Bv47_Fagartikkel1

Analyser hittil i år viser et betydelig bedre grovfôr enn i fjor. Det inneholder mer energi, mer protein, mer sukker og har høyere fordøyelighet enn i 2011. Bedre fortørking og høyere tørr­stoff­innhold gir lavere syreinnhold, men noe høyere NH3-N andel og lettfordøyelig protein kan gi behov for lettfordøyelig energi i dagsrasjonen.

 

Bengt Egil Elve – Felleskjøpet Rogaland Agder

FKRA er i tredje året på analyser av grovfôr i samarbeid med det nederlandske laboratoriet BLGG. Vi kan derfor si litt om utviklingen i de tre siste år. Grunnlaget for denne artikkelen er data for våre analyser de siste tre år.

Grovfôr med et høyt energinivå, moderat fiberinnhold og moderat proteininnhold har god næringsverdi. Dersom det også har god gjæringskvalitet, så er det et godt grunnlag for høyt fôropptak. Høyt fôropptak er nøkkelen til å få en god produksjon og et høyt protein- og fettnivå i melka.

For å ha høy melkeytelse og høy tilvekst på okser, er det viktig med et høyt fôropptak. Det kan være vanskelig å kompensere for redusert grovfôrkvalitet med kraftfôr, men for å nå målene som blir satt til produksjonen, er det viktig å velge rett kraftfôrsort, og gi i rett mengde.

Anbefaler analyse med gjæringskvalitet

Gjennomsnitt og variasjon i analyserte verdier sier litt om trenden i surfôret fra årets avling. Det sier likevel ikke noe om hvordan grovfôret er på det enkelte bruk. Vi anbefaler derfor å ta en analyse med gjæringskvalitet fra hver av slåttene. Både for å kunne utnytte grovfôret i kommende innefôringssesong, men også for å lære og eventuelt gjøre endringer i grovfôrdyrkingen neste år.

Energiverdi

Energiverdien (FEm), tallene i parentes er fra 2011.
Førsteslåtten har et gjennomsnitt på 0,88 (0,85), med variasjon fra 0,72 til 0,97.
Andreslåtten har et gjennomsnitt på 0,85 (0,83), med variasjon fra 0,72 til 0,97
Disse gjennomsnittsverdiene er høyere enn i fjor. Et energinivå på 0,88 FEm kan være et grovfôr som også gir en del struktur. Sammen med passende kraftfôr kan det være et godt grunnlag for god melkeproduksjon og høy tilvekst på okser.

Proteinnivå

Førsteslåtten har et gjennomsnitt på 13,8 % (12,7), det gir PBV på 13 (-1). Variasjonen er 7,7 til 19,8, eller PBV -58 til 79.
Andreslåtten har et gjennomsnitt på 15,4 % (13,5), det gir PBV på 29. Variasjonen er 7,7 til 22, eller PBV -58 til 104.
Gjennomsnittlig proteinnivå er høyere enn fjoråret. Ønskelig proteinnivå blir ofte beskrevet som mellom 12 og 17 %. Proteinnivået er blir bestemt av N-gjødsling og valg av slåttetid. Dersom proteinnivået i totalrasjonen blir for lav, vil det gå utover produksjon, melkemengde og tilvekst på ungdyr. Det kan føre til lavere proteinprosent i leverandørmelka. Et for høyt proteinnivå gjør at dyra må skille ut overskuddsprotein i form av urea via blod, til melk og urin. Denne prosessen er energikrevende og kan gå ut over fruktbarheten.

NDF

NDF er fiber, og et passe NDF-nivå i rasjonen sikrer drøvtygging, spyttproduksjon og at vomma fungerer godt. For høyt NDF-nivå reduserer fôropptaket og gir lavere ytelse/ tilvekst, fordi fôret fyller for mye.
For lite NDF gir ikke nok struktur, og gir problemer med sur vom, bløt gjødsel og dårlig fôrutnyttelse. NDF-nivået øker med utsatt slåttetid.
I tillegg til nivået av NDF, er fordøyeligheten av NDF viktig. Mye av energien i grovfôret er lagret i NDF. Dersom en stor andel av NDF er ufordøyelig (høy iNDF eller høyt nivå ADL) kan ikke denne energien utnyttes av dyra.

Sukker

Sukkeret blir dannet under fotosyntesen. Fint vær med godt sollys om dagen gir mye sukker, og kjølige netter som begrenser åndingstap om natten gjør at sukkeret blir beholdt.
I gjæringen av surfôret blir sukker brukt som næring. Ved kraftig gjæring eller ved feilgjæring blir en stor del av sukkeret brukt til å danne organiske syrer.
Sukker øker smakeligheten til grovfôret, og er lett tilgjengelig energi for vommikrobene. Sukkerinnholdet bør ligge mellom 4 og 10 %.
Førsteslåtten har et gjennomsnitt på 8,3 (4,3) %, med variasjon fra 0 til 23 %.
Andreslåtten har et gjennomsnitt på 5,7 (6) %, med variasjon fra 0 til 20 %.

Varmgangsindeks

Varmgangsindeks er en parameter som vi gir på analyser, den viser hvor stor risiko det er for varmgang etter åpning av siloen. Lavere tall betyr at det går lengre tid før det blir varmgang og mugg ved uttak. Den opp gis i en verdi 1 til 100, og en varmgangsindeks på under 20 regnes som bra. På varmgangsindeks er Norge på toppnivå, sammenlignet med de andre land som BLGG analyserer grovfôr i. Det viser kanskje at vi er gode på ensilering i Norge. Men i 2012 er varmgangsindeksen høyere (dårligere) enn i 2011. Det kan ha sammenheng med høyere Ts-nivå. Risiko for varmgang øker med økende fortørking, spesielt til nivåer over 35-40 % Ts.
Førsteslåtten har et gjennomsnitt på 27,6 (23), med variasjon fra 1 til 59.
Andreslåtten har et gjennomsnitt på 24,6 (28), med variasjon fra 1 til 59.

Fordøyelighet av organisk stoff

Fordøyelighet av organisk stoff er en viktig parameter som viser hvor stor andel av organisk stoff i grovfôret som er utnyttbart for dyra. All næring i grovfôret ligger i organisk stoff, og det som ikke er fordøyelig, går tapt i gjødsla. (organisk stoff= total Ts –aske) Her er det en betydelig forbedring fra 2011.

Fordøyelighet av organisk stoff bør ligge på 75 – 80 %.
Førsteslåtten har et gjennomsnitt på 74,6 (72) %, med variasjon fra 61 til 82 %.
Andreslåtten har et gjennomsnitt på 72,4 (71) %, med variasjon fra 59 til 82 %

Gjæringsprodukter

Gjæringsprodukter, under ensileringsprosessen dannes det syrer og spesielt melkesyre som senker pH. Produksjon av syrer gir tap av energi og protein, et høyt nivå av syrer reduserer også fôropptaket.
Derfor er det ikke ønskelig med et høyere nivå av syrer enn nødvendig for å senke pH til surfôret blir lagringsstabilt. PH kan være høyere ved mer fortørket gras.
Totalsyre nivået er i gjennomsnitt på et lavt nivå, det har nok sammenheng med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på i overkant av 30 %.

Grovfôrerstatter

Generelt meldes det om større avlinger i år enn i fjor. Men dersom det på enkelte bruk er for lite grovfôr, kan vurdere å kjøpe mer grovfôr og/eller bruke en grovfôrerstatter. Eksempler på det kan være FK- Fiberfix eller FK Roesuper. Dagsrasjonen vil da bestå av normal kraftfôr mengde + en grovfôrerstatter og mindre grovfôr enn en normalt ville gitt.
Et kg FK Fiberfix erstatter omtrent et kg Ts fra grovfôr. Det vil si at det kan byttes ut med omtrent 3 – 5 kg surfôr.
Produkter som FK Fiberfix stimulerer ikke til drøvtygging, siden de er formalte, og de kan selvsagt ikke erstatte grovfôr fullt ut. Det er viktig å følge med på gjødselkonsistens og drøvtygging for å vurdere hvordan rasjonen fungerer.

 

 

Stikkord denne saka: