BN+

Småsultne? Noen av testkalvene som venter på frokost ved NMBU Veterinærhøgskolen.


«En kalv må ikke få mer enn to liter melk i målet». Veterinærer, bønder, lærebøker og fagblader – alle sier det samme. Men stemmer det egentlig?


Kristian Ellingsen-Dalskau,
forsker på dyrevelferd, Veterinærinstituttet


Når kalven blir født, fungerer den som et enmaget dyr. Melka den drikker ledes gjennom bollerenna, forbi de lite utviklede formagene og til løpemagen som tilsvarer vår menneskemage. Frem til kalven er tre-fire uker gammel, er melka dens viktigste næringskilde. Siden vomfunksjonen ikke har kommet i gang ennå, kan den i liten grad kompensere for lite melk med å spise grovfôr og kraftfôr. Det er med andre ord viktig at kalvene – spesielt i denne perioden – får nok melk. Frykten er imidlertid at løpens kapasitet overskrides hvis kalven får for store måltider, at melka renner tilbake til vomma og forårsaker vomforråtnelse og diaré.

Hvorfor mer melk?

Til forskjell fra andre produksjonsdyr som gris og sau, begrenser melkeprodusentene kalvenes tilgang til melk. Tines melkemengdeanbefaling ble økt fra seks til åtte liter per døgn for noen år siden.

VIL DU LESE DENNE OG ANDRE ARTIKLAR PÅ NETT?

Kjøp abonnement her

Allereie digital abonnent?
Logg inn her

Sjå veiledning for korleis du bytar passord.

Har du abonnement på papir er digital tilgang inkludert.
Send oss ein epost på post@bondevennen.no for innloggingsdetaljer
eller kontakt oss på telefon 51 88 72 61.

Stikkord denne saka: ,