No – eller for seint
Regjeringskabalen er ennå i støypeskeia, men eit kan me slå fast: Sjeldan har forholda lege så godt til rette for ein ny retning for jordbruket, som no.
Regjeringskabalen er ennå i støypeskeia, men eit kan me slå fast: Sjeldan har forholda lege så godt til rette for ein ny retning for jordbruket, som no.
Den lenge frykta nye gjødselvareforskrifta er i kjømda. Alvoret, særleg for bøndene i Rogaland, er vanskeleg å underslå.
Me håpar at dei som aller helst vil drita i klimaet og stikka hovudet i sanden heller hiv seg inn i debattane om korleis landbruket skal møta klimautfordringane framover.
Det kan verke som om nye gardsmeieri med sal og foredling av eiga mjølk poppar opp nesten fortare enn me klarar å skilja nykomarane frå kvarandre.
Medan vitnemåla frå bønder som stenger fjøsdøra er ei stadig påminning om den alvorlege stoda i norsk jordbruk, er det heldigvis også fleire lovande utviklingstrekk å sjå.
Om få veker er det stortingsval.
Ein usedvanleg hendingsrik vår kulminerte førre veke då Stortinget handsama jordbruksoppgjeret. Resultatet vart rett nok som forventa: statens tilbod vart ståande.
Varsellampene for framtida til norsk svineproduksjon slik me kjenner den i dag, blinkar blodraudt. Nye avsløringar om dårleg dyrevelferd gjer at omdømmet og tilliten til svineprodusentane heng i ein syltynn tråd.