Jordnær fosforforsking: Olav R. Husveg og Olaf Gjedrem fra prosjektet Frivillige tiltak i landbruket ønsker, sammen med Trine Eggen fra Nibio, blant mye annet å finne ut hva som skjer med fosforet i gjødsellageret med ulike tilsetninger, og hvordan næringsstoffet kan utnyttes maksimalt til plantene, med minimal avrenning til vassdraga som en viktig effekt.
Knapphetsressursen fosfor har vært mest kjent som både plantenæring og forurensningskilde for landbruket. De siste åra har oppmerksomheten rundt avgrensa tilgang på fosfor i global sammenheng økt.
Sjur Håland, Bondevennen
Og, det er alvorlig. I følge DN.no 1. november 2016 er forskerne sikre på at jorda sine fosforlagre vil være tomme om 20-30 – 100 år. Fosfor er en ikke fornybar ressurs som bare kan utvinnes av fosforstein.
Startet med VRI
Rogaland har høy husdyrtetthet og store mengder organisk gjødsel med høyt fosforinnhold. Utfordringen blir å gjøre fosforet tilgjengelig for plantene og redusere næringsavrenning til vassdragene.
Behovet for mer fosforkunnskap i Rogaland har opphav flere år tilbake med et VRI (Virkemidler for regional innovasjon)-prosjekt «Karakterisering av fosforsammensetning i husdyrgjødsel» (omtalt i Bondevennen 47, 22. november 2013).
– Frivillige tiltak i landbruket og Fkra har vært viktige pådrivere for mer kunnskap om fosfor og husdyrgjødsel i regionen, og dermed også til å binde sammen næring, forvaltning og oss forskere som er nysgjerrige på hva ulike fosfor-former i praksis betyr for jordbruket, understreker Nibio-forsker Trine Eggen.
Hun forteller at dialogkonferansen «Fosfor til nytte eller besvær?» i mai 2013 ga mange en aha-opplevelse.
– Fosfor er ikke bare fosfor, sa en av bøndene som var til stede på konferansen. – Ikke alle fosforforbindelsene er lett tilgjengelig for planter og hva kan en gjøre for at fosfor blir mest mulig plantetilgjengelig under lagringsperioden, og hva skjer med tungt tilgjengelig fosfor på veien fra land til vann, og i innsjøsedimenter?
Fosfor-dypdykk
Trine Eggen har sammen med fra Frivillige tiltak for landbruket og Felleskjøpet Rogaland Agder gjort et dypdykk ned i fosformysteriet for å blant annet se på hvordan det er mulig å gjøre mer av de kompliserte fosforbindingene i husdyrgjødsla tilgjengelige for plantene.
Med finansiering fra Landbruksdirektoratet, egeninnsats fra Frivillige tiltak i landbruket, Felleskjøpet Rogaland Agder og NIBIOs Strategiske institutt satsing (SIS) på Effektiv bruk av fosfor i matproduksjonen, skulle prosjektet vurdere om det med basis i bedre forståelse av fosforformer og muligheter for forandring under lagring av husdyrgjødsel, og analyser av jord med høy og lav P-AL og sediment fra fangdammer, bør gjøres endringer i gjødselplanleggingen.
Vil øke plantetilgjengeligheten
– Rent praktisk har prosjektet dreid seg om å sammenligne fosfor i husdyrgjødsel fra svin, storfe og kylling og om det er mulig å påvirke andelen plantetilgjengelig fosfor i blautgjødsel i lagringsperioden, forteller Trine Eggen.
Prosjektet har undersøkt om tilsetning av syre eller kalk, omrøring eller ingen behandling, har påvirket de forskjellige fosforbindingene. Danske bønder må surgjøre sin husdyrgjødsel før det spres, men det er for å redusere nitrogentap til luft. I Norge er målet å redusere fosforavrenningen og gjøre mer av næringsstoffet tilgjengelig for plantene.
– Den mest klare effekten så vi ved syretilsetning til blautgjødsel av svin som førte til at nokså lett plantetilgjengelig fosfor ble enda mer lett tilgjengelig.
I følge Eggen, kan det være en fordel om våren at fosforet er så tilgjengelig som mulig. Problemet kan være om det overgjødsles, med avrenning av lett algetilgjengelig fosfor i nærliggende vassdrag som resultat. Det er nødvendig med mer kunnskap for å komme til bunns i spørsmål om rett bruk av fosfor.
Organisk fosfor og metodikk
Prosjektet har møtt noen problemer med metodikken som ble valgt for å karakterisere organisk fosfor.
– Vi hadde dessverre problemer med metodikken vi valgte. Redningen ble at Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) etablerte en kjemisk metode som var egnet til å gi svar på omtrentlige mengder fytinsyre og for å kunne sammenligne ulike prøver. Fytinsyre er plantens fosforlager i frø og omdannes svært langsomt i miljøet og derfor en viktig fosforbindelse å ha kunnskap om. Vi fikk dermed i alle fall noen data på organisk fosfor og vi så at kyllingsgjødsel inneholdt mest fytinsyre og at en av jordprøvene med høy P-AL inneholdt langt mer fytinsyre enn andre prøver med høy P-AL.
Fosforprosjektet har ført til en rekke nye ubesvarte spørsmål.
– Sammenlignet med blautgjødsel av svin og storfe, som begge lå rundt 0,5-0,6 kg/tonn total P, inneholdt fersk kyllinggjødsel i overkant av 6 kg/tonn total P. Gjødsel fra svin, storfe og fjørfe har ikke bare ulike mengde total P, men andelen, som ikke er lett tilgjengelig for planten, varierte også mye. Hvor stor andel er tungt tilgjengelig for planter – og hvor tungt tilgjengelig er den andelen fosfor? Frigjøres den i løpet av vekstsesongen eller vil det ta mange år, dette er noe vi lurer på og som vi gjerne ønsker å forske videre på, sier Trine Eggen.
Jobber videre
Nå er det nylig innvilget midler fra Rogaland Fylkeskommunes tilskuddsordning til vannmiljøtiltak. Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om fosforformer for bedre kunne vurdere effekten av tiltak som settes inn for å bedre vannmiljøet.
– Midlene fra fylkeskommunen kan maksimalt utgjøre 50% av totalkostnadene, og vi er nå i gang med å søke andre midler for å kunne gjennomføre prosjektet. Igjen er Frivillige tiltak i landbruket primus motor, og denne gang sammen med Klepp, Time og Randaberg kommuner, forteller Trine Eggen.
Viktig plantenæring: Fosforet i husdyrgjødsla er verdifull plantenæring. Nå skal det forskes videre for å skaffe landbruket mer kunnskap, renere vassdrag og maks P- tilgang til plantene.
