Nødvendige: Vi må ha drøvtyggere for å utnytte gressressursene i Norge, mener Hedstein. Illustrasjonsfoto
– Debatten om kombikua versus ammekua er hverken produktiv eller nyttig, sier Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke.
Jane Brit Sande
I kjøtt- og klimadebatten blir ammekua satt i skyggen av kombikua. Dette hevdet redaktør Bondevennen Bothild Å. Nordsletten i en kommentar 8. februar. Ola Hedstein mener dette ikke helt stemmer.
– Men det er riktig at det er viet mer oppmerksomhet til kombikua NRF, enn både ammeku, sau og geit, sier han.
Hedstein mener det er uinteressant og uproduktivt å ha en debatt som setter de norske drøvtyggerne opp mot hverandre.
– Disse ulike drøvtyggerne er verktøy som utfyller hverandre godt når gressressurser i Norge skal omdannes til mat. De er rett og slett en viktig forlengelse av fotosyntesen og bidrar til at det uspiselige blir viktige næringsstoffer for folk, sier Hedstein.
Feil klimadiagnose
Rødt kjøtt er blitt et midtpunkt i klimadebatten. Hedstein mener dette er basert på feil premisser.
Ola Hedstein
– Det begås en klassisk feil ved at det stilles en global diagnose, og påpekes svakgeter ved det internasjonale landbruket, og dernest overfører dette automatisk til norske forhold. Utfordringene på globalt nivå er annerledes enn de vi har i Norge. Det er riktig og nødvendig å stille spørsmål ved internasjonalt landbruk og matproduksjon. Det pågår utvilsomt en svekkelse av biologisk mangfold, overdreven medisinbruk, avskoging, forurensing av grunnvann og sløsing med næringsstoffer. Men dette er problemer som ikke preger norsk landbruk – heller tvert om. Vi importerer noe fôrproteiner, men dette er marginalt i internasjonal kontekst, sier han.
Hedstein mener klimadiagnosen i Norge blir feil, og skaper forvirring både i og utenfor landbruket.
– Det gjøres til en sannhet at rødt kjøtt og drøvtyggere er et problem. Men drøvtyggerne er avgjørende for å produsere mat på et marginalt ressursgrunnlag, slik som i Norge og i resten av Skandinavia. De ressursene vi har i Norge, må vi bruke bedre. Gress er en av våre største ressurser, og for å utnytte den, må vi ha drøvtyggerne. Vi har også tilgang på ubegrenset med godt og rent vann, sier Hedstein
Han viser til den kontroversielle EATLancet- rapporten.
– Dr. Johan Rockström, som var med og utarbeidet rapporten, sier at det i Skandinavia er viktig og riktig å bruke drøvtyggere. Her er det marginale ressurser, god tilgang på vann, ekstremt god dyre- og plantehelse, og kontroll på bruk av medisiner. Dette er i tur avgjørende for god folkehelse.
Import et større problem
Hedstein ønsker å dreie debatten over på de problematiske sidene ved import. Han mener import er årsaken til overproduksjon og at kortsiktige analyser og behov i for stor grad styrer utviklingen.
– Problemet er altså ikke produksjonen av kjøtt i Norge. Her har vi gode forutsetninger til å produsere kjøtt på en bærekraftig måte med et lavt klimaavtrykk. Problemet er at vi importerer for mye rødt kjøtt, en vare vi absolutt ikke bør importere, av hensyn til klima, medisinbruk, press på naturressursene og vannressurser. Norge er et rikt, lite land, med god betalingsvilje. Det gjør oss attraktive for det internasjonale eksportmarkedet.
Hedstein er ikke imponert av myndighetenes posisjon i debatten.
– Det er større oppmerksomhet rundt matproduksjon enn tidligere, men det er fortsatt for lite. Politikerne slipper for billig unna. De sier at nasjonal matproduksjon er viktig, men arbeider systematisk med å inngå handelsavtaler som setter norsk landbruk under press. Et aktuelt eksempel er Mercosur-forhandlingene, der det forhandles om en frihandelsavtale med land i Sør-Amerika. Det eneste vi kan tilby dem, er vårt landbruks- og matmarked. Tollvernet er ment for å styrke konkurransekraften til våre landbruksprodukter, men det uthules stadig sterkere gjennom nye handelsavtaler. Både kombikua, ammekua og sauen må konkurrere på pris med kjøtt fra land som har en mindre bærekraftig matproduksjon, Hedstein.
