Noe på gang: Sammen med kollegaer i Rogaland investerte bønder på Agder mest i 2016. Her fra fjøset til Astri og Tore Mikalsen på Lista.
Sørlandssamlinga bobla over av positive vyer for landbruket, samtidig ser bondelagsledere behov for bedre rammebetingelser.
Jofrid Åsland
NIBIO sine driftsgranskinger viser at bønder i Agder og Rogaland investerte mest i landet i 2016. Lederne i bondelaga kan bekrefte at stemninga i bransjen er stigende.
– Jeg merker stor optimisme blant bøndene, særlig når det gjelder gressbaserte produksjoner, sier Knut Erik Ulltveit, leder i Aust-Agder Bondelag, til Bondevennen under Sørlandssamlinga 12.-13. januar.
Han tror generasjonsskifte og smitteeffekt er noen av suksessfaktorene.
– Når en bonde klemmer til og satser på landbruket, våger flere å ta steget inn i næringa. Jeg ser at de unge som overtar gårdene er opptatt av å ha produksjon på gården.
(Saken fortsetter under bildene.)
Endelig bonde: Frank Sigvaldsen (31) har leita etter gårdsbruk i mange år. Nå er endelig drømmen blitt virkelighet.
Trenger rammer: – Vi må ha bedre rammebetingelser over jordbruksforhandlingene og tilskuddsordningene, sier Knut Erik Ulltveit, leder i Aust-Agder Bondelag.
På vent: – Det er fortsatt mange bønder som venter med å investere i gården. Mange har mindre bruk, og føler at det ikke er plass til dem i næringen, sier Tor Erik Leland, leder i Vest-Agder Bondelag. Arkivfoto.
Rammene avgjør
Men rammene rundt landbruket kan true unge satsende bønder.
– Vi må ha bedre rammebetingelser over jordbruksforhandlingene og tilskuddsordningene, sier Ulltveit.
Han får støtte av Tor Erik Leland, leder i Vest-Agder Bondelag.
– Det er fortsatt mange bønder som venter med å investere i gården. Mange har mindre bruk, og føler at det ikke er plass til dem i næringen. Dersom alle bruk under gjennomsnittet går ut, blir ikke Agder som før, sier Leland.
Han ser også rammebetingelsene som den avgjørende faktoren i fortellingen om satsing på landbruket i sin region.
– Vi må få bedre rammebetingelser for de mindre bruka, og få dem opp og fram. De må ha mulighet til å investere i gården, og drifta må lønne seg, sier Leland.
I flere av bygdene i Vest-Agder er det bare én bonde igjen.
– Landbruket er skjørt, selv om næringen er langt mer optimistisk enn for noen år tilbake. Optimisme har smitteeffekt, sier lederen Leland.
Drømmen om landbruket
Frank Sigvaldsen (31) er en av de unge bøndene på Sørlandssamlinga. Han var med i arrangementkomiteen og leder et møte for unge bønder.
– Landbruket har alltid fascinert meg. Morfaren min hadde småbruk i Danmark. Det er kanskje der jeg har interessen fra, sier Sigvaldsen.
Han er nemlig ikke oppvokst på gård, og har tenkt litt annerledes for å få tak i en.
– Det er svært vanskelig å få tak i en gård på det frie markedet som ung. Jeg har vært på jakt i mange år. Nå har jeg fått kjøpt 1 000 daa skog av Froland kommune, og fikk konsesjon i slutten av september, sier Sigvaldsen.
Han skal rydde 200 daa beite og bygge ammekufjøs og bolighus, for å oppfylle gårdsdrømmen sin.
– Jeg var kommet dit at enten måtte jeg tenke nytt, eller kutte ut drømmen om å skaffe meg gård, sa den unge bonden.
Målet er å bygge seg opp med 25 ammekyr. Sigvaldsen håper ammeku kan forbli en forutsigbar næring uten store svingninger i årene framover.
– Er du redd for overproduksjon av storfekjøtt?
– Nei, jeg tror ikke de blir overproduksjon. Det tar så pass lang tid å produsere kjøtt fra ammeku. Jeg er foreløpig ikke bekymra. Men vi må passe oss, det er mange som investerer, sier Sigvaldsen.
Stort lønner seg
– Jeg vil si det er en positiv trend i landbruket. Det er mange i Agder som satser på gården og investerer, sier Tore Haugum, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Samtidig ser han at næringa har blitt veldig profesjonell på både drift og markedsføring.
– Folket ser at det har en verdi å produsere maten i Norge, sa Haugum.
Landbruksdirektøren mener utfordringen for bøndene i Agder er politisk stimulering til større bruk.
– Dagens politikk gjør at det lønner seg å drive stadig større, men det er begrenset hvor langt landbruket kan dreie den veien. Agder er kommet langt. Landskapet med mange små teiger begrenser hvor store bruka kan bli, sier han.
Jon-Olav Strand er fylkesvaraordfører i Aust-Agder, og er enig med Haugum – det svinger av landbruket i Agder for tiden.
– Landbruket er ryggraden i distriktet. Det er nødvendig med stabile ordninger for investering, ellers tør ikke folk å satse. I politikken merker jeg større interesse for grønn sektor, sier Strand.
Da Sveinung Hovstad, direktør i Innovasjon Norge Agder, holdt sitt innlegg under Sørlandssamlinga, kom han med en klar oppfordring til bøndene:
– Nå er det grei tilgang på midler, og vi er veldig interesserte i å se på prosjektene deres.
