Forbrukarvinden snur

24. januar 2025 | Leiarar

Bv0225leder

 Sjur Håland

«Mat må vi ha», sa statsminister Jonas Gahr Støre, då han nyleg var innom FKRA sin kraftfôrfabrikk og fekk med seg ein pakke frukostblanding til å setja på kjøkkenbenken heime i statsministerbustaden.

At Støre, som har øvste ansvar for Totalberedskapsmeldinga som nyleg vart lagt fram, brukar det litt slitne mat må vi ha uttrykket og har skjønt verdien av bønder og norskprodusert mat, er ein ting. Minst like gledeleg og enda meir viktig er det at forbrukartrendene her til lands nå også kan synest å peika i ein retning som er tilpassa gras- og beitelandet vårt og slik matproduksjonen vår elles er rigga.

I starten av det nye året, kan me konstatera at mykje går betre i norsk landbruk. Frisk mjølk fløymar for eksempel ut i ein marknad, som nett no kan synest umetteleg.

I rekka av slitne ord med ny aktualitet, finn me den om at verda er uroleg. Norske forbrukarar har fått råd om eigne beredskapslager med havregryn, vatn, fyrstikker og dopapir. Alvoret kan sjå ut til å ha ført til endringar. Forbrukarane er meir opptekne av lokalprodusert kortreist mat og sjølvberging. Av norskprodusert meir eller mindre tradisjonell bondekost. Nå er det det trygge, føre­seielege og konservative som gjeld.

I ein artikkel i vekas Bondevennen oppmodar matforbruksforskar Annechen Bahr Bugge bøndene om å smi mens jernet er varmt. Nettopp det er me overtydde om at bøndene her i Sør-Vest vil gjera i året som kjem. For stadig færre nordmenn ønskjer å redusere kjøtforbruket sitt, og fleire enn før meiner at kjøt er både sunt og reint. Slikt er gull for norske bønder som har argumentert for det same – for tilsynelatande døve øyre dei siste åra.

Frukt og grønt, norskprodusert sjølvsagt, høyrer absolutt med i eit variert kosthald. Den såkalla veggistrenden ser likevel ikkje ut til å gripa om seg. Talet på vegetarianarar her i landet ligg stabilt på to prosent.

Kjøterstatningane, som verkeleg skremde mange norske kjøtprodusentar då dei vart lansert, sel dårleg. Dei nye kosthaldsråda tilrår 350 gram raudt kjøt i veka. Det faktiske forbruket ligg på 655 gram.

At forbrukarane held seg til dei norske mattradisjonane, lovar godt for landbruket. Tal og trendar kan av og til heldigvis vera hyggeleg lesing. Som tala frå forbruksforskingsinstituttet SIFO, som har funne at 43 prosent av forbrukarane la vekt på at maten var norskprodusert i 2015. Åtte år seinare hadde talet auka til 52 prosent. Mykje tyder på at denne auken vil halda fram. Så står det att å sjå om dei politiske rammene rundt matprodusentane er rigga slik at bøndene finn det tenleg og lønsamt å vera med vidare. Medan bøndene, i tillegg til sin daglege dont, riggar seg for komande vekst­sesong, er det kanskje fleire grunnar enn før til å kjenna på både optimisme og framtidstru. Og til å følgja rådet i det gamle uttrykket om jernet som er raudglødande.

Då kan det vera lurt å smi.

DEI SISTE LEIARANE:

Ein klok pause

Ein klok pause

Norsk melkeråvare melde i førre veke at dei set bruken av det metanhemmande middelet Bovaer på vent. Pausen kjem i påvente av meir kunnskap om kva som har gitt negative følgjer i enkelte besetningar i Danmark.

Den største oppgåva

Den største oppgåva

Eg vil gi garden min vidare i betre stand enn då eg sjølv fekk han, seier bonden. Han er ikkje aleine om denne leveregelen. Dei fleste andre ønskjer òg å  etterlata seg noko betre.

Rundballen

Rundballen

O Rundballe,
du kvite, tunge kladd i åkerlandet
Traktor-egg, siloball, i stabel eller rekke eller som einsam, nattlysande måne
Ein junikveld, nylagte egg spreidde over heile den vide enga før bonden
varsamt samlar dykk i reiret sitt