Fra pressekonferansen etter avtaleinngåelsen. F.v Lars Petter Bartnes, Jon Georg Dale og Leif Forsell. Foto: Norges Bondelag
Etter at Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene lørdag 14. mai forhandlet Norges Bondelag og Staten videre og kom fram til endelig avtale søndag 15. mai.
– Vi er opptatt av å sikre mangfoldet i norsk landbruk. Årets avtale bringer oss ikke helt i mål, men vi har fått regjeringa med på å jevne ut inntektsmulighetene mellom for eksempel små og store melkebruk. Det betyr i praksis at vi har klart å bremse opp den ensrettinga regjeringa så langt har stått for, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, i en pressemelding.
Norges Bondelag har forhandla seg fram til ei total ramme på 350 millioner kroner. For bøndene innebærer dette en mulighet til å øke inntektene med 10.700 kroner pr. årsverk i 2017. Det er 5.900 kroner mer enn hva staten tilbød. Budsjettoverføringene økes med 100 millioner kroner, som er 170 millioner mer enn i statens tilbud. Bondelaget har fått gjennomslag for å styrke kornproduksjon, storfekjøtt og klimatiltak, heter det i pressemeldinga fra Bondelaget.
– Budsjettmidlene vi har forhandla fram bruker vi på tiltak som særlig kommer de små og mellomstore gårdsbrukene til gode, sier Bartnes på Bondelagets hjemmeside.
Fortsatt lys i mange fjøs
I tillegg til å øke rammen for oppgjøret har regjeringa og landbruket gått inn for å utsette kravet om løsdriftsfjøs for storfe fra 2024 til 2034.
-Framtidens melkeproduksjon vil skje i løsdriftsfjøs. 70 prosent av melkebøndene driver imidlertid fortsatt i båsfjøs, hovedsakelig på små og mellomstore gårder. Ved å forlenge overgangsfasen unngår vi mange nedleggelser fram mot 2024. Omtrent 6500 bønder får nå bedre tid til å investere i ei framtid i norsk matproduksjon. Kravene til beiting, lufting og mosjon vil endres for de båsfjøsene som skal drives videre etter 2024, sier Lars Petter Bartnes på hjemmesiden til Norges Bondelag.
