For seint ute: Kari Marte Sjøvik meiner økologisk drift er viktig for matberedskap og er utolmodig på vegne av den norske økosatsinga. – Kunnskap om økologisk landbruk har ein eigenverdi som spydspiss med tanke på beredskap. Å vente til marknaden er der er å vere to år for seint ute. Det viser seg jo no, seier ho, med klar referanse til økomjølka. Foto: Malin Longva, Økologisk Norge

Matberedskapen vår er avhengig av import, både av mat og av innsatsfaktorar til eigen matproduksjon.
– Utruleg sårbart, seier Kari Marte Sjøvik i Økologisk Norge.

Liv Kristin Sola, skribent

Gjennom prosjektet «Farm to fork» har EU som mål å nå 25 prosent økologisk innan 2030. Seksten land i Europa har minst ti prosent av jordbruksarealet sitt i økologisk drift. Seks land har 20 prosent eller meir, og berre Austerrike har over 25 prosent økologisk jordbruksareal. Her til lands er arealet godt fire prosent.

– Det er sårbart. Ikkje minst fordi vi tydelegare enn nokon gong ser at det ikkje er sjølvsagt at vi kan importere det vi treng av mat, eller det som trengst av innsatsfaktorar for å produsere mat her til lands, seier leiar av Økologisk Norge, Kari Marte Sjøvik.

Nettopp av beredskapsomsyn meiner Sjøvik vi må styrke både det konvensjonelle landbruket, men òg det økologiske.

Ho er svært nøgd med at nettopp dette vart løfta fram i årets forhandlingar. Og at økologisk vart løfta fram i jordbrukets krav som viktig både som ein spydspiss for eit meir berekraftig landbruk og ikkje minst for økt beredskap.

– På kort sikt treng vi tiltak som kan avlaste bønder som allereie er i ein krevjande og sårbar situasjon på grunn av den store kostnadsauken på innsatsfaktorar som diesel, kunstgjødsel og straum. Og på lang sikt må vi gjere matproduksjonen vår meir robust i møte med ulike krisar, seier ho.

Meir robust matproduksjon

Sjøvik åtvarar om at auka kostnadar berre viser éi av fleire sårbarheiter landbruket vil måtte handtere i framtida.

– Skal vi ruste oss mot kriser, må vi styrke kunnskapen om korleis vi kan produsere mat i ein situasjon med mangel på importerte innsatsfaktorar, seier ho.

Staten kan langt på veg kompensere for auka kostnadar, men Sjøvik minner om at vi ikkje kan vente at vi alltid kan betale oss ut av ei krise.

– Vi må gjere matproduksjonen meir robust og mindre avhengig av innsatsfaktorar vi ikkje har garanti for at vi alltid har tilgang på, seier ho.

For å lukkast meiner Sjøvik det er avgjerande å ta vare på dei økologiske bøndene sin kunnskap og erfaring om å produsere mat utan bruk av kunstgjødsel eller kjemiske sprøytemiddel.

– Ved å oppretthalde ein viss økologisk produksjon over heile landet held vi oppe både volumet, men ikkje minst denne viktige kompetansen, seier ho.

Beredskap: Kari Marte Sjøvik meiner norsk matproduksjon må bli meir robust og mindre avhengig av innsatsfaktorar vi ikkje har nokon garanti for at vi alltid har tilgang på. Då er det viktig styrke kunnskapen om økologisk plantedyrking – lokalt over heile landet.

Meir robust mot flaum og tørke

Sjøvik trur den auka interessa for og satsinga på økologisk jordbruk handlar om meir enn å dekke auka etterspurnad etter økologiske produkt.

– Det er òg ei erkjenning av at økologiske driftsformer er ein spydspiss som dreg heile landbruket i ei meir berekraftig retning. Det styrkar også matberedskapen, seier ho, og legg til.

– Ein slik måte å dyrke på har òg vist seg meir robust i eit klima i endring.

Om alle skulle drive økologisk…

Å bruke redusert avling som argument mot økologisk landbruk blir for Sjøvik ganske meiningslaust.

– Det største problemet vi har i Norge i dag er ikkje at jord blir lagt om til økologisk drift, men at dyrka og dyrkbar jord går ut or produksjon. Problemet er heller ikkje at det blir produsert for lite mat i verda. Utfordringa er fordeling. Og at vi forbrukarar kastar rundt ein fjerdedel av all maten som blir produsert, seier Sjøvik.

Argumentet om at økologisk landbruk ikkje kan fø verda meiner Sjøvik for lengst er utfordra.

Ho viser blant anna til eit 45 år langt sveitsisk forsøk kor økologisk produksjon over tid ga i snitt 20 prosent lågare avling enn konvensjonell. Forsøket viste samstundes at økologisk produksjon er langt meir robust mot ekstremvêr og eit klima i endring.

– God jordstruktur og jordhelse taklar betre både ekstrem tørke og store nedbørsmengdar. Det er dette vi må ruste oss for, seier Sjøvik.

Må sikre kompetansen

Sjøvik trur nettopp ekstremvêr vil bli ei av dei store utfordringane for matproduksjonen verda over. I tillegg til knappheit på viktige innsatsfaktorar.

– Spørsmålet er om vi har kunnskap nok til å sikre norsk matproduksjon mot slike situasjonar. Og om dagens metodar og driftsformer kan takle nye utfordringar ikkje berre om ti, men om femti år, seier ho.

Skal norsk matproduksjon ruste seg for framtida meiner Sjøvik det er avgjerande å ta vare på kompetansen til økologiske spydspissbønder over heile landet.

– Beredskap er å ha denne kunnskapen lokalt. Det er jo tydelegare enn nokon gong. Då er det politisk veldig umusikalsk å svekke den økologiske mjølkeproduksjonen i store delar av landet.