Tett på: Produksjon med upasteurisert melk krever ekstrem oppmerksomhet og renslighet. Melkekrakken har Jørn Martinsen festa til baken.

– Det er penger i ost

Ruth Kylland Martinsen og Jørn Martinsen på Tjamsland gård kuttet ut eggproduksjonen, og har gjort spesialoster fra seks melkekyr til levebrød. – Investeringene er små - andre kan gjøre det samme, sier de.


Ole Dag Kvamme, frilansjournalist


– Jeg var selv ingen ostekjenner, sier en av verdens beste osteprodusenter, Jørn Martinsen (51), på gården på Tjamsland, 208 meter over havet i Agder.


Han har loset kyrne fra fjøset til båsene, og gitt dem litt kraftfôr i krybbene fra 1927. Han har skylt melkesystemet enda en gang. Han har kakket på veggen så kona Ruth, i det sterile ysteriet bak, skal rekke å dra frem ystekaret. For nå kommer snart melka!
Jørn setter seg sakte ned, slik at beinet på krakken som er bundet bak på rumpa, får feste på gummimatta som kua Vanja står på. Han vasker spenene med våte, rene bomullskluter. Først en klut, så en til. Så en tredje. Helt til det ikke er noen mørke flekker på den hvite kluten. Produksjon med upasteurisert melk krever ekstrem oppmerksomhet. Han finner frem sammenrullet tørkepapir fra skjortebrystet, og tørker spenene før han fester melkeorganet.

22 liter per melking

På ysterommet heller Ruth melken over i ystekaret. For tida kommer det ikke mer enn noen og tjue liter per melking. Karet rommer hundre liter. Nå er det fullt og Ruth skrur opp temperaturen, og setter på ysteprogrammet. Mange timer og mange operasjoner senere, heller hun ostemassen over i plastikkformene som skal forme de halvfaste rødkitt-ostene Rødlin, ett av gårdens to varemerker.
Bondevennen omtalte ekteparet første gangen i 2015. Han var egentlig selger, hun sosionom. Men i 1996 overtok de en fraflyttet slektsgård, og satset først på økologisk eggproduksjon. Etter mange gode år endret vilkårene seg, og Tjamsland måtte snu. De satset på mer ost.