Ikke ødelegg kalvemelka: Kalvemelk og råmelk av topp kvalitet kan fort bli dårlig mat til kalvene om den blir stående i høy temperatur. 
Illustrasjonsfoto: Liv Kristin Sola

I varme perioder kan temperaturen i fjøset bli godt over 20 grader. Da er det ekstra viktig å sørge for at kalvemelka står kjølig og at bøtter og smokker blir grundig rengjort.

Kolbjørn Nybø – Veterinær og rådgiver, TINE Rådgiving

Under slike forhold er det større utfordringer å sikre rask nedkjøling og lagring av melk. Grundig vask av melkefôringsutstyr vil forebygge uønsket bakterievekst.

Temperatur kritisk for bakterievekst

Mengde bakterier i melka som gis kalvene er et produkt av mengde bakterier i den ferske melka, temperatur og tid. Temperaturen er en faktor som ofte vurderes skjønnsmessig. Det er imidlertid slik at selv små temperaturforskjeller kan utgjøre stor forskjell i bakteriell vekst. For eksempel vil bakteriemengden i melk oppbevart ved to grader celsius etter tre døgn være den samme som i melk oppbevart ved seks grader etter ett døgn.

Kontroll på temperatur ved syrning

  • Fersk melk må ikke lagres i «romtemperatur » (20 grader). Den må enten fôres «spenevarm» (38-40 grader), eller umiddelbart kjøles ned. Bruk en utrangert melketank eller kjøleskap.
  • Riktig temperatur for bakteriologisk syrning er rundt 20 grader. 15 grader er for lavt og 25 grader er for høyt. Et termometer i rommet der melka syrnes vil gi informasjon om dette
  • Melk som skal syrnes kjemisk, kjøles med fordel ned til fire grader før syre tilsettes

Lagringstid

Kjemisk eller bakteriologisk syrnet melk har holdbarhet på tre uker ved fire grader. Maksimalt en uke ved romtemperatur. Dersom en har begrenset kapasitet til nedkjøling og lagring av melk, blir den praktiske tillempninga i sommervarmen, at en ikke syrner større porsjoner enn til noen dagers forbruk.
Mange produsenter kontrollerer melka med pH-papir. Ideell pH for melk som er syrnet med maursyrebaserte ensileringsmidler, eller bakteriologisk, er 4,6. Ved høyere pH, for eksempel opp mot fem, vil melka ha kortere holdbarhetstid. Melka kan være ustabil og pH vil ofte fortsette å synke ved lagring. Når pH i melk nærmer seg 4,0 vil en del kalver vegre seg for å drikke. I tillegg til surhet (pH) bør en vurdere om melka lukter og smaker normalt friskt.
Har en overskudd av råmelk kan denne umiddelbart kjøles ned til fire grader i kjøleskap. Fersk råmelk kan da være brukbar i opptil en uke. Feilgjæret råmelk kan være direkte giftig for kalven!
Ved bruk av handelspreparater for konservering av melk, må en være nøye med å følge produsentens anvisninger. For eksempel anbefaler DeLaval oppbevaring av melk tilsatt Feedtech i riktig konsentrasjon, en oppbevaringstid på maks 24 timer ved romtemperatur.

Vask og renhold av utstyr

Utstyr som benyttes til fôring av fersk melk bør vaskes etter hver fôring. Metallbøtter er lettest å holde reine, men plastikkbøtter er vanligst i bruk. Når overflaten er slitt, blir det vanskelig å bli kvitt bakterier ved vask. Husk også å skru av og reingjøre smokker og pakninger.
Tørt miljø er ugunstig for bakterier. Dersom bøtter eller melkebarer henges opp ned så vann renner ut, blir det mindre bakterievekst. Ved bruk av syrnet melk blir skadelig bakteriell vekst noe hemmet. Slikt utstyr bør imidlertid også vaskes etter bruk.

Automat

Følg produsentens anvisninger for reinhold av utstyr. Sjekk også her at pakninger, slanger og smokker ikke har urenheter eller belegg. Kar som brukes til syrning og lagring vaskes før du blander ny porsjon.

Trykket med tillatelse fra forfatteren. Artikkelen stod på trykk første gang i Buskap nr. 5 – 2013, men er like aktuell i dag.

Kolbjørn Nybø
Foto: Tine

Stativ: Rengjør kalvebøtter og annet utstyr som brukes til kalvefôring og heng det opp til tørk. Har du liten plass kan et heimelaga stativ være en rimelig og enkel løsning. Foto: Liv Kristin Sola

Stikkord denne saka: ,