![](https://www.bondevennen.no/wp-content/uploads/2018/04/Afrika_0352.jpg)
Sparegruppe: Dette er ei sparegruppe, der også menn er med. Dei er femti medlemmer i gruppa som møtest jamleg. Kvar gong betaler dei alle inn ein førehandsbestemt sum, og kvar sin gong får dei med seg heile den innsamla summen heim til å gjere høvelege investeringar. Foto: Terje Øen
Rogalandsbøndenes sitt arbeid i Kamerun held fram. No skal prosjektet snart flytte til ein ny stad i landet.
Jane Brit Sande
Rogalandsgarden vart etablert i Meng i 1962, og fungerte som eit jordbrukssenter med rettleiing og skuledrift. I februar i år var ein delegasjon frå Norge på besøk i Kamerun for å sjå kva som var skjedd sidan førre besøk for tre år sidan.
Ny infrastruktur
I 2007 starta Rogalandsgarden sitt arbeid i Sambolabo, nord i Kamerun, nær grensa til Nigeria. Dette er den femte staden i Karmerun prosjektet har sitt virke. Ulandsutvalet, med representantar frå Bondelaget, Bygdekvinnelaget og 4H i Rogaland, driftar prosjektet.
– Prosjektet er same stad i 12 til 15 år, seier Terje Øen, leiar i U-landsutvalet.
– Dei neste to åra trappar me ned i Sambolabo.
Øen har vore med i Rogalandsgarden sidan før starten i området.
– Det har skjedd mykje sidan me først kom til området. Det var eit isolert område, utan infrastruktur. Først no, 10 år seinare, tar landbruket i området seg skikkeleg opp. Lokalbefolkninga dyrkar sukkerrør og kokebananer som bli selt på marknaden. Dette kunne dei ikkje tidlegare, då dei var isolert utan bruer over elvene, seier Øen.
![](https://www.bondevennen.no/wp-content/uploads/2018/04/Afrika_0251.jpg)
Vil fornya: Denne brua har innbyggarane i Sambolabo bygd sjølve. Den ønskjer dei å fornye, med hjelp av midlar frå Rogalandsgarden. Foto: Terje Øen
Viktig kvinnearbeid
Rogalandsgarden har to tilsette i Kamerun. Iya Paul arbeider med landsbyutvikling, og Asta Pauline arbeider med kvinneretta bistand. Dei er viktige brikker for Rogalandsgarden. I Sambolabo er det bygd brønnar og bruer, og fleire landsbyar blir mobilisert for å få dette til. Det blir også danna forskjellige grupper, spesielt blant kvinner og ungdom, med vekt på motivering, organisering og mobilisering av lokale ressursar. Kvinnearbeidet er viktig for prosjektet.
– Det er så flott å sjå resultat av haldningsendrande arbeid, seier Øen, og viser til kvinnearbeidet.
– Då prosjektet først kom til Sambolabo, var kvinnene isolert bak murane i landsbyen. No er fleirtalet av kvinnene med i sparegrupper, og me ser at små næringsaktørar tek seg opp.
Lenge har koranskule vore einaste skulegang jentene fekk. Dette har endra seg.
– Utdannar du ei kvinne, utdannar du ein heil generasjon. Me satsar på kunnskapsformidling i kvinnegruppene, og me ser ei auke i talet på jenter som får gå på skule og vidare på ungdomsskule, seier Øen.
Arbeidet vidare
U-landsutvalet kartlegg no neste prosjektet for Rogalandsgarden.
– Me har ikkje konkludert kvar vegen går, men me ser at mykje fortsatt er ugjort i området. U-landsutvalet tenker at prosjektet vil bevege seg sørover, mot Galim, seier Øen.
Kompetanseoverføring innan jordbruk samt landsbyutvikling er områder utvalet vil satse på.
– Prosjektet er brukarstyrt, så befolkninga er med og bestemmer kva som skal prioriterast. U-landsutvalet vil tilrå å prioritere reint drikkevatn, då dette gir raske og gode resultat på folkehelsa. Vår erfaring frå Sambolabo, er at det er behov for opplæring i rekning blant kvinnene. På koranskulen har dei lært å lese og skrive arabisk, men dei får problem når sparesummane skal summerast, seier Øen.