Meir medvind for mjølka

21. februar 2025 | Leiarar

Bothild Å. Nordsletten

Mjølk tar av om dagen. Råvareprisen stig og bøndene svarer så til gagns på suget etter meir av det kvite gullet: I fjor vaks produksjonen med 76 millionar liter – den største auken på over 25 år, ifølgje Nationen.

I år prognostiserer Norsk melkeråvare at leveransane hamnar på 1515 millionar liter. I så fall inneber det ein produksjonsauke på 53 millionar liter, som er 3,6 prosent meir enn i 2024. Hatten av!

Ikkje overraskande er stemninga i næringa stigande. Fleire bønder vil attende på mjølkevegen, eller etablera seg for første gong, slik Bondevennen har skrive om.

Mindre blir ikkje stemninga av at Tine for første gong i historia har levert eit resultat på over to milliardar kroner. Dermed kan samvirket truleg gi eigarane ei etterbetaling på over ei krone per liter. Forklaringa for det imponerande resultatet er i følgje Tine tredelt: Volumvekst, kostnadseffektivisering i alle ledd, og god marknadsforståing.

Etter mange år med svak mjølkeøkonomi og dalande framtidstru i næringa, er denne nye utviklinga svært gledeleg. Og det betyr noko ekstra når det går godt i mjølkeproduksjonen. Kua er jo ryggrada i jordbruket og distrikta våre. I matberedskapen vår. Har mjølkebøndene trua, har me andre liksom éin grunn mindre til å uroa oss.

Medan me gler oss med mjølkebøndene er det samstundes grunn til å minna om at den etterlengta optimismen er skjør. Avlingar kan svikta. Politiske rammevilkår kan endra seg. Og kosthaldstrendane som bles mjølkeprotein- og feitt sin veg i dag, kan blåsa i andre retningar i morgon.

Nettopp derfor, i ei tid der me uansett må auka sjølvforsyningsgraden, gjer me klokt i å hegna om og å styrka den pågåande oppdrifta. Tine kan ikkje legga ned anlegg og redusere rådgivingstenester i det uendelege. Framover er det viktig at mjølkebønder som satsar og byggjer nytt eller om til lausdrift blir tatt godt vare på. Dei treng å bli sett, bli heia på og ikkje minst – dei treng fagleg god rådgiving og eit meierisamvirke å levera til. Over heile landet.

Tilsvarande bør staten og alle offentlege institusjonar kjenna si besøkstid og konsekvent etterspørja norske meieriprodukt. Det betyr noko. Både i volum, men og som eit føredøme. Om me meiner alvor med landbruk i heile landet, auka sjølvforsyning og styrka beredskap, er det ein opplagt stad å starta. Og det er ingen grunn til å venta med å koma i gang.

DEI SISTE LEIARANE:

Den største oppgåva

Den største oppgåva

Eg vil gi garden min vidare i betre stand enn då eg sjølv fekk han, seier bonden. Han er ikkje aleine om denne leveregelen. Dei fleste andre ønskjer òg å  etterlata seg noko betre.

Rundballen

Rundballen

O Rundballe,
du kvite, tunge kladd i åkerlandet
Traktor-egg, siloball, i stabel eller rekke eller som einsam, nattlysande måne
Ein junikveld, nylagte egg spreidde over heile den vide enga før bonden
varsamt samlar dykk i reiret sitt

Vedlikehald i ville tider

Vedlikehald i ville tider

Eigentleg er det ganske vilt å arrangera ei landbruksmesse av Agrovisjon sitt kaliber i 2025. Verda er ein endå skumlare plass enn sist gong kjempearrangementet gjekk av stabelen i Stavanger i 2022.