BN+

Ingen ville overta: Eilef Netland (56) er snekker og vaktmester. Han var også melkebonde, men leide bort kvota for et år siden, og nå vil han selge melkekvota til staten.

På hver side av melkekvota



Agder har bare 300 melkebruk igjen. Nå vil hver tiende av dem slutte. 35 melkebønder har bedt staten kjøpe kvoter tilsvarende tre millioner liter. Hva annet skal en gjøre når beitet er skrint og ungene vil annet?


Ole Dag Kvamme, tekst og foto


Eilef Netland (56) tar i dørhåndtaket, og lukker døra bak seg. Vi står i floren med de tomme båsene, hvor han inntil for ett år siden hadde femten melkekyr og like mange ungdyr.


– Det er ikke så ofte jeg er her inne. Jeg har ikke noe å gjøre her lenger, sier Eilef Netland.


Det var egentlig tørkesommeren 2018 som var spikeren i melkekista hans. Etter førsteslåtten hadde han fôr frem til jul. Det kunne jo ikke gå. Den høsten leide han bort melkekvoten på 103.960 liter for 2019, til en melkebonde lenger nedi bygda.


Her oppe på heigården er himmelen grå. Det sludder på 350 meters høyde.


– Jeg skal rydde ut, fjerne båsene og støpe skikkelig gulv i alle fall – etter hvert, sier Netland.


Ett år senere kom staten med tilbudet om å kjøpe hele kvota. I begynnelsen av januar tok Netland derfor steget videre, og meldte inn hele kvota til Landbruksdirektoratet. Nå er han blant 35 melkebønder i Agder som venter svar fra staten på om de får bruke anledningen til å slutte.


– Regjeringen vil uansett bare sentralisere og sentralisere. Det er ikke liv laga for noe annet enn melkeproduksjon her oppe på 350 meters høyde, det er ikke noe annet å dyrke, sier Netland.


Gården Straumeland ble skilt ut som nybruk fra hovedbølet på 30-tallet. Bestefaren til Eilef Netland kjøpte og startet melkeproduksjon. Sønnen hans overtok, og siden overtok Eilef, som tredje og siste generasjons melkebonde på heibruket øverst i Kvinesdal, bare noen kilometer før Knaben og Setesdal vesthei.
Netland skritter over tunet og inn våningshuset. Han er litt redd for å høres klagete ut. Men realiteten var enkel å gripe. Ingen av de fem ungene var interessert i å slite for å klare kvota, som uansett var under press. Da tilbudet kom om 15,50 øre literen for å kvitte seg med løpestrengen til fjøset, var saken klar. 1,6 millioner kroner før skatt kommer godt med til å ruste opp litt på gården.

VIL DU LESE DENNE OG ANDRE ARTIKLAR PÅ NETT?

KJØP DIGITALT ABONNEMENT, ELLER PRØV EI VEKE GRATIS

Abonnementet gir deg tilgang til alle Bondevennen sine artiklar på nett.

Allereie digital abonnent? Logg inn her

På grunn av endring i abonnementssystemet 25.10.23 må alle abonnenter sette nytt passord for å lese låste artikler på nettsiden. Vi beklager bryderiet.
Se veiledning for å bytte passord her.

Har du abonnement på papir er digital tilgang inkludert.
Send oss en epost på post@bondevennen.no for innloggingsdetaljer. 

Har du spørsmål angående abonnement?

Kontakt oss på telefon 51 88 72 61 eller send ein e-post til
post@bondevennen.no.

Stikkord denne saka: ,