene for tida, eller når kjendisar skal forsikre om at dei er nøye og nøysame med helsa. I BV nr 37, 2023 skreiv eg om korleis havre var hovudkornet på Vestlandet fram til 1900-talet og at på den tid var Sandnes eit kjerneområde for norske havregryn, noko mølla til Stangeland stadig vitnar om. Garborg lovpriste dei. I vinterkvarteret på Kolbotn ved Tynset var det helst vanleg kveldsmat, men «det beste maa vera godt nok. Det er gjestebodskost heime paa Jæren det, Jolaftanskost.»
KJØP DIGITALT ABONNEMENT, ELLER PRØV EI VEKE FOR 1 KRONE
Abonnementet gir deg tilgang til alle Bondevennen sine artiklar på nett.
Allereie digital abonnent? Logg inn her
Sjå korleis du bytar passord her.
Har du abonnement på papir er digital tilgang inkludert.
Send oss en epost på post@bondevennen.no for innloggingsdetaljer.
Har du spørsmål angående abonnement?
Kontakt oss på telefon 51 88 72 61 eller send ein e-post til
post@bondevennen.no.