bv43_aktuelt3

BI-rektor, Torger Reve og leiar for litteraturhuset i Oslo, Aslak Sira Myhre.

 

Seminardelen under årets Agrovisjon ble en interessant og tankevekkende seksjon, hvor mikrofonen ble gitt til Torger Reve, rektor og professor ved Bedriftsøkonomisk institutt (BI), Aslak Sira Myhre, leder av Litteraturhuset i Oslo, og bonde og tidligere leder av Norges Bondelag, Bjarne Undheim.

Eirik Stople

Kunnskapsbasert næringsutvikling

– Norge er utkonkurrert, utfordret Torger Reve, og viste til det høye kostnadsnivået vi har i Norge, sammenlignet med andre land.

– Det sterke fokuset på olja, har lagt alt annet flatt, fortsatte Reve. Han påpekte videre at en i verdens rikeste land er ekstremt opptatt av billig mat. Best og dyrest, er oppskriften fra økonomiprofessoren. Reve mente at landbruket må rette oppmerksomheten mot attraktivitet og merkevare. Vi kan ikke konkurrere på pris, da vi konkurrerer med land som har helt andre forutsetninger for billig jordbruksproduksjon. Foredraget fra Reve ble en hedring av den entreprenør- og gründermentaliteten som vi finner på Jæren. Industrieventyrene som ligger bak Kverneland, Underhaug, Brøyt, Serigstad og mange flere har sitt utspring i djerve gründere og et sterkt jordbruk med behov for teknologisk utvikling. Dette utviklet seg til en vinnvinn situasjon mellom jordbruket og industrien. Flere har tatt produksjonen videre inn i et globalt marked, og Kverneland er i dag verdens største plogprodusent.
– Det handler om omstilling, sa Reve. Framtidens industriproduksjon må være kunnskapsbasert, miljørobust og innrette seg mot verdensmarkedet. Kunnskap, innovasjonskraft (evnen til å skape noe nytt) og et solid eierskap kjennetegner suksessbedrifter. Reve la ellers stor vekt på viktigheten av sterke fagmiljø, eller næringsklynger, som avgjørende for utviklingskraft. Rogaland har tre sterke næringsklynger, ifølge Reve; oljeindustrien, landbruk og mat, oppdrett og sjømat. Reve signaliserte følgende utvikling og forutsetninger for jordbruket: Utviklingen mot større enheter og store volum vil fortsette, mat av høy kvalitet vil alltid ha en fremtid, en må være forberedt på videre omstilling, jordbruksklynger er avgjørende for innovasjon og produktutvikling. Det må utvikles en markedsforståelse for at kvalitet koster og fortsatt grensevern er en forutsetning for matproduksjon i Norge.

Rammevilkår for rammevilkåra

– Kvifor legg bonden ned produksjonen? tordna Aslak Sira Myhre, i sitt engasjerte innlegg om rammevilkår for rammevilkåra i jordbruket.
– Visst kan ganske dårleg økonomi vera ei årsak til at mange sluttar som bønder, med arbeid “døgnet rundt” ved sida av ein annan jobb. Men tunga på vektskåla ligg i responsen frå storsamfunnet, som er utskjelling frå riksmedia og andre med innflytelse, analyserte Sira Myhre. Subsidiar og ulv, blir gjort om til ei forteljing om bonden som utsugar og plyndrar. Bonden har gjennom generasjonar forvalta naturen på ein forsvarleg måte, som grunnlag for matproduksjon. No er dette blitt miljøfiendleg. Vanleg jordbruksdrift er uakseptabelt.
– Ta til dømes svarthalespoven», sa Sira Myhre. – Denne “sydenvipa” som landa i ei kjelva på Jæren, og gjorde bonden til ein kriminell om han held fram med å slå graset som han alltid hadde gjort. Dømet gir eit bilde på ei offentleg forvalting som i liten grad veit kva jordbruksdrift dreier seg om, i følgje Sira Myhre.
– Kvifor blei det slik, spurde han. Urbanisering er noko av svaret. Før visste folk flest kva som føregjekk på ein gard. Etter to til tre generasjonar med byliv, blir mennesket framandgjort frå matproduksjon. Ein forstår ikkje problemet med å utsetja slåtten, ein ser ikkje samanhengen mellom landbruksdrift og mat. Og kanskje det viktigaste, held han fram, er førestellinga (eller vrangførestellinga) media og forståsegpåarar har om det moderne samfunn og produksjon. Dei trur på finansideologien, som fortel at vi skal leva av kapitalavkastning meir enn av produksjon. Den moderne trenden er at produksjon, bønder og industriarbeidar, er gammaldags. La oss heller satse på finans, vi har jo oljefondet til å sikra framtida. Herleggjeringa av det moderne, produksjonsfrie samfunnet rammar både landbruk og industri. Produksjon er noko forureinande, skitne greier som vi helst ikkje bør ta i. Vi skal leva av å forvalta papir, vera meklarar, lese dikt og poesi, satse på media og produsere papir og meiningar.
– Kven skal produsera for oss? spurde Sira. Er det polakkar og underbetalte konfeksjonsarbeidarar i India? Aslak Sira Myhre sin bodskap er klar; vi skal ikkje leva av finans i framtida, men av å produsera mat og å produsera verdiar på eigne ressursar. Då treng vi aksept for både jordbruks- og industriproduksjon, eller rammevilkår for rammevilkåra.

 

Bjarne Undheim “har tilpassa seg” den nye politikken med proffboksing og lokal produksjon av Cnuden Cognac.

Bjarne Undheim “har tilpassa seg” den nye politikken med proffboksing og lokal produksjon av Cnuden Cognac.

Bonden sine mange val

Jærbonde og tidlegare leiar i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, tok eit sveip gjennom utviklinga i jordbruket, og kommenterte den dagsaktuelle politiske situasjonen.
– Jærbonden og Rogalandsjordbruket har ein sterk status i nasjonal samanheng, innleia Undheim, og viste til at det er mange drivarar i den dynamikken, eller strukturutviklinga, vi har vore – og er inne i. Han peika på teknologisk og agronomisk utvikling, landbrukspolitikken og ikkje minst rogalendingen sjølv. Mange er ”på hugget” og tek dei mulegheitene som byr seg. Jæren og Rogaland sin styrke er det sterke fagmiljøet.
– Vi har vore gode til å møtast og til å dela kunnskap, utdjupa Undheim, og la til at nøysemd og lange dagar har også medverka i same lei.
– Eg er ikkje grassat optimist for framtida, sa Bjarne Undheim vidare og viste til utviklinga med store bruk, mindre tid til lagsarbeid og meir arbeid for å halda oppe inntektene. Han synte mellom anna til strukturutviklinga og påfølgande gjeldsutvikling i dansk landbruk.
– Kva signal spelar vi inn til dei politiske miljøa, kva landbrukspolitikk vil vi ha, utfordra Undheim, med adresse til den dagsaktuelle situasjonen.
– Internasjonalt må vi løfta fram retten til eigen matproduksjon, i ei verd der utfordringa blir å produsera nok mat, understreka Undheim, og kom også inn på klimatrusselen. Nasjonalt er utfordring nummer ein å sikra ein lønsam og stor nok matproduksjon. Då må vi få endra haldninga til jordbruket hjå dei nye makthavarane. Skal vi lukkast, må dei få meir kunnskap om landbruk og matproduksjon, Undheim. Til sist kom Undheim inn på den nyleg framlagte regjeringserklæringa, der han mellom anna peika på at vi får eit mindre politisk landbruk med sentralisering og redusert mulegheit til produksjon i heile landet om erklæringa blir sett i verk. No må vi ta utfordringa og synleggjera jordbruket sine behov for kva rammevilkår vi treng for ein lønsam produksjon, avslutta Bjarne Undheim.