Skjønn kan lønne seg tigangen for bonden.

Paul Aakre
Helge Vatland

Forhold rundt samfunnets strømbehov, herunder utbygging av regionale strømnett ved ekspropriasjon eller minnelig grunneieravtale, ble tatt opp i en artikkel i Bondevennen nr. 23, 2020.
Hovedtema i artikkelen var de avtaler mange utbyggere benytter overfor grunneiere, med ferdig fastsatte erstatningssatser for mastefester. Økonomisk tap differensieres ut fra mastefestets plassering på dyrket jord, i innmark, i utmark, fjell, med videre.

Les også: Nekta å godta tilbod frå Lyse

Skjønn bedre enn avtale

En nylig avsluttet skjønnssak viser at en grunneier kan motta vesentlig høyere erstatning i avtale-/ekspropriasjonsskjønn, enn ved aksept av utbyggers tilbud.
Jeg viste videre til at grunneier i skjønn får vurdert grunnlaget for erstatningsposter, samt erstatningens størrelse. Også der utbygger avviser erstatningsposten, og mener grunneier skal tåle inngrepet uten erstatning. Som eksempel bondens tap av godkjent spredeareal for gjødsel, som følge av ny strømkabel som krysser jordet.
I skjønnet jeg refererte til, fikk grunneierne utmålt en vesentlig høyere erstatning for mastefeste på dyrket mark enn hva utbygger hadde «fastsatt» i avtalen. En avtale som ifølge utbygger var «raus» og signert av «alle andre».
Da den første artikkelen ble trykket i Bondevennen, var tingrettens skjønn anket til Gulating lagmannsrett. Rettsmøte i form av overskjønnet i lagmannsretten var imidlertid ikke gjennomført.

Erstatningen økte

Lagmannsrettens skjønn forelå høsten 2020. Underskjønnet fra Tingretten fastsatte erstatning for et mastepunkt i dyrket mark til kr 34 200 per dekar. Beløpet var ca. sju ganger høyere enn utbyggers tilbud. I lagmannsretten stilte begge parter med sakkyndige hentet fra andre deler av landet. De sakkyndige skulle overfor retten angi og begrunne hvilket økonomisk tap et mastefeste representerer, basert på avståelse og ulempe. Ville overskjønnet opprettholde erstatningen fra tingretten? Etter en omfattende drøftelse og begrunnelse over flere sider, økte lagmannsretten mastepunkterstatning i dyrket mark til kr 42 296. Beløpet er ca. ti ganger høyere enn utbyggers tilbud.

Også spredeareal erstattes

Dessuten delte lagmannsretten underskjønnets oppfatning av at tapt spredeareal skulle erstattes. Lagmannsretten forkastet utbyggers anførsel om at tap av spredeareal var en «alminnelig rådighetsbegrensing eller allmenn ulempe», som en grunneier må akseptere uten erstatning. Tapet skulle erstattes, og ble av lagmannsretten satt til kr 9 000 per dekar.
Som en følge av at den erstatningsmessige utviklingen gikk fra vondt til verre for utbygger, valgte denne å anke saken til Høyesterett. Norges høyeste domstol har nettopp besluttet at saken ikke blir behandlet i Høyesterett, hvoretter overskjønnet blir stående.

Kort sagt:

  • Framføring av kraftlinjer griper inn i grunneierens bruk og eierskap av arealer.
  • Slike inngrep skal utbygger betale erstatning for.
  • Betaling i form av erstatning kan avtales, eller ved uenighet fastsettes i skjønn.
  • Det er viktig for grunneier nøye å vurdere de «erstatningstilbudene» som presenteres av utbygger.
  • Høyesterett besluttet nylig at lagmannsrettens avgjørelse blir stående i en sak der erstatningen for et mastepunkt i dyrket mark ble satt til kr 42 296,-. Beløpet er ca. ti ganger høyere enn utbyggers tilbud. Lagmannsrettens avgjørelse om at tapt spredeareal skulle erstattes med kr 9 000,- per dekar ble også stående.

Ordforklaring:

  • Underskjønn: Skjønnsvurdering i tingretten
  • Overskjønn: Skjønnsvurdering i lagmannsretten

«Særlig viktige» avgjørelser

I sin anke til Høyesterett viste utbygger til at de beskrevne tvistepunkt som følge av kommende utbygginger, er «særlig viktige» å få avgjort. Det ble vist til at den aktuelle saken gjaldt bygging av den første regionalnettslinjen siden 1980-tallet. Det er videre søkt om konsesjon for seks nye prosjekt med til sammen ca. 140 kilometer med kraftlinjer. Linjene vil berøre flere hundre grunneiere, med til sammen ca. 700 ulike mastefester. Rundt 110 av disse mastefestene vil angivelig bli bygget på dyrket mark. I tillegg kommer andre luftspenn det per nå ikke er sendt formell søknad om. Til sammen omfatter utbyggingsplanene ca. 500 kilometer luftledninger med ca. 2000-2500 mastefester.
Samlet investeringsramme for utbygger ble opplyst til ca. fire milliarder kroner. Det ble videre anført at luftledningene «skal i stor grad etableres i områder på Jæren som utnyttes intensivt til jordbruksformål, og tilsvarende problemstillinger vil dermed oppstå».

Jordkabel?

Stavanger Aftenblad omtalte nylig denne utbyggingen av strømnettet. Hovedtema i artiklene var muligheten for at kablene kan bli lagt i bakken gjennom landbrukskommunen Klepp. Det vil i såfall skje mot utbyggers uttalte ønske. Kostbare mastefester på innmarksbeite og dyrket jord, kan imidlertid være et insitament til at også utbygger tenker nytt rundt kabelløsning. Dersom strømnettet pålegges lagt i bakken i landbruksområder, vil aktive bønder spares for mye praktisk ulempe.
Det er lov å håpe.

Stikkord denne saka:
Share This