Bart van Gool, mannen med det inkluderende smilet og den smittende entusiasmen.
Liv Kristin Sola, Bondevennen
– Skal vi snakke om det familiære? Heilt fra starten?
Bart strekker seg i stolen, legger armene bak hodet.
– Jeg er en bygutt fra Enschede i Nederland, en by med rundt 200.000 innbyggere, begynner han.
Dansk dreng
Hver sommer kom nabogutten hjem fra gårdsferie i Tyskland. Han fortalte spennende historier, og Bart lot seg fascinere. Som tolvåring reiste Bart på sykkeltur til Danmark, med familien. De kom i kontakt med en dansk bondefamilie, der kona var fra Nederland. Familiene holdt kontakten, og som nittenåring reiste Bart til Danmark for å jobbe ett år på gården.
– Jeg begynte helt nederst på rangstigen, spadde møkk, og flytta med trillebår. Tolv timers arbeidsdag. Jeg gikk fra en bygutt til en arbeidskar. De musklene jeg faktisk har, kommer derfra, konstaterer Bart.
Gården hadde melk og gris, grasfrøproduksjon og korn til eget fôr. Bart fikk tilbud om å overta gården, noe som krevde agronomutdanning og Landmandsbevis.
– Bonden så ei framtid i meg. Det gjorde ikke dattera på garden, sier Bart og ler.
På en skoletur møtte han Marit. Drømmen om å bli dansk «landmand», blei bytta med studier på husdyrlinja på Ås, og familie i Norge.
Tilfeldigvis Kvinnherad
– Jeg ville jobbe med husdyr, aller helst melkeproduksjon. Hvor det var, var ikke så nøye.
Tilfeldigvis blei det Kvinnherad, og en fem års åremålsstilling som rådgiver i Bergensmeieriet. Etter fem år fikk han jobb som rådgiver i den nyoppretta Sunnhordland forsøksring.
– Vi ville bli i Kvinnherad, men innrømmer at jeg måtte bli vant med fjellene, for å bli glad i fjellene.
Bart smiler bredt. Det var en tilvenning i starten. Nå er fjellene en grunn til å bli boende.
Etter seks år som rådgiver fikk Bart en kollega, Einar Tvedt. I 28 år delte de to kontor, før Einar gikk av med pensjon.
– Einar har betydd mye for meg, både jobbmessig og på det personlige plan, understreker Bart.
– Det kan du gjerne skrive, altså, legger han til, og setter øynene på blokka, ser om jeg noterer.
Lidenskap for melkekyr og grovfôr
– Grovfôr er grunnleggende. Om en har mer enn nok, må en satse på kvalitet. Om en ikke har nok, hva da?
– Mest mulig avling så billig som mulig. Det er det det handler om.
Bart spør, og svarer. Samtalen sklir over på fag.
– All rådgiving må komme til et sluttsvar i kroner og øre. Økonomi er pluss og minus. Jeg, med min enkle hjerne, er opptatt av å holde det enkelt. Det var Albert Einstein også, sammenligner han, og humrer fornøyd.
Kroppen har flytta seg fra den bakoverlente stillinga, til helt fremst på stolen. Kroppsspråket understreker viktige poeng.
Motivert av utfordringer
– Jeg vil være med å utvikle nye ting, enkle verktøy, jobbe med økonomiske problemstillinger. Men hadde ikke holdt ut lenge uten frihet og fleksibilitet i jobben. Det har jeg fått.
– Jeg blir motivert av nyutdanna unge, i starten av karrieren. Faglig sett, vet de mest. Jeg blir inspirert av unge bønder som satser, og innrømmer at jeg har sans for mentaliteten på Jæren; «Ka søren, her må vi få til noe, altså». De har mot og vilje, og er ikke redd for å satse.
– Jeg vil være med å forbedre og øke matproduksjonen. Alt er levende organismer, et eneste stort samspill. Jeg blir fascinert av det jeg forstår, og enda mer av det jeg ikke forstår. Dyktige bønder lærer meg like mye som fagtidsskrifter. Læring er det de forteller, og det de spør om. Det de forteller må jeg huske, det de spør om må jeg finne ut av.
Kloden klarer seg fint uten folk
– Matproduksjon er det viktigste vi kan drive med. Det skulle vært forbudt å kaste mat. Datostempling er den årsaken til sløsing. Ost, for eksempel, burde vært datostempla med «beste etter».
Bart er interessert i internasjonale spørsmål og står på venstresida politisk.
– Internasjonalt styrer kapitalen og kapitalkreftene. Kampen står om fordeling, og muligheten til å bestemme sin egen skjebne.
Førerløse små maskiner
– På starten av 80-tallet var jorda for sur. På slutten av 80-tallet var tema utnytting av husdyrgjødsla og store gjødsellager. 90-tallet satte gjødsling og jordprøver i system. Jordkultur og jordpakking blir framtidas utfordring. Jeg tror vi får mindre maskiner uten sjåfører. Det som vil koste, er programvaren, ikke maskinene. Nå er fjøset automatisert, det kommer til å skje på jordene også, spår rådgiveren.
Bart har gode kontakter med fagmiljøene innenfor melk i Nederland, blant annet landbruksuniversitetet i Wageningen, rangert som et av verdens beste. Stor husdyrproduksjon på lite areal er en stor miljøutfordring. Det skaper grobunn for interessante løsninger som kan gi både økonomisk og miljømessig gevinst.
– Selv om norsk husdyrproduksjon generelt ikke har store miljøproblem, har også vi husdyrtette områder, for eksempel Jæren. Det er interessant å ha kontakt med fagmiljøer i andre land, som har «jærske» tilstander. Derfor vil jeg reise til Nederland, Danmark og andre land. Og andre land skal reise til oss. Alle tjener på å lære av hverandre, sier Bart.
Snart pensjonist
Han kan ta fri fra jobb, men entusiasmen og nyskjerrigheten tar aldri ferie.
– Som pensjonist skal jeg lese mer bøker, og bruke enda mer tid i naturen, særlig i fjellet, til alle årstider. Mer tid til familien, barn, barnebarn og venner, og Marit og jeg skal reise mer. Korte turer, og lange turer ut i verden, drømmer rådgiveren.
– Vi må skape trivsel. Det gjør meg ingenting å dumme meg ut, vi må ha det litt gøy også. Men vi må tørre å se hverandre i øynene av og til, sier Bart van Gool.
Bart van Gool bur på Seimsfoss i Kvinnherad, sammen med kona Marit. De har to barn, Eirin og Vidar, tre barnebarn og ett bonus-barnebarn.
Bart har vært ansatt som rådgiver i Forsøksringen/Norsk Landbruksrådgivning, Hordaland, i 36 år.
En annen side av entusiasten Bart.
– Til ettertanke, i fjellet i sol over tåke i en mer filosofisk tilstand. Sånne turopplevelser liker jeg, kommenterer Bart.
(Foto: privat)
