Kreativ bakst: Når Kamilla (t.v.) og Kristine står ved bakebordet får tankane flyte fritt om nye prosjekt og idear for å utvikle bedrifta.

Kristine Kleppe Knædal starta i fjor sommar Kleppes Mikrobakeri i fjøset heime på Rege, sør i Sola kommune. Ho er gift med Endre Kleppe Knædal, som også driv sitt eige firma, Woonique, med base på garden. Dei har ein gut på seks år og ei jente på tre. Kristine vaks opp på Klepp, medan Endre er frå Sandnes.

Kamilla Egerhei frå Lyngdal er hobbybakar med bachelor i digital marknadsføring. Ho er surdeigsentusiast og aktiv på Insta og TikTok. Det var her Kristine oppdaga Kamilla og bestemde seg for å tilby henne jobb hjå Kleppes Mikrobakeri.

Kleppes Mikrobakeri leverer bakst til gardsutsal i området og tek oppdrag både for bedrifter, kommunar og private. Nyleg utvida dei sitt eige utsal, og tok i bruk siloen som butikklokale på nabogarden på Rege, sør for flyplassen i Sola.

 Kristine skulle gjerne kjøpt mjølet lokalt, men det er ikkje å få tak i.

– At det er økologisk og norsk er viktigare for meg enn at det er dyrka hjå naboen, seier ho.

Den unge bakaren har mange bønder som faste kundar, men opplever at forbrukaren er meir oppteken av økologisk mat enn jærbonden.

– Eg trur det vil endre seg. At bøndene etter kvart vil merke at dei kan tape litt til økologisk landbruk, seier ho.

Handverk: Det finst ingen snarvegar med surdeig. Den må strekkast og jobbast med skal det bli god bakst.

Kva er verdien på eit brød?

Kristine og Kamilla merkar at folk er opptekne av kva dei et, og korleis maten er produsert. Og mange er villige til å betale meir for mat som er lokal og laga for hand.

Men nettopp prissetting synest Kristine er vanskeleg. Korleis skal ho verdsette tida, arbeidet og prosessen, i tillegg til høge råvareprisar?

– Veit du kva økologisk sjokolade kostar? 3000 kroner for fem kilo. Og eg får ikkje så mykje ut or fem kilo, seier Kristine.

Som bakar og småbarnsmor har ho sjølv blitt meir bevisst på kva dei et til kvardags. Ho vil lage mat av gode råvarer og ikkje ta snarvegar.

– Men altså, det hender jo at me kjøper ferdigpizza, seier ho.

Nye produkt: Kamilla og Kristine er fulle av idear om korleis dei kan utvikle bedrifta og sortimentet. Kanskje blir det surdeigspizza på menyen om ikkje så lenge? Foto: Kleppes Mikrobakeri.

Fyller eit tomrom

På Kleppes Mikrobakeri nyttar dei maskin berre til å blande ingrediensane. Resten skjer for hand. Når deigen er ferdig elta skal den brettast. Tre gonger med 45 minuttars mellomrom.

Kamilla er nett ferdig med ein runde og startar stoppeklokka. Her går ingenting på slump.

Når deigen er klar til heving blir den delt i emne på 1000 gram. Kvart emne blir elta og bretta og lagt i hevekorg. Deigen hever i kjøleskåp i 24 timar før dei blir steikt og levert ut til lokale kundar og gardsutsal.

Dei siste åra er det etablert fleire gardsutsal og lokale produsentar med kjøt og meieriprodukt, også på Jæren. Kristine er den første som har starta sitt eige mikrobakeri. Ho merkar at ho fyller eit tomrom i lokalmat-marknaden.

I desember i fjor var Kristine på sin første marknad og hadde med seg 60 brød. Det vart tomt etter 40 minutt. No har ho 300 hevekorger, men kjøleskåpet har «berre» plass til 200 brød.

– Me kunne selt meir, ingen tvil, men då treng me meir kjølekapasitet, seier Kristine.

Kasta inn i lærarmangel

Det siste året har vore eit eventyr for den unge Solabuen. Slik har det ikkje alltid vore.

Kristine har fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar og jobba som lærarvikar i Klepp-skulen. Etter kvart vart ho kontaktlærar for ei litt sårbar klasse. Kristine likte utfordringa og tok ansvaret på stort alvor. Eit ansvar ho strengt tatt ikkje var utdanna til å ha.

Heime hadde ho to små ungar, og ein mann som vekependla.

Kristine gjekk på ein smell, og klarte knapt å stå opp om morgonen. Det vart sjukemelding og mange samtalar med fastlegen.

– Eg var 25 år og møtte veggen. Kjende det var tabu å snakke om, ingen blir vel utbrent i så ung alder, seier ho.

Mordeigen: Denne startkulturen har Kristine hatt og mata på i årevis. Den er utgangspunkt for all bakst dei gjer på bakeriet.

Bakeri i fjøset

Etter eit halvt år som sjukmeld sa Kristine opp jobben. Ho måtte begynne på nytt.

– Det var mannen min, Endre, som utfordra meg til å starte for meg sjølv. Han sa me måtte finne noko som eg verkeleg hadde lyst til, seier ho.

26-åringen har vore open om utfordringane sine, både i aviser og på sosiale media. Tilbakemeldingar viser at mange kjenner seg att og takkar for at ho deler.

– For meg har det vore viktig å vise at det går. Å ta eit steg, gjere ei endring og sjå framover. Men eg hadde ikkje klart dette utan Endre. Han kan alt, seier Kristine.

Og med sparepengane som innsats kjøpte ho utstyr og starta bakeri i fjøset hjå naboen. I juli i fjor, på sonen sin femårsdag, hadde ho si første levering.

– Så tok det heilt av. Folk ønsker verkeleg at eg skal lukkast, seier Kristine.

No har 26-åringen tru på at ho kan leve av å bake, og ho har tilsett Kamilla Egerhei i full stilling. Kamilla er like lidenskapleg oppteken av surdeig som Kristine. I tillegg kan ho marknadsføring og er god på struktur og sosiale media.

– Alt det som tappar meg for energi, det elskar Kamilla å gjere. Me utfyller kvarandre skikkeleg bra, seier Kristine.

Alt med surdeig og økologiske råvarer: Utvalet av brød og bakst blir stadig større. Alt er bakt med surdeig, og alt er økologisk. Foto: Kleppes Mikrobakeri.

To pluss to er fem

Med Kamilla på laget har Kleppes Mikrobakeri lagt inn enda eit gir, og i bakeriet får ideane fritt spelerom. Tankar om nye variantar og smakar dukkar opp til alle døgnets tider. Nye marknadsføringsstunt og idear om kva dei kan servere og korleis. Ingenting er for sprøtt og ingenting skal vere uprøvd. Dei første planane er allereie realisert, med ny firmabil og storslått nyopning av gardsbutikken på Rege, på sjølvaste Verdas brøddag, 16. oktober.

– Me har utvida inn i siloen. Det trur eg er første gardsutsal i ein silo, i alle fall i Rogaland, seier Kristine.

Men skal dei realisere alle planane sine, så må dei utvide. Og plass har dei nok av i den romslege driftsbygningen.

– Eg har ein langsiktig draum om at Kamilla og eg kan skape ein arbeidsplass for fleire her på garden, seier Kristine.

– At me kan få frigjort tid til  produktutvikling.

– Og så skal me bygge identitet, seier Kamilla.

– Finne ut kven me er og vil vere, og kva historie me skal fortelje.

Rask vekst: Å få Kamilla med på laget har vore heilt avgjerande for Kristine. No er dei to som tek draumen vidare. Og i desse dagar utvidar dei staben med éin til.