LESARBREV:
Gjødselforbud på Karmøy – overkjørt av Statsforvalteren
Når restriksjoner blir vedtatt på et kontor basert på usikre offentlige kartlegginger, uten reell befaring på steder og uten involvering av berørte parter er konfliktnivået nødt til å bli høyt.
Denne teksten er en ytring, og gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Statsforvalteren i Rogaland gjorde i begynnelsen av mai 2026 vedtak om å oppheve tidligere godkjent spredeareal for organisk gjødsel for hele 22 eiendommer i Karmøy kommune. Restriksjonene gjelder dermed mer enn 1.000 dekar beiter i Karmøy!
Vedtaket er gjort med hjemmel i gjødselbrukforskriften § 36 punkt 2 og er i hovedsak begrunnet med vern av kystlynghei og naturbeitemark.
«Disse gjødsla, og menneskeskapte innmarksbeitene er en viktig del av kulturlandskapet og ressursgrunnlaget for bønder i Karmøy og i Rogaland.»
Jon Helgeland Qvale
Det aller meste av de aktuelle arealene har i alle år vært innmarksbeite eller overflatedyrket jord, og de har også vært gjødslet i alle år. De har, fram til vedtaket kom, vært i aktiv bruk av beitedyr og er formet av gjødsling, ugrasbekjempelse og beiting. Disse gjødsla, og menneskeskapte innmarksbeitene er en viktig del av kulturlandskapet og ressursgrunnlaget for bønder i Karmøy og i Rogaland.
Brudd: «Når det i disse sakene også er gitt klare tilbakemeldinger fra bondelag og grunneiere om at opplysningene i forhåndsvarselet var uriktige og misvisende, mener vi det er et klart brudd på statsforvalterens utredningsplikt.» Det skriver Jon Helgeland Qvale. Illustrasjonsfoto: Bondevennen
Krav om befaring og medvirkning
I forkant av statsforvalterens vedtak, ble det sendt ut varsel om mulig vedtak til eiere og forpaktere av de berørte arealene.
I tilbakemelding fra Karmøy bondelag av 22.04.2026 ble det påpekt at kartgrunnlaget som statsforvalteren la til grunn for vedtaket, var misvisende siden svært mange av de aktuelle arealene enten ikke hadde lyng (kystlynghei) eller at de var blitt gjødslet, sprøytet og stelt som innmarksbeite i lange tider (naturbeitemark).
Karmøy bondelag ba derfor om en prosess hvor statsforvalteren kom på befaring sammen med grunneiere/forpaktere før det ble fattet vedtak i de enkelte sakene. Det ble også påpekt behovet for å endre teiggrenser for kartene og å sende disse ut på høring før vedtak med restriksjoner ble fattet. Med en sånn prosess ville man ha bedre muligheter til i fellesskap å finne fram til hvilke arealer som burde ha gjødselforbud og hvor dette ikke var fornuftig.
Statsforvalteren har ikke tatt hensyn til våre innspill, verken fra Karmøy bondelag eller fra grunneiere/forpaktere. Når restriksjoner blir vedtatt på et kontor basert på usikre offentlige kartlegginger, uten reell befaring på steder og uten involvering av berørte parter er konfliktnivået nødt til å bli høyt.
Dårlig forvaltningsskikk
Vedtakene er etter Karmøy bondelags oppfatning fattet i strid med forvaltningslovens (fvl) § 17, som pålegger forvaltningsorganet å påse at saken er så godt opplyst som mulig før det blir truffet vedtak. Denne regelen om utredningsplikt skal blant annet sikre at de faktiske opplysninger som forvaltningsorganet bygger vedtaket på, er riktige.
Når det i disse sakene også er gitt klare tilbakemeldinger fra bondelag og grunneiere om at opplysningene i forhåndsvarselet var uriktige og misvisende, mener vi det er et klart brudd på statsforvalterens utredningsplikt. Det foreligger dermed systematisk saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakenes innhold, og vedtakene må dermed antas å være ugyldig etter fvl. § 41.
Jon Helgeland Qvale
Konsekvenser
Det er uholdbart med enkeltvedtak som bygger på uriktig faktum. Vedtakene oppleves som en total overkjøring fra statens side uten reell høring og involvering av berørte grunneiere og bønder.
Det framgår ellers at statsforvalteren vurderer det slik at det for mange teiger bare er deler av disse som er i konflikt, men at man likevel opphever spredearealet for hele teigen. Dette i stedet for å starte en prosess med å endre teiggrensene på kartene!
Statsforvalterens praksis innebærer fredning av store arealer med sikte på å verne kystlynghei og naturbeitemark, selv om Statsforvalteren i stor grad erkjenner at de er uten lyng eller uten verdi som særegen naturbeitemark.
Det gir ingen fornuftig mening i at store arealer får inndratt spreiingstillatelse fordi de er lagt inn på teigkart som har en liten randsone med lyngvekst eller som statsforvalteren feilaktig tror er kystlynghei eller naturbeitemark. Dette vil i praksis bidra til å undergrave et felles ønske om å verne kystlynghei og naturbeitemark både i forhold til grunneierne og allmennheten.
For gardsdriften vil slike inngripende vedtak ta store jordbruksarealer ut av drift, med betydelige økonomiske og praktiske konsekvenser for bøndene i området.
Vedtakene om oppheving av spredeareal som er gjort vår/sommer 2026 i Karmøy får effekt med en gang og ikke fra 2027 som andre steder i Rogaland. Dette betyr at vi etter å ha laget gjødselplaner og en plan for pleie av beiter for 2026, mister mulighet til å gjødsle og pleie beiter med for eksempel ugrassprøyting midt i vekstsesongen. Dette illustrerer maktarrogansen og den manglende forståelsen for bondens arbeid som byråkratene hos Statsforvalteren i Rogaland viser i denne saken.
«Det er uholdbart med enkeltvedtak som bygger på uriktig faktum. Vedtakene oppleves som en total overkjøring fra statens side uten reell høring og involvering av berørte grunneiere og bønder.»
Jon Helgeland Qvale
Hvor er bondelaget sentralt?
Karmøy bondelag har i vår prøvd å fremme våre synspunkter til Rogaland bondelag, men har fått svært liten støtte i denne saken.
Finnøy Bondelag ved Oddvar Vignes og Erik Øvrebø har derimot gått hardt ut mot Statsforvalteren i media. Vi takker for engasjementet, men forventer nå at bondelaget sentralt tar saken på største alvor.
Jon Helgeland Qvale, Leder Karmøy bondelag