Hvem kan klare seg med lite soya?
Det er store forskjeller på hvor mye protein man klarer å produsere fra graset. Melkebøndene på flat-Jæren er mindre avhengige av soya enn resten av Rogaland.
Jærbøndene bruker lite kraftfôr
Tall fra 2019 viser at det er kommunene på flat-Jæren og øyene rundt som har lavest forbruk av kraftfôr pr. kg melk de produserer.
Slakte sau etter 1. mars – lønner det seg?
Det kan være god økonomi i å fôre sau over telledato 1. mars, før de slaktes. Det gjelder for dyretall under 151 vinterfôra sau og ved lav eller ingen alternativverdi på grovfôret. Og så må man selvsagt ha plass og tid til nødvendig stell av dyra.
Animalsk protein som alternativ til soyamjøl
Økt fokus på alternative proteinkilder til soyamjøl gjør at produkter som kjøttbeinmjøl blir dratt ut av arkivet.
Bonden står sentralt i klimakampen
Det er ikkje lenger tvil om at temperaturen på jorda stig, og at dette skuldast menneskeleg aktivitet. Konsekvensane er store, både for natur og samfunn.
Plassering av robot og birom i mjølkekufjøs
Mjølkerobotfjøs må kunne utviklast, med plass til meir husdyrareal bak roboten. Biromsavdelinga må ikkje stenge for utviklinga. Sinkyr bak roboten gir minst arbeid, gode forhold for sinkua og enkel logistikk.
Mykje fornuft i skiftebeiting
Med ein klar beitestrategi kan bruk av skiftebeite vere med på å auke grovfôropptaket og senke kostnadane.
Pass på kalven i kulda!
Kalver som er under to uker fryser allerede ved ti grader, mens kyr klarer seg bedre i kulden. Tegn på kuldestress er lavere tilvekst, diaré og lungebetennelse hos kalvene, samt lavere melkeytelse hos kyrne.
Bondevennen er på lufta med ein podcast som det luktar fjøs av!
