Bedre utsikter? Landbrukspartnerskapet i Rogaland har bestemt at det nå bare er melkebruk som skal vurderes for investeringsmidler. Fylkets Bonde og Småbrukarlag er bekymret for hvordan det skal gå med de andre produksjonene, hvor investeringsbehovet også er stort. Foto: Bjørn Georg Øie

YTRING:

Skal vi fortsatt produsere lammekjøtt og storfekjøtt i Rogaland, må det investeres også i disse produksjonene.

Dette er et debattinnlegg, skrevet av eksterne bidragsytere. Innlegget gir uttrykk for skribentenes meninger.

Investeringsbehovet i landbruket i Rogaland er stort, og tilgangen på offentlige investeringsmiddel er begrenset. Nå har Landbrukspartnerskapet i Rogaland bestemt at det kun er investeringer på melkebruk som skal vurderes. Fristen for omlegging til løsdrift nærmer seg, og dersom Rogaland også i framtida skal være et «melkefylke» så må det bygges mange nye fjøs i årene som kommer.

Men, Rogaland er også mye mer: Vi er et «beitefylke», et «sauefylke» og vi har blitt et stort «ammekufylke». I tillegg er Rogaland også et «kraftfôrfylke» – vi er store på gris og fjørfe.

Budsjettnemda for jordbruket har i år tatt i bruk det nye tallgrunnlaget for å beregne den økonomiske situasjonen i næringa. «Pollestad-modellen», med 20 prosent normering og uten innlagt kapitalavkastning, viser oss at inntekta til mjølkebøndene nå er på linje med sammenligningsgruppene. Mjølkebøndene er altså inntektsjamstilt. De bøndene som driver med ammeku og sau er ikke inntektsjamstilt.

Løsdriftskravet som er hovedargumentet for prioriteringen til landbrukspartnerskapet er et dyrevelferdskrav. Men, det er ikke bare i melkeproduksjonen at kravene til dyrevelferd har blitt skjerpet. Også i de andre produksjonene kommer det stadig nye krav. Det er for eksempel mange produsenter i svinenæringa som må ta store investeringer i årene som kommer.

Skal vi fortsatt produsere lammekjøtt og storfekjøtt i Rogaland må det investeres i disse produksjonene. I kommunene våre er investeringsbehovet stort. For eksempel er det i Sauda bare to melkebruk igjen. Etter de nye prioriteringene til landbrukspartnerskapet er altså alle andre bønder i Sauda diskvalifisert fra å søke om støtte til nødvendige investeringer på bruka sine.

En næring der det på sektornivå ikke skal budsjetteres med kapitalavkastning vil alltid være avhengig av en eller annen form for offentlige investeringsmiddel når store, nødvendige investeringer i driftsapparatet skal gjennomføres.